Karaktertrinnene
Sensorene tar utgangspunkt i
-
hvor klar problemstillingen er
-
problemstillingens forankring i litteraturen på feltet
-
analysens kvalitet
- presentasjon av stoffet
Dersom disse forholdene blir beskrevet som ”svært gode” eller ”meget gode”, kan sensorene benytte karakterene A og B. Dersom sensorene mener at det er ”vesentlige svakheter” på de nevnte punktene, vil de sette karakterene D og E. Karakteren C kan sensorene benytte for en masteroppgave som er god ”på alle viktige punkter”. Slik sett er det ikke noe spesielt i veien med en C-oppgave. Den er ”rosverdig”, men en kan ikke si at den utmerker seg klart på de mest sentrale vurderingsdimensjonene.
Masteroppgaven ─ en forskningsrapport
Masteroppgaven rapporterer fra et forskningsarbeid, og bør oppfylle alminnelige krav til vitenskapelig argumentasjon og fremstilling. Studenten skal utføre en selvstendig, vitenskapelig undersøkelse, og det er forventet at arbeidsinnsatsen tilsvarer antallet studiepoeng som masteroppgaven gir. En del av utfordringen med å skrive en masteroppgave er å avgrense undersøkelsen slik at den kan gjennomføres innenfor tidsrammen.
Problemstillingen
Masteroppgaven skal ha en avgrenset, tydelig og forskbar problemstilling av teoretisk eller normativ karakter.
Problemstillingen kan baseres på mange typer materiale, som foreliggende data (databaser, offentlig statistikk, intervju- eller surveymateriale), egne data (observasjon, intervjuer, spørreskjemaer) eller tekster/dokumenter. Det kan videre dreie seg om mange former for analyse, som primæranalyse av et materiale, reanalyse av data fra andre undersøkelser, analyse av teoretiske retninger, analyse av metodespørsmål, osv.
Bedømmes ut fra et helhetsinntrykk
Vurderingen av en masteroppgave er, og skal fortsatt være, basert på skjønn, og bygger på helhetsinntrykk. Vurderingen tar utgangspunkt i hva som er forventet arbeidsinnsats for en masteroppgave. For å få en mest mulig rettferdig og likeartet karaktersetting bruker sensorene