TFF3222 – Politisk teologi i det fortidige: juridiske grensedragninger mellom kirke og stat i kirkens historie

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Fra kirkens begynnelse har kategoriene juss, teologi og politikk gjensidig drevet hverandre frem. I dette emnet spør vi hvordan kristne har balansert forholdet mellom Guds allmektighet og statlig herskermakt, og det er lovgivningen som utgjør vårt metodiske utgangspunkt.

Emnet tar for seg tre epoker i kirkens historie. Først, perioden fra kirkens begynnelse og frem til de diokletianske forfølgelsene, hvor vi ser nærmere på forbudene ment å forhindre at kristendommen spredte seg, og hvordan disse påvirket kirkens indrejustis. Dernest, tiden fra `Den kristne vending` på 300-tallet og frem til utviklingen av kanonisk rett i middelalderen. Her ser vi nærmere på hvordan juss ble brukt til å virkeliggjøre en tenkning hvor politiske ordener i økende grad ble fremstilt som speilinger av den himmelske virkeligheten, og deres keisere og konger opphøyd til stedfortredere for guddommen de imiterte. Den siste perioden er reformasjonen og absolutismens tidsalder, hvor vi tar for oss utviklingen av forholdet mellom kirke og stat i det tidligmoderne Europa, og Danmark-Norge i særdeleshet.

Hva lærer du?

I dette emnet vil du lære hvordan teologiske argumenter legges til grunn for trosmotiverte, politiske handlinger, og hvordan analysering av lovgivning er et særlig egnet utgangspunkt for å belyse kirke/stat-relasjonen. Du vil få kunnskap om sentrale politisk-teologiske begreper, slik som tosverdslæren, torikerlæren, regimentslæren og trestenderlæren, og gis en grunnleggende forståelse av hvordan kristendommen virket inn på den politiske tenkningen i Europa gjennom årtusner. Ikke minst vil du lære hvordan premissene for Europas utvikling ble lagt i skjæringspunktet mellom juss, teologi og politikk.

Dette emnet tilbys både på bachelor- og masternivå, avhengig av hvilket studieprogram det inngår i. Obligatoriske aktiviteter på masternivå er mer omfattende enn på bachelornivå, og til eksamen forventes høyere grad av kunnskap og faglig refleksjon i emnet på masternivå enn på bachelornivå.

Opptak til emnet

Studenter må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke opptak til våre studieprogrammer, eller søke om å bli enkeltemnestudent.

Det er anbefalt at studenten har gjennomført et innføringsemne i kirkehistorie, rettshistorie eller politisk historie.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen består av forelesninger og seminarer. Studentene forventes å delta aktivt i seminarene.

Obligatoriske aktiviteter:

  • Hver student har ett muntlig seminarfremlegg over en pensumtekst og en skriftlig presentasjon på min. 1000 ord av en annen del av pensum som leveres i Canvas.

Eksamen

Semesteroppgave 3000-4000 ord.

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du på fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 17. juli 2024 03:33:34

Fakta om emnet

Nivå
Bachelor
Studiepoeng
10
Undervisning

Høst 2022

Undervisningsspråk
Norsk

Kontakt

TF-infosenter