Sensorveiledning STV2250 H21

Sensorveiledning for eksamen, STV2250 – Internasjonal miljø- og ressurspolitikk

Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo

Høsten 2021

Om årets eksamen

Følgende generelle informasjon er sakset fra http://www.uio.no/studier/emner/sv/statsvitenskap/STV2250/index.html#exam

3-timers skoleeksamen og semesteroppgave

Semesteroppgaven skal:

• ha et omfang på maksimalt 3500 ord.
• følge retningslinjene for formelle krav til innlevering av oppgaver.

Skoleeksamen teller mer enn semesteroppgaven. Det gis én samlet karakter. Du må bestå begge eksamensdeler i samme semester.

Du må ha bestått de obligatoriske aktivitetene for å kunne ta eksamen.

Skoleeksamen utføres i det digitale eksamenssystemet Inspera. Les mer om digital skoleeksamen.

Semesteroppgaven leveres i Inspera.

------------------------

Særegent for årets eksamen er at pga. koronasituasjonen er også skoleeksamen avviklet som hjemmeeksamen – men studentene har stadig kun 3 timer til rådighet på denne delen.

Skoleeksamen – 3 timer

Besvar både del I og del II. Del I teller 60 % av skoleeksamen, del II teller 40 %.

Del I (60 %) 
Besvar én (1) av oppgavene nedenfor:

1. Parisavtalen fra 2015 søker å løse klimaproblemet gjennom normbygging, uten å restrukturere medlemslandenes begrensete insentiver til å redusere utslippene. Drøft kort i hvilken grad denne tilnærmingsmåten samsvarer med anbefalingene fra henholdsvis håndhevingsskolen og administrasjonsskolen. Forklar deretter hvordan nye miljønormer kan bygges. Diskuter til slutt noen mekanismer som kan bidra til å styrke miljøavtaler over tid.

Sensorveiledning: Oppgaven består av tre deler, hvorav den første er knyttet til klima, mens de to siste er mer generelle. Under første del bør kandidatene kunne påpeke at Parisavtalens design ligger klart nærmere administrasjonsskolens anbefalinger enn håndhevingsskolens. De beste kandidatene vil også redegjøre for viktige forskjeller mellom de to skolene (særlig med hensyn til forholdet mellom normer og egeninteresse, hva som forklarer manglende etterlevelse og hvilken rolle håndheving kan spille i avtaler med dype forpliktelser).

Under andre del vil mange trolig nevne de ulike trinnene i normers livssyklus og kanskje fremlegge grunner til at normen om at hval er spesielle dyr ifølge Bailey aldri har nådd kaskade-stadiet. De beste kandidatene vil muligens også påpeke noen teknikker for å utvikle nye normer (stikkord: initiere diskursiv endring fra «kostnader og gevinster» til «rett og galt», definere og fremme norm-relaterte identiteter, mobilisere stolthet og skamfølelse, samt finne/skape nye fora hvor veto-spillere kan marginaliseres og norm-ledere belønnes).

Under del 3 vil det være nærliggende å trekke frem i hvert fall noen av de mekanismene som nevnes i Young (2016):

• Tillate CoP/MoP å styrke eksisterende bestemmelser uten krav om ratifikasjon i medlemslandene
• Skrittvis forby stadig flere kjemikalier/giftige substanser
• Legge til stadig flere protokoller under en rammekonvensjon
• Sette og gradvis senke kvoter for fangst av levende ressurser
• Sette og gradvis styrke utslippsmål
• Innføre og øke finansiell støtte til parter med begrenset kapasitet

2. Hvilke motiver kan produsenter ha for å slutte seg til frivillige, ikke-statlige ordninger for miljøsertifisering? Drøft ulike motiver og besvar gjerne oppgaven med utgangspunkt i ikke-statlige sertifiseringsordninger for skogbruk og fiskerier.

Sensorveiledning: Hovedkilder på pensum er Gulbrandsen 2018 og 2014.

• Et naturlig utgangspunkt for en god besvarelse er produsenters (bedrifters) profittmotiv: Bedrifter vil bli med på frivillige sertifiseringsordninger for å øke sine markedsandeler eller få en «prisgevinst» for å selge miljømerkede produkter.
• Produsenter/bedrifter vil ofte bli presset eller overtalt av miljøorganisasjoner (NGOer) til å bli med på sertifiseringsordninger. Presset kan være direkte mot produsentleddet, men det er vanligere at presset går indirekte fra miljøorganisasjoner via forhandlerleddet til produsentene. Eksempler kan være aksjoner mot f.eks. møbelprodusenter og store varehus (f.eks. Ikea, Walmart, Home Depot) for å få dem til å selge treprodukter sertifisert av FSC (Forest Stewardship Council) eller mot supermarkeder for å få dem til å selge fisk/fiskeprodukter sertifisert av MSC (Marine Stewardship Council). Forhandlerne vil så stille krav til sine leverandører og produsenter om å dokumentere bærekraft, f.eks. gjennom å sertifisere sine produkter.
• Gode besvarelser vil påpekte at produsenter også kan være motivert av ønsket om å framstå eller opptre som ansvarlige og bærekraftige. Dette kan henge sammen med profittmotivet, men kan også være uavhengig av produsentens økonomiske nytte-kostvurderinger.
• Meget gode besvarelser kan også diskutere individuelle versus kollektive motiver for å bli med i sertifiseringsordninger. Individuelle motiver hos produsentene kan være å få markedsfortrinn foran konkurrentene, oppnå fordeler med å være først ute (first-mover advantages) og øke markedsandeler ved å ta ansvar for miljøet og bærekraftig produksjon. Kollektive motiver hos produsentene kan være ønsket om å bedre troverdigheten og omdømmet til næringen, demonstrere at næringen er bærekraftig, og oppnå fordeler i forhold til konkurrerende næringer (f.eks. øke bruken av sertifiserte trevarer i bygg i konkurransen mot sement og stål, ELLER vise/demonstrere at (all) torsk fra Norge er bærekraftig forvaltet fordi den selges med MSC-merket i fiskedisken eller frysedisken).
• Meget gode besvarelser kan også nevne at produsenter/bedrifter kan ta initiativet til å opprette «næringsvennlige» sertifiseringsordninger med slappere miljøkrav enn ordninger som er opprettet etter støttet av miljøorganisasjonene. Et eksempel er hvordan skognæringens interesseorganisasjoner i flere land samarbeidet om å opprette ordningen PEFC (Programme for the Endorsement of Forest Certification schemes) for å lage et mer næringsvennlig alternativ til FSC, som var opprettet etter initiativ av WWF og andre NGOer.

Del II (40 %) 
Besvar tre (3) av oppgavene nedenfor:

1. Redegjør kort for forskjellene mellom den private styringen av oljeressurser vi finner i USA og deler av Alberta, og det offentlige styringsregimet vi finner i bl.a. Norge. Diskuter kort om denne forskjellen kan ha betydning for utvinningstakten.

Sensorveiledning: Som vanlig er det graden av presisjon, forståelse og selvstendighet som skiller jevnt gode fra meget gode til fremragende besvarelser. Her er noen sentrale momenter fra pensum og forelesning:

(1) Privat styringsregime: I USA og deler av Alberta, Canada, står enhver landeier fritt til å utforske egen grunn med hensyn til forekomst av oljeressurser. Siden tilstøtende eiendommer kan komme til å bore i samme reservoar, har man i USA lagt til grunn den såkalte ‘rule-of-capture’, som innebærer at den som først får opp olje fra sin eiendom blir oljens eier, uavhengig av under hvilken eiendom selve reservoaret befinner seg. Statens rolle er i all hovedsak å skattlegge eventuell superprofitt (profitt utover normal avkastning).

(2) Offentlig styringsregime (de fleste andre land): Enhver grunneier må ha tillatelse fra staten (lisens) for å utforske og eventuelt produsere olje fra egen grunn med hensyn til forekomst av oljeressurser Staten krever som oftest inn en avgift for å gi en slik tillatelse. Staten skattlegger selskapenes avkastning og kan innføre andre avgifter, som f.eks. den norske CO2-avgiften. Ofte nasjonaliserer staten hele eller deler av oljevirksomheten.

(3) Utvinningstakten: Siden det private system i realiteten gir en fri investeringsadgang i landets oljeressurser, vil disse bestemmes av lønnsomheten alene, eller eventuelt individuelle landeieres ønsker, siden landeieren og/eller det produserende selskapet selv velger omfang og tempo i utvinningen. I et offentlig system kan staten styre aktivitetsnivået særlig gjennom tempoet i tildeling av lisenser. Med en betydelig grad av nasjonalisering kan også den operative fasen styres. Staten vil ofte ha andre interesser knyttet til oljevirksomheten ved siden av den kommersielle avkastningen. I små økonomier kan en omfattende oljenæring f.eks. skape lønns- og prispress i hele økonomien.

2. Forklar hvorfor Elinor Ostroms prinsipper for forvaltning av knappe fellesgoder ikke er egnet til å løse globale miljøproblemer.

Sensorveiledning: Pensumsdekningen er dels Jagers mfl og dels Stevenson. Jevnt gode besvarelser vil få fram at Ostroms prinsipper for å håndtere sosiale dilemma-situasjoner (kollektive handlingsproblemer) er basert på studier av lokale forvaltningsprosesser og knytter an til betingelser som i liten grad er til stede i global miljøpolitikk: relativt få aktører, samhørighet, der «felles fortid og forventninger om en felles framtid» (Ostrom, sitert i Stevenson) styrker relasjoner av gjensidighet og tillit. Det er ikke noe krav for en toppkarakter at alle Ostroms betingelser nevnes – dette er jo en kortsvaroppgave – men meget gode til fremragende besvarelser vil nok knytte an til noen av dem. Merk at forelesningen ble holdt på engelsk, så norske betegnelser kan godt avvike fra dem brukt her – lysarkenes stikkord gis i parentes: (1) Klare grenser for allmenningen og hvem som kan delta i utnyttelsen av den (group boundaries); (2) Lokalt tilpassede regler, samsvar mellom nytte og kostnader for den enkelte deltaker (rules match local needs); (3) Deltagerne må kunne påvirke og endre reglene (participation in decision making); (4) Lokale regler må være respektert av overordnede myndigheter (respected rights); (5) Overvåking av allmenningen (monitoring); (6) Graderte sanksjoner ut fra regelbruddets alvorlighetsgrad (graduated sanctions); (7) Lavterskel-arenaer for konfliktløsning (conflict resolution); (8) Lokale regler innvevd i hierarkisk ansvarsstruktur hvis omfang samsvarer med styrken i økosystemiske forbindelser (nested tiers of responsibilities).

3. Hvordan kan begrepet «strategisk inkonsistens» (eng. strategic inconsistency) kaste lys over Norges bidrag til etableringen av North Atlantic Marine Mammal Commission (NAMMCO)?

Sensorveiledning: Begrepet er forklart av Raustiala og Victor som det å bevisst etablere en regel eller en institusjon med sikte på å undergrave en eksisterende regel eller institusjon. Deres kasus var USAs arbeid for å etablere internasjonale regler om opphavsrett til plantegenetiske nyvinninger gjennom TRIPS-avtalen – hvis underliggende norm avvek fra dem knyttet til matsikkerhet (under FAO) og opphavslandsrettigheter (under CBD, Biomangfoldkonvensjonen). Etableringen av NAMMCO, behandlet av Bailey, skapte en internasjonal arena for koordinering av forskning og normbygging omkring havpattedyr i Nord-Atlanteren som var ment å supplere eller konkurrere med Hvalfangstkommisjonen og dens moratorium på kommersiell hvalfangst.

4. Beskriv og gi eksempler på hver av de fire typene av økosystemtjenester man gjerne skiller mellom, f. eks. i Millennium Ecoystem Assessment. Diskuter kort hvordan kartlegging og verdsetting av slike økosystemtjenester kan påvirke internasjonal miljø- og ressurspolitikk.

Sensorveiledning: Pensumsdekningen er Steffen mfl; Millennium Ecosystem Analysis strukturerte undersøkelsen rundt fire typer økosystemtjenester:

• Forsyningstjenester (naturressurser)
• Støttetjenester (eks fotosyntesen, havpumpene, genetisk mangfold)
• Reguleringstjenester (eks karbonsyklus, flomdemping)
• Kulturtjenester (eks livsbetingelser, rekreasjon)

Forelesningen har påpekt økonomisme-faren (dvs. ensidig vektlegging av det som lar seg kalkulere økonomisk) som ligger i slik prissetting men vektlagt at de tre sistnevnte tjenestetypene kan ha politisk mobiliseringseffekt ved å synliggjøre gevinster av miljøinnsats (og kostnader ved det motsatte) som er mindre åpenbare enn dem som knytter seg til forsyningstjenester.

Semesteroppgaven – generisk sensorveiledning

Studentene har fått seminarundervisning over 5 dobbelttimer. Ut fra en liste med forslag til temaer og oppspill til forskningsspørsmål, har de selv formulert tittel og problemstilling. De har presentert et utkast for gruppen og fått muntlige og skriftlige tilbakemeldinger fra medstudenter og seminarleder. Minst én gang har de vært førstekommentator på en medstudents utkast, støttet av en kommentator-mal med punkter som er nær identiske med dem under. Punktene henspiller på elementer i besvarelsen, strukturen kan gjerne være annerledes

• Er forskningsspørsmålet klart, presist og håndterlig innenfor tidsrammen? Framgår det tydelig hva som skal beskrives, forklares eller vurderes?
• Framkommer spørsmålets faglige og/eller samfunnsmessige relevans?
  •  

• Framgår det tydelig hvordan svaret på spørsmålet er underbygget?
• Er sentrale begreper presist forklart – og konsistent brukt?
• Er eventuelle hypoteser godt begrunnet – enten gjennom litteratur eller ved å vise hvordan forklaringsfaktorer kan påvirke utfallet?
• Identifiseres alternative forklaringer?

• Er kvaliteten på kildematerialet vurdert?
  •  

• Er drøftingen systematisk og gjennomsiktig med gode koplinger mellom spørsmål, analyseramme og kildemateriale?

• Er de sentrale funnene godt belagt?
• Er drøftingen balansert – kommer også det som kunne tale mot konklusjonen, klart fram?
  •  

• Gir den et klart svar på spørsmålet og begrunnelsen for svaret?
• Peker den på eventuelle implikasjoner for fagdebatten eller samfunnsspørsmålet som gjorde spørsmålet relevant?

Struktur og presentasjon

• Er det god balanse og sammenheng mellom innledning, analyseramme, drøfting og konklusjon?
• Er språket klart og følger andre normer for akademisk språkbruk?
• Oppfyller oppgaven de formelle kravene (herunder kildebruk)?

Svarene på punktene over gir grunnlag for karakteren ut fra følgende anbefalte normer: