(Jan E. 21.10.2020)
STV 2400 H20
Ordinær eksamen
Ved sensur skal del I telle 40% og del II 60%. Sensor skal legge til grunn at studentene har mulighet til å lese i pensum under eksamen. Dermed skal sensuren legge vekt på god forståelse og moden og relevant drøfting, og legge mindre vekt på ren reproduksjon av lærebokstoffet.
Del I
Besvar tre (3) av følgende spørsmål:
- Hvilke to dimensjoner la Wilson til grunn for sin klassifisering av offentlig politikk? Gi korte illustrasjoner fra aktuell norsk politikk av de fire typene av politikk i Wilsons modell.
Wilson klassifiserte offentlig politikk etter om nytten og kostnadene av offentlig politikk var spredt utover i samfunnet, eller konsentrert mot spesielle grupper. Dette er grunnlaget for å skille mellom interessegruppepolitikk, klientelistisk politikk, entreprenøravhengig politikk og majoritetspolitikk.
- Hvem påsto at politikkens innhold definerer de politiske prosessene, og hva betyr denne påstanden?
Dette er Lowis påstand om at «policy determines politics», som betyr at egenskaper ved den offentlige politikken antas å påvirke det politiske spillet forut for vedtak. Studenten bør få frem at politikk kan være mer eller mindre konfliktfylt, fordi sannsynligheten for tvangsbruk og målgruppen for slik tvang varierer. Studenter som også kan gjøre rede for Lowis fire typer av offentlig politikk bør krediteres for dette.
- Hva har gruppepolitikk og markedsøkonomi til felles?
Innenfor gruppepolitikk antas det at gjeldende politikk er utfallet av en fri konkurranse mellom spontant organiserte grupper som kjemper mot hverandre i hver enkelt sak. Dermed er det en parallell mellom gruppepolitikken og prisdannelsen i et fritt marked.
- Hva menes med at et politisk virkemiddel kan baseres på tvang, insentiver eller kapasitet?
Schneider og Ingrams modell for virkemiddelbruk tilsier at et virkemiddel kan påvirke ønsket atferd hos målgruppen gjennom tvang, positive eller negative insentiver eller ved å gi dem kapasitet til å utføre en ønsket type atferd.
- Hvordan kan egenskaper ved politikken påvirke måten politikken iverksettes på?
Dette er Matland, s. 196. Politikk kan være mer eller mindre tvetydig og konfliktpreget, noe som gir opphav til administrativ, politisk, eksperimentell og symbolsk iverksetting. Studenten bør få frem klart både de fire formene for iverksetting og de to egenskapene som ligger til grunn.
Del II
Besvar én (1) av følgende essayoppgaver:
- Noen vil hevde at offentlige myndigheter først og fremst er opprettet for å skaffe til veie kollektive goder. Drøft denne påstanden, og få frem hva som skiller kollektive goder fra andre goder. Illustrer med aktuelle eksempler fra politikk og samfunnsliv.
Læreboka bruker en god del plass på å drøfte kollektive goder, ikke minst at markedet ikke kan fremskaffe goder som er ikke-rivaliserende og ikke ekskluderbare, slik som gatelys eller forsvar. En god besvarelse bær være meget presis på alle de fire godene (private goder, kollektive goder, fellesressurser (‘commons’) og naturlige monopoler. Studentene bør kunne illustrere, og drøfte hvor mye staten må/bør/kan engasjere seg i fremskaffelsen av dem.
- Hva er «politiske undersystemer» og hvilken plass har de i det politiske systemet? Presenter noen modeller for politiske undersystemer, og gi et eksempel på et politisk undersystem i Norge. Drøft hvordan politiske undersystemer kan påvirke mulighetene for brå og omfattende politisk endring.
Vi presenterer flere slike modeller i læreboka, inkludert segmentert stat, politiske fellesskap (policy communities), gruppebaserte sub-myndigheter (group-based sub-government) og saksnettverk (issue networks). Politiske undersystemer kommer inn flere steder i boka, men oppgaven dreier seg særlig om politiske beslutninger og teorien om punktert ekvlibrium. Her er hovedresonnementet at politiske saker vanligvis befinner seg i sub-systemene, og at aktørene i disse systemene har en tendens til å forsvare gjeldende politikk. Dette skyldes felles interesser, felles problemforståelse, verdensbilde og lignende. For å få til brå endring må sakene løftes opp på riksnivå, hvor det bare er plass til få saker av gangen (flaskehals for oppmerksomheten, bottleneck of attention) og i teorien fremheves betydningen av å få et konkurrerende politisk bilde til å ta av/gå viralt.
- Hva menes det med at politikk kan være «evidensbasert»? Drøft forutsetningene for evidensbasert politikk på en kritisk måte, slik at du også får frem begrensninger og motforestillinger mot evidensbasert politikk. Illustrer drøftingen med eksempler fra norsk politikk.
Dette er fra kapittelet om evaluering. Evidens er foreliggende forskningsbasert kunnskap om et tema, som er samlet inn og systematisert for å brukes til politikkutvikling, men også til å veilede faglig praksis (for eksempel blant leger). Vi viser til prosedyrer og dokumentasjonskrav overfor kommuner og andre tjenesteytere, som skal sikre at evidens legges til grunn for praksis. Vi drøfter flere problemstillinger knyttet til bruk av evidens som grunnlag for politikkutforming. Politikk er verdibasert, og kan ikke alltid bestemmes av evidens. Politikkutforming kan ikke alltid følge de vanlige kravene til rasjonelle beslutninger. Kunnskap kan aldri være helt ut objektiv og politisk nøytral. Og siden innsamling av evidens tar lang tid, vil det kunne virke konserverende på politikken.