STV2400 2019
Del I
Besvar tre (3) av følgende spørsmål:
1: I følge de la Porte er det fire mekanismer for spredning av ny politikk. Hvilke er disse?
Ny politikk kan spres mellom land, stater eller kommuner gjennom parodiering/imitasjon, læring, konkurranse og tvang. Pluss for å bemerke at spredning gjennom konkurranse kan skje «negativt» (race to the bottom; kutte velferdstjenester for å unngå at klienter flytter til egen kommune, og «positivt» (for eksempel å gi gunstige ordninger for å tiltrekke investeringer til egen jurisdiksjon).
2: Hva er de tre årsakene til at et problem kommer opp på den politiske dagsorden, ifølge Kingdon?
Kingdon peker på indikatorer (nye tall rapporteres om status på noe i samfunnet, for eksempel økende barnefattigdom), focusing events (kriser, ulykker mv) og feedback om hvordan eksisterende «programmer» virker (enten organiserte rapporteringssystemer eller mer uformelt, for eksempel ved klagestrøm eller medieoppslag).
3: Gjør rede for en av typologiene for kommunesystemer beskrevet hos Heinelt og Hlepas (2006).
Flere viktige typologier inngår. Page & Goldsmith, for eksempel, og Hesse & Sharpe; de to er gjennomgått på forelesning. Det spiller ikke ingen rolle hvilken de beskriver, men de må gi riktige kategorier og de må gjengi inndelingslogikken (variablene som ses i sammenheng) riktig. Sellers & Lidströms (2007) typologi er gjennomgått på forelesning selv om den ikke er tatt med hos H&H; det er ok om de velger å gjennomgå den også/i stedet, men et pluss om de nevner at den ikke er med i pensumbidraget til H&H.
4: Presenter argumenter for og imot samstyring fra en demokratisk synsvinkel
PROS
• Kan gi mer innflytelse til spesielt berørte; ivaretar varierende preferanseintensiteter.
• Økt variasjon i politikk og tjenester. Valgfrihet.
• Økt mangfold av sub-eliter i politikkutformingen, noe som kan gjøre styringen mer representativ.
CONS:
• Ikke demokratisk lik tilgang til beslutningsarenaer
• Svekket offentlig kontroll fordi beslutningstagere ikke er folkevalgte
• Ikke ansvarlig, lite åpenhet og prosedyrer
• Invaderer privat sektor og sivilsamfunnet med offentlig politikk
• Kan svekke helheten
Gode studenter bør ha en nyansert fremstilling av fordeler og ulemper fra en demokratisk synsvinkel, og evne å illustrere dette empirisk.
Del II
Besvar én (1) av følgende essayoppgaver:
1: Hierarkier, markeder og nettverk er de tre grunnleggende mekanismene for å koordinere samfunnslivet. Drøft hvordan hver av de tre mekanismene kan brukes for å oppnå mål som krever koordinering mellom flere aktører. Illustrer drøftingen med eksempler fra norsk samfunnsliv.
Vi brukte en god del tid på hierarkier, markeder og nettverk på forelesningen, dessuten behandles de i Røiseland og Vabos pensumbidrag. Studentene bør kunne forklare de tre mekanismene generelt. De bør også vise at de forstår forskjellen på hierarkier, markeder og nettverk på den ene siden, og offentlig, privat og sivil sektor på den andre (at de to begrepstrioene ikke korresponderer helt, selv om det er overvekt av markedsmekanismer i privat sektor, for eksempel). Dermed bør de få et lite pluss for å påpeke at offentlig politikk kan skje gjennom bruk av markedsmekanismer, eller at private firmaer nesten alltid er organisert hierarkisk internt.
2: Lindblom kritiserte «rasjonelle» modeller for politisk endring, og mente at det kan være gode grunner for at politikken endres i små steg. Drøft de mest sentrale momentenes i Lindbloms kritikk av rasjonelle beslutningsmodeller, og illustrer drøftingen med eksempler fra statlig eller kommunal politikk.
Lindblom påpekte at den rasjonelle modellen krever konsistente målpreferanser, altså at du kan prioritere mellom ulike mål før du velger det beste virkemiddelet. Men han hevdet at prioritering mellom mål og verdier bare kan skje i forbindelse med drøfting av et konkret forslag. Et relevant eksempel brukt på forelesningen er prioriteringen mellom samfunnssikkerhet og personvern, som bare kan gjøres dersom et konkret forslag ligger på bordet, for eksempel nye fullmakter til overvåkingstjenesten. Lindblom la også vekt på at teorier og eksisterende kunnskap er for dårlige til at man kan forutsi alle konsekvenser av ny politikk, noe som gjør store omveltninger risikable. Han advarte også mot overdreven ressursbruk ved å kartlegge alle konsekvenser av alle mulige tiltak, noe som tilsier at man holder seg nær opp til det kjente løsninger.
3: Røiseland og Vabo viser hvordan tre «styringsregimer» har avløst hverandre historisk, fra etterkrigstiden og frem til våre dager. Forklar hvilke styringsregimer de skriver om, og drøft - med utgangspunkt i Røiseland og Vabos fremstilling - hvordan statens rolle har endret seg gjennom de tre styringsregimene.
Oppgaven viser til at tradisjonell offentlig administrasjon (1945-) ble avløst av New public management på 1980-tallet, som siden 1990-tallet har blitt avløst av samstyring. Statens rolle var i første fase å være en enhetlig, styrende aktør, hvor politiske beslutninger ble iverksatt av byråkratiet. I NPM har staten i større grad en rolle som regulator. Politikerne fastsetter brede mål, bruker fristilling og konkurranseutsetting til å gi betydelig frihet i utførelsen av oppgavene. Med samstyring er statens rolle «plural og pluralistisk», med vekt på å oppnå kollektive resultater gjennom forhandlinger og argumentasjon i horisontale, selvregulerende nettverk.