Eksamen
Du skal svare på én av essayoppgavene og to av kortsvarsoppgavene. Essayoppgaven teller mer enn de to kortsvaroppgavene til sammen.
Essayoppgaver:
- Hva menes med medialisering av politikk? Drøft hvordan sosiale medier kan påvirke maktbalansen mellom de tradisjonelle mediene og politikerne.
- Hva menes med agendasetting og sakseierskap? Drøft rollen valgkampen har for velgernes stemmegivning.
Kortsvarsoppgaver:
- Hva er Stortingets viktigste oppgaver?
- Hva er korporatisme/korporativisme?
- Hva skiller partier fra interesseorganisasjoner?
- Hva menes med profesjonalisering av partiene?
Essayoppgaver:
- Hva menes med medialisering av politikk? Drøft hvordan sosiale medier kan påvirke maktbalansen mellom de tradisjonelle mediene og politikerne.
Selv om det spørres om medialisering av politikk er det naturlig at studentene starter med en kort definisjon av/redegjørelse for selve medialiseringsbegrepet (at mediene er en selvstendig samfunnsinstitusjon og at andre institusjoner tar opp i seg medienes logikk). Medialiseringsbegrepet er dekket omfattende på forelesning og i flere av pensumbidragene. Ettersom begrepet dekkes flere steder, er det naturlig at studentene kan vektlegge ulike deler. Når det dreier seg om medialisering av politikk bør studentene komme inn på at dette skjer i ulike faser og med ulikt omfang: fra at mediene blir en kilde til informasjon via mediene som agendasettere til organisatoriske og strukturelle endringer i partier (og forvaltning). Enkelte studenter vil trekke inn at medialisering av politikk både skyldes endringer i mediebransjen samt at noen politikere utnytter disse mulighetene strategisk (push og pull-krefter er med andre ord i sving). I drøftingsdelen vil gode studenter ha fått med seg at medialiseringen av politikk medfører at de tradisjonelle mediene har fått mye makt. Sosiale medier gir mulighet til å nå velgere, ufiltrert av redaksjonelle vurderinger, noe som endrer maktbalansen mellom tradisjonelle medier og politikere. Noen vil imidlertid trolig komme inn på at det er et samspill mellom tradisjonelle og sosiale medier, og at politikere (og partier) bruker sosiale medier i ulik grad.
- Hva menes med agendasetting og sakseierskap? Drøft rollen valgkampen har for velgernes stemmegivning.
Besvarelsen bør inneholde en kort forklaring av agendasetting og sakseierskap. Agendasetting har blitt behandlet som relativt synonymt med dagsordeneffekter på forelesning. Det handler altså om hvilke saker som er viktigst for velgerne. Media har stor betydning for å sette agendaen i valgkampen. Agendasettingen er dynamisk og vil variere mellom ulike valg og gjennom valgkampen. (Det er mulig at noen er mer opptatt av formell teori om agendasetting). Sakseierskap handler om hvilket parti som har best politikk på et saksfelt. Et parti kan ha sakseierskap på enkeltsaksfelt og dette kan endre seg over tid. Både agendasetting og sakseierskap er altså dynamiske størrelser. Agendasetting og sakseierskap henger så sammen på den måten at velgerne vil (i større grad) stemme på partiene som har sakseierskap på de sakene de er opptatt av. Dermed vil partiene som har sakseierskap på de sakene som er viktigst for velgerne i valgkampen ha en fordel. På forelesning ble det også nevnt at sakseierskap vil være ulikt i spørsmål som er valensspørsmål eller posisjonsspørsmål. I posisjonsspørsmål vil flere partier kunne ha sakseierskap fordi de vil kunne innta ulike posisjoner (for eksempel for og mot innvandring), mens i valensspørsmål vil sakseierskapet som regel ligge hos ett parti. På forelesning ble det også skilt mellom ulike typer velgere etter hvorvidt de endrer standpunkt i løpet av valgkampen (trofaste, tvilende og troløse fra kap. 4 i velgere og valgkamp). En god besvarelse klarer å drøfte hvordan sakseierskap og agendasetting påvirker stemmegivning og hvilken rolle media spiller i dette. Flinke studenter vil også trekke på forelesningene om skillelinjer og holdninger og drøfte hvorvidt velgerne endrer standpunkt i løpet av valgkampen og vil vise til pensumbidrag som drøfter disse spørsmålene.
Kortsvar:
- Hva er Stortingets viktigste oppgaver?
Rent konkret sikter vi her til Stortingets lovgivende, bevilgende og kontrollerende oppgaver. Vi forventer ikke veldig detaljerte beskrivelser av hvordan lovgivningsprosessen skjer, hvordan statsbudsjettet blir vedtatt eller hvordan de mange kontrollmekanismene overfor regjeringen blir brukt. Men et visst detaljnivå bør studentene allikevel ha, ettersom dette er en “åpen bok-eksamen". Når man skal snakke om den første oppgaven, er det naturlig å komme inn på Stortingets komitee-struktur. Når man skal snakke om den andre, er det naturlig å nevne at budsjettvedtakene skjer på bakgrunn av regjeringens forslag (noe som for så vidt også gjelder lovvedtak). Når det gjelder den kontrollerende rollen vil enkelte studenter trolig komme inn på parlamentarismen som prinsipp, hvor man først delegerer til den utøvende makt og deretter kontrollerer den. Det at uformelle drøftelser og forhandlinger har blitt viktigere over tid, på bekostning av behandling i komiteene, er noe som er dekket bredt i pensum. Enkelte studenter vil derfor trolig også komme inn på dette.
- Hva er korporatisme/korporativisme?
Det er flere bidrag på pensum som tar for seg korporatisme. Kap. 13 i GHS og Rommetvedt sine artikler på pensum står sentralt her. Mens GHS skriver om statskorporativt, korporativt, korporativt pluralistisk og pluralistisk, skiller Rommetvedt mellom korporatisme og lobbyisme. Rommetvedt et al. bruker Christensen sin definisjon av korporatisme “Institutionalized and privileged integration of organized interests in the preparation and/or implementation of public policies.” som også ble nevnt på forelesning. Gode besvarelser vil vite at korporatisme handler om interesseorganisasjoners deltakelse i utformingen av ny politikk. Under en korporativ modell vil denne være institusjonalisert gjennom blant annet utvalg og det vil bare være få noen (priviligerte) organisasjoner som er valgt ut til å delta. Disse organisasjonene er i et bytteforhold med regjeringen der de «bytter» sin støtte til politikk mot innflytelse over utformingen av politikken. Selv om det ikke spørres om dette vil mange kunne vise til endringen i retning av (korporativ) pluralisme de siste årene der organisasjoner i mindre grad har et privilegert forhold til regjeringen og innflytelse oppnås gjennom lobbyvirksomhet (noe som i større grad skjer mot Stortinget).
- Hva skiller partier fra interesseorganisasjoner?
Forskjellen på partier og interesseorganisasjoner har blitt behandlet på forelesning både gjennom en diskusjon av hva partier er og hva som er forskjellen mellom partier og interesseorganisasjoner. På partiforelesningen ble det trukket fram at partiene er organisasjoner med en felles identitet som har et politisk prosjekt og prøver å vinne valg. Relativt til interesseorganisasjoner ser vi at det å delta i valg er sentralt her. I tillegg har Kitchelt sin firefeltstabell blitt vist flere ganger. Der skiller partier seg fra interesseorganisasjoner ved at partiene har politikk på mange felt (en koherent ideologi), mens organisasjonene er opptatt av enkeltsaker eller enkeltsaksfelt. At partiene er har politikk på mange ulike felt betyr at de tvinges til å ta stilling til bredden av politiske saker og dermed ikke kan bare være opptatt av ett saksfelt. (Både organisasjoner og partier er imidlertid organiserte organisasjoner, noe som gjør dem forskjellig fra sosiale bevegelser og “intellektuelle grupper”.) Gode besvarelser trekker fram at partiene stiller til valg og har en bred ideologi, men klarer også å problematisere disse kravene til partier og forskjell fra organisasjoner. Her kan det være relevant å diskutere hvorvidt ensakspartier (MDG og SP ble nevnt på forelesning) oppfyller kravet om ideologi eller om organisasjoner med sterk og bred ideologisk forankring (LO) også gjør det.
- Hva menes med profesjonalisering av partiene?
Profesjonalisering av partiene viser til økningen av antallet ansatte i partiene over tid. På den ene siden har partiene fått mer penger gjennom økte statlige bevilgninger. Dermed kan partiene ansette flere til å gjøre oppgaver som tidligere ble gjort av frivillige. På den andre siden har partiene fått et økt press fra særlig media (medialisering) osv. som krever profesjonalisering. Mens amerikanske partier henter inn eksterne konsulenttjenester er det ansettelser innad i partiet som er vanlig i Europa. Karlsen (i boka makt og opposisjon) skiller mellom hvilke oppgaver de profesjonelle har (teknisk vs. Politisk) og partitilknytning (sterk vs. Svak). Så viser Karlsen at profesjonaliseringen i Norge ikke er at partiene henter inn uavhengige policyprofesjonelle, men at de som bidrar til politikkutvikling konsekvent er personer med sterke koblinger til partiet fra før (utvalgte/ansatte politikere). Partiene vil altså ha personer med partierfaring og formell kompetanse.