TEOL2010 – Teologi i praksis 1
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Emnet gir en grunnleggende innføring i gudstjenesteliv (liturgikk) og kirkelig undervisning (religionspedagogikk). I semesteret begynner en også å arbeide med å utvikle yrkesidentiteten som prest (pastorallære). I tillegg gir emnet en utdypende gjennomgang av den tidlige kirkehistorien. Litteratur og praksis som omhandler kristent fromhetsliv (spiritualitet) utgjør et eget emne som står i dialog med de andre delemnene.
Et sentralt fokus er studentenes arbeid med egen yrkesidentitet som prest, som i dette semesteret er forankret i gudstjeneste- og menighetsliv, trosopplæring og refleksjon over ulike former for spiritualitet. I arbeidet med disse fagfeltene spiller historiske perspektiv en framtredende rolle.
Veiledet praksis i menighet, som i omfang tilsvarer fire studieuker, er plassert i bolker gjennom semesteret på en slik måte at undervisningen kan legge til rette for stadig tilbakevendende refleksjon over praksiserfaringene. Undervisningen vil også bidra med teoretiske og praktiske perspektiv på utøvd prestetjeneste. I denne sammenhengen vil både bibelvitenskapelige og systematisk-teologiske perspektiv supplere den tradisjonelle praktisk-teologiske tilnærmingen.
Dette emnet inngår med 15 studiepoeng i den praktisk-teologiske utdannelsen som kreves for tilsetting som prest i Den norske kirke.
Utdypende om de enkelte fagene
Ekklesiologiens fokus spenner fra den konkrete kirkevirkeligheten til prinsipielle oppfatninger av hva en kristen kirke er. Sentralt står prestens funksjoner i menigheten – i samspill med de andre tjenestegruppene, de valgte organene og menighetens frivillige. Pastorallærens bidrag til dette emnet vil være å formidle kjennskap til lokalmenighetens praktiske virksomhet og organisering. I det systematisk-teologiske bidraget til emnet vil sentrale trekk ved en luthersk kirkeforståelse bli drøftet med særlig henblikk på folkekirketanken og forståelsen av det kirkelige embetet og kirkens sakramenter.
Liturgikkfaget har som sin fremste oppgave å utvikle fortrolighet med kristen rituell praksis. Dette skjer gjennom formidling av ulike teoretiske innfallsvinkler til faget, og gjennom egen utprøving av rollen som liturg. Målsettingen for studiet er at studentene tilegner seg liturgisk kompetanse som bidrar til at gudstjenestefeiringen framstår som adekvat rituell kommunikasjon.
Religionspedagogikk har fokus på trosopplæring i kirkelig regi, og tematiserer kirkens samarbeid med skolen. Faget har som oppgave å oppøve studentenes analytiske og praktiske ferdigheter med hensyn til trosopplæringens teologiske innhold og pedagogiske form. Undervisningen legger vekt på at studentene skal reflektere over seg selv som formidlere i møte med barn og ungdom. Studentene får kjennskap til ulike perspektiver på læring og religionspedagogiske problemstillinger i en kirkelig kontekst. Den norske kirkes planer for trosopplæring blir gjenstand for et kritisk og konstruktivt arbeid. Studentene bringer sine refleksjoner over trosopplæringen de har observert eller hatt helt eller delvis ansvar for i menighetspraksis inn i undervisningen.
Kirkehistorie gir en utdypende innføring i eldre kirkehistorie, med et særskilt fokus på dogmedannelse og spiritualitetsformer i oldkirken og middelalderen. Framstillingen vil preges av de gjennomgående perspektivene ekklesiologi, embetsforståelse og sakramentslære.
Spiritualitet utforsker erfaringsdimensjonen ved kristen tro og praksis, og anvender en tverrfaglig tilnærming. En kirkehistorisk del av emnet arbeider med tekstlige uttrykk for kristen spiritualitet fra middelalder og tidlig nytid, mens pastorallære belyser spiritualitet i et samtidsperspektiv, primært i relasjon til kirkelig praksis. Emnet undersøker ulike typer spiritualitet, og det tas i bruk varierte arbeidsformer.
Hva lærer du?
Det er en forutsetning at de enkelte teologiske og praktisk-teologiske fagene som er representert i emnet, skal bearbeide tematikken på egne premisser, basert på en forståelse av profesjonen prest som teolog. Undervisningens forhold til praksis struktureres av studentenes arbeid med sentrale kirkelige uttrykk og pastorale arbeidsoppgaver som gudstjenestefeiring, dåp (herunder også trosopplæring) og gravferd. Semesteret bindes ytterligere sammen av langsgående spiritualitetsseminar og forholdsvis hyppig tverrfaglig bearbeiding av undervisningstema.
Kunnskapsmål
Studentene skal
- kunne redegjøre for dogmedannelse og noen sentrale fromhetstradisjoner i kirkens historie
- kunne identifisere karakteristiske trekk ved et luthersk kirkesyn med henblikk på kirkens organisasjon, gudstjenesteliv og spiritualitet
- ha kunnskap om ulike former for spiritualitet i fortid og nåtid
- kunne drøfte forholdet mellom spiritualitet, teologi og praksis, med utgangspunkt i primærtekster og egne praksiserfaringer
- ha kunnskap om Den norske kirkes hovedgudstjeneste med nattverd og dåp, og kjennskap til kirkelig gravferdspraksis
- kunne reflektere over hva slags pedagogikk og teologi som kommer til syne i kirkens trosopplæringspraksis
- kunne bruke sine teologiske kunnskaper til å vurdere aktuelle spørsmål knyttet til kirkens selvforståelse
Ferdighetsmål
Studentene skal
- få nødvendige basisferdigheter for å kunne forrette en høymesse, dåp og gravferd
- kunne ta helt eller delvis ansvar for en trosopplæringssamling med barn eller med konfirmanter
Holdningsmål
Studentene skal
- arbeide med å utvikle adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor prestetjenesten
- få reflektere over sin egen væremåte i møte med andre mennesker
- få mulighet til å arbeide med utvikling av yrkesidentitet, selvforståelse og selvtillit som prest og teolog i kirke og samfunn
- få innsikt i prestens kritiske og konstruktive ansvar i kirken
Opptak og adgangsregulering
Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer.
Studenter som skal ta dette emnet må innen 15. september levere melding til Det praktisk teologiske seminar. Se skjema.
Har du spørsmål, kan du henvende deg til Rigmor Smith-Gahrsen ved Det praktisk-teologiske seminar.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet forutsetter opptak på det 6-årige teologiprogrammet eller opptak på bachelorprogrammet i Kristendom, Kultur og Læring.
- TFF1001 – Kristendommens historie,
- TFF1002 – Levd religion i Norge,
- TFF1003 – Etikk og religion og
- TFF1004 – Hellige tekster
eller tilsvarende.
Overlappende emner
- 15 studiepoeng overlapp mot TEOL4030
- 15 studiepoeng overlapp mot TEOL2011
- 10 studiepoeng overlapp mot TEOL2012
- 10 studiepoeng overlapp mot TEOL3001 – Dogmehistorie (nedlagt)
Undervisning
Det praktisk-teologiske seminar (PTS) og Det teologiske fakultet (TF) har sammen ansvaret for emnet.
Undervisningen består av forelesninger, seminar og gruppearbeid, samt en praksisperiode. Veiledet praksis i menighet 1 uke + tre dager per uke i fem uker er plassert omtrent midt i semesteret.
Obligatorisk aktivitet
Det kreves 80 % tilstedeværelse i undervisningen i hvert fag. Fravær på mer enn 20 % kan etter nærmere avtale kompenseres med ekstra arbeidskrav. For oversikt over arbeidskrav som må være gjennomført og godkjent for å kunne framstille seg til eksamen, se studieplanen.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomført og fått godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav på ny undervisning. Dersom du har fått undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomført eller fått godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning når det er ledig kapasitet.
Eksamen
Emnet har mappevurdering. Den enkelte student samler dokumentasjon fra studiearbeidet i en mappe som er grunnlag for vurdering av emnet som helhet. Nærmere beskrivelse av innholdet i mappen finnes i studieplanen.
Ett av mappeinnleggene er en tredagers hjemmeoppgave i kirkehistorie. Som en del av mappen inngår mappesamtalen som er en samtale mellom studenten og to lærere/ en lærer og ekstern sensor.
Emnets lærere følger opp studentenes læring løpende. Den løpende vurderingen har ved siden av faglig utvikling særlig fokus på profesjonsforståelse og profesjonsdannelse. Vurderingen av studentens arbeid gjennom semesteret (selvstendig arbeid, aktivitet i undervisning og praksis) forankres i profesjonsstudiets kompetansefelt.
Kompetansefeltene er utformet med sikte på å vurdere studentenes evne til å møte de faglige og menneskelige utfordringene de vil møte i sin yrkesutøvelse som prest på en ansvarlig måte.
Feltene studentene vurderes i forhold til er:
Faglig kompetanse (den teologiske kompetansen - både praktisk og teoretisk - og evt. annen kunnskap som kreves eller er nyttig for å kunne utøve prestetjeneste)
Praktiske yrkesferdigheter (evnen til å utføre presteoppgaver, så som liturgiske handlinger, samtaler og forkynnelse, på en forsvarlig måte)
Sosial kompetanse (adekvat opptreden overfor andre mennesker både i og utenfor prestetjenesten, samt evne til å reflektere over egen væremåte i møte med andre mennesker, enkeltvis og i grupper)
Yrkesetisk kompetanse (bevissthet omkring egen rolle som prest, som offentlig person, i møte med mennesker i utsatte posisjoner, i samtaler etc., og særlig vedrørende temaer som grensesetting, makt og sårbarhet)
Endrings- og utviklingskompetanse (evne til å forandre seg (for eksempel ved å motta veiledning), bidra til forandring og forholde seg konstruktivt til forandringer som kommer utenfra)
Eksamensspråk
Eksamensoppgaven er på norsk. Du kan svare på norsk, svensk eller dansk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala bestått/ikke bestått. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Tilrettelagt eksamen
Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.