KRIS4210 – Kristen tro og politikk - mellom nasjonalisme og fundamentalisme
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Emnet vil gjennomgå sentrale spørsmål knyttet til forholdet mellom kristendom og politikk i et historisk og aktuelt perspektiv. I 2005 markerer vi 100-årsjubileet for Norges selvstendighet i en situasjon der tanken om en nasjonalt basert velferdsstat er satt under betydelig press. Ikke bare globalisering og pluralisme, men også religiøs og nasjonal fundamentalisme har satt spørsmålstegn ved den moderne velferdsstatens verdigrunnlag og basis i forestillingen om nasjonal enhet. Statsmaktens legitimitet er blitt problematisk på en annen måte enn før, og det er nødvendig å undersøke om det finnes en teologisk innfallsvinkel til disse spørsmålene.
Hva lærer du?
For å sette vår egen tid inn i en historisk sammenheng vil vi gå tilbake til Luthers to-regimentslære og spørre hvilken betydning den fikk for ettertiden og hvilken relevans den har i dag. Vi skal se nærmere på 1600- og 1700-tallets religiøst baserte enevoldsstat, men særlig legge vekt på 1800-tallet, da forestillingen om det nasjonale slår ut i full blomst. Som teolog knytter Grundtvig nasjonalitet, identitet og politisk makt sammen til tanken om et folkelig demokrati, mens Kierkegaard, like teologisk, stiller seg kritisk til en slik sammekobling. Begge er i dette henseende moderne tenkere som peker fremover mot vår egen tid. I Norge mener sentrale kirkeledere på slutten av 1800-tallet at kampen for parlamentarismen er et fordekt forsøk på å undergrave den kristne kultur (Oppropet til Christendommens venner), samtidig som det nasjonale overtar kristendommens rolle som ideologisk fundament for staten. Vi skal også innom Tyskland under og mellom de to verdenskrigene, der nasjonalsosialismens vekst og fall tvinger frem en ny diskusjon om kristendom og politikk. Etter andre verdenskrig forsøker Gustaf Wingren og K.E.Løgstrup å fornye en luthersk tenkning på skapelsesteologisk grunnlag, mens andre tilnærmingsmåter utvikles ikke minst i frigjøringsteologien og - senest - i Radical Orthodoxy.
Opptak og adgangsregulering
NB! Fristen for påmelding er 6. januar innen kl. 15.00. Av hensyn til våre samarbeidspartnere i Danmark må vi overholde denne fristen.
For studenter med annen relevant faglig bakgrunn som søker enkelteemneopptak sendes kortfattet søknad til info@teologi.uio.no Vennligst oppgi fødsel- og personnummer og fagbakgrunn.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Bachelorgrad med 80-gruppe i kristendom eller tilsvarende. Emneopptak kan gis med annen faglig relevant bakgrunn.
Undervisning
Det vil bli avholdt 2 forelesninger om kristendom og politikk i et historisk og aktuelt perspektiv før avreise til København og Schæffergården 27. februar. I disse timene vil temaer fra reformasjonstiden, statspietismen og nasjonsbyggingen på 1800-tallet bli behandlet. Resten av undervisningen vil foregå i København 27. februar – 4. mars. Studentene vil bli innkvartert på Schæffergården like utenfor København, som eies og drives av Fondet for Dansk-Norsk Samarbejde, se www.schaeffergaarden.dk/dk.html Et detaljert program vil foreligge rundt semesterstart.
Følgende arbeidskrav må være gjennmført for å få gå opp til eksamen: Deltakelse på de fire forelesninger før avreise, skriftlige resymeer på Schæffergården.
Eksamen
Forberedt 45-minutters muntlig prøve (1 time forberedelse). 1 time før eksamen vil studenten få utdelt hovedspørsmålene som samtalen skal dreie seg om. Det er full anledning til å medbringe de religionsfilosofiske tekstene til eksamen og eventuelle notater som studenten har utarbeidet i løpet av 1 time forberedelse.
Karakterskalaen A-F benyttes.
Annet
Det er en egenandel for seminaret på Kr. 2000.
Emnet er valgemne på masterprogrammet i kristendomsstudier og på cand.theol-programmet.