RESA1001 – Religion i det offentlige rom - makt, media, politikk
Kort om emnet
På 1900-tallet var Europa preget av økende sekularisering, hvor religion fikk stadig mindre plass i det offentlige rom. I overgangen til 2000-tallet ser vi imidlertid at religion har fått øket dekning i media og større spillerom i politikken og andre deler av samfunnet. Religion trekkes oftere inn i samfunnskonflikter, enten det gjelder integrering, likestilling, miljøvern, skole eller ytringsfrihet - selv i samfunn så sekulære som de nordiske. Alle disse utfordringene spiller seg ut i det offentlige rom. Dette emnet tar utgangspunkt i hvordan religion behandles og kommer til uttrykk i dette rommet. Emnet har tre hoveddeler:
- Hvordan politikk preger religiøst liv
- Hvordan religion preger samfunnet og politisk tenkning
- Hvordan religion kommer til uttrykk i ulike offentligheter
I den første delen av emnet ser vi på utviklingen av den moderne liberale demokratiske staten og dens religiøse røtter.
I den andre delen av emnet ser vi på hvordan moderne stater begrenser og tilrettelegger for religiøs praksis i det offentlige rom. Vi vil særlig se på utviklingen i Norge, både historisk og i dag, og bli kjent med norske særegenheter i lys av øvrige europeiske modeller for integrering av religion i det offentlige rom. Et sentralt moment på tvers av disse temaene blir statens forhold til og behandling av religiøse majoriteter og minoriteter.
I den tredje delen av emnet tematiserer vi hvordan spenninger og konflikter religion behandles og kommer til uttrykk i media. Vi vil særlig se på hvilke mekanismer som preger religionens rolle i den offentlige samtalen og hvordan religion blir del av samfunnskonflikter i media. Videre vil vi se på hvordan religiøse symboler og retorikk spiller seg ut i disse konfliktene, og hvordan dette så igjen preger religiøst liv.
Hva lærer du?
Læringsutbyttet på dette emnet er inndelt i kunnskap, ferdigheter og dannelse.
Etter fullført emnet skal studentene ha kunnskap om:
- hvordan mediatisering av religiøse konfliktspørsmål preger både den offentlige samtalen og trosliv.
- hvilke rettighetskonflikter som står sentralt i dagens norske samfunn.
- sentrale religionspolitiske modeller og systemer, og hvordan de begrenser eller tilrettelegger for religion i det offentlige rom.
- hvordan teologisk tenkning har preget utviklingen av den moderne liberale demokratiske staten og eksempler på spor av dette.
- hvordan sekularisme og multikulturalisme utformes og utfordres i norsk offentlighet og religionspolitikk.
- lovgreguleringen av tros- og livssynsfeltet i Norge og statens forhold til trossamfunn fra 1814 til i dag.
Etter å ha fullført emnet skal studentene ha ferdigheter som lar dem:
- gjenkjenne og vurdere religioners rolle i offentlige samtaler og rom i lys av relevant faglitteratur.
- gjenkjenne når det oppstår spenninger mellom religionsfrihet og andre menneskerettigheter, og kunne anbefale måter å adressere disse i lys av relevant faglitteratur.
- gjenkjenne når religiøse symboler eller argumenter brukes i offentlig ordskifte og kunne kritisk drøfte mulig årsak og virkning i lys av relevant faglitteratur, samt kunne anbefale grep for å adressere mulige konflikter.
- vurdere spørsmål hvor religion kommer til uttrykk i det offentlige rom i lys av ulike religionspolitske systemer, samt vise hvordan den historiske utviklingen av et gitt religionspolitisk system preger dagens politiske liv.
- skrive en policy-anbefaling for en konkret samfunnsaktør, som gjør bruk av relevante begrep og faglitteratur, redegjør for en konkret utfordring og kritisk drøfter mulige policy-anbefalinger.
Studenter vil i løpet av emnet utfordres på egenskaper som:
- evnen til å kunne formidle relevant fagstoff skriftlig og muntlig.
- evnen til å samarbeide med ulike medstudenter med mål om å adressere en konkret problemstilling.
- faglig redelighet og etterrettelighet i skriftlig og muntlig arbeide.
- åpen kritisk tenkning alene, i grupper og på vegne av andre.
- evnen til å se spørsmål om religioners plass i offentligheten fra flere ulike hold
- evnen til å sortere fagstoff og å forberede seg til å ta det i bruk på en adekvat måte.
Opptak til emnet
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.
Undervisning
Undervisningen består av et ukentlig seminar. I seminarene vil vi dels bearbeide og drøfte pensum, dels jobbe med konkrete problemstillinger og dels jobbe i grupper med skriftlige arbeider. Det er obligatorisk deltakelse på første seminarundervisning.
I den første seminartimen deles studentene inn i studiegrupper. Disse får tildelt en aktør og problemstilling som de under veiledning i løpet av semesteret skal skrive en policy-anbefaling til. Den endelige policy-anbefalingen skal godkjennes, presenteres og gå inn i eksamensmappen.
Undervisningen forutsetter aktiv deltakelse og forberedelse, og det er sterkt anbefalt å samarbeide i studiegruppene mellom seminartimene.
For å kunne gå opp til eksamen må følgende oppgaver leveres inn på fastsatte tidspunkt og bli godkjent.
Obligatoriske aktiviteter:
- Oppmøte på første seminartime.
- Ett resymé av en pensumartikkel eller et kapittel for felles bruk blant studentene (500 ord).
- Ett refleksjonsnotat over religionspolitiske systemer (1000-1200 ord).
- En samskrevet policy-anbefaling rettet mot en bestemt aktør basert på en konkret problemstilling/konfliktspørsmål (1500-2000 ord). Policy-anbefalingen skrives og drøftes gjennom hele semesteret.
- Presentasjon av policy-anbefalingen på en av de siste undervisningene.
- Hverandre-vurdering av en annen gruppes policy-anbefaling (200 ord).
Eksamen
Emnet har mappeeksamen.
Mappen skal inneholde:
- Resymé (500 ord)
- Refleksjonsnotat (1000 ord)
- Policy-anbefaling 1500-2000 ord)
- Hverandre-vurdering (200-400 ord)
Totalt ca. 3200-3900 ord.
Alle delene i mappen må være bestått.
Eksamensspråk
Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging på eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk på eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen på nytt
- Fusk/forsøk på fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.