TFF4275 – Kunst, religion og tro

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Kan kunst lære oss noe om religion og om tro, og dermed også om det å være menneske – i tidligere tider og i dag? Det blir ofte tatt for gitt at religion og tro, det betyr enten bestemte meninger eller en bestemt moral, eller helst begge deler. I emnet «Kunst, religion og tro» vil vi anlegge et videre perspektiv på religionens uttrykksformer og spørre hvilken betydning bilder, skulpturer, bygninger og arkitektur kan ha som religiøst uttrykk og som en måte å fortolke livet på. Emnet tar studentene med på en reise som går fra Det gamle testamente og tidligkristen kunst, via renessansens kunstneriske formulering av det moderne verdenssynet og barokkens forførende kunst, frem til kunstuttrykk i vår egen tid. Målet er å kunne diskutere hvordan kunst og arkitektur reflekterer menneskets grunnvilkår, gir tilgang til en religiøs verden og sier oss noe om troens egenart og innhold.

Siden antikken har mennesket brukt bilder til å forstå sitt liv og sin plass i verden. Slik var det også i tidlig kristen tid og under utviklingen av et kristent bildespråk. Kirkerom og kirkekunst er blitt brukt til å formidle den kristne tro og fortolke allmenne livserfaringer. Derfor vil kjennskap til kristendom og kristen billedtradisjon gi viktig kulturell kompetanse for å forstå kunsten, og troen gjennom kunsten. Men religiøse bilder har også skapt strid, og innenfor den protestantiske tradisjon har man ofte vært skeptisk til bruken av bilder i religiøs sammenheng. Vi skal se nærmere på grunnene til dette.

I dag har kunsten for lengst frigjort seg fra kirken og kristendommen som kunstnerisk oppdragsgiver. Men kunsten er ikke av den grunn blitt mindre viktig som et medium vi kan bruke til å forstå oss selv og vår plass i verden. Kunsten kan fremdeles si oss noe om menneskelivets grunnvilkår. Samtidig er bildet også blitt demokratisert, for så vidt som alle og enhver i dag kan lage selv-fortolkende bilder selv. Vi lever i selfienes tid. Er bildet blitt viktigere enn ordet?

Imidlertid lages det også ny kirkekunst og arkitektene lager stadig nye kirker og kirkerom. Dermed blir religion og tro også fortolket på nytt. Dialogen mellom tradisjonelle uttrykksformer for tro og religiøsitet og dagens uttrykksformer vil derfor spille en viktig rolle i emnet, ikke minst gjennom et inngående arbeide med flere konkrete verk, bilder og bygninger.  

Emnet består av forelesninger, en ekskursjon til et utvalg moderne kirker i Oslo og en studietur til Roma i uke 14. Den som ønsker å ta emnet uten studieturen til Roma, velger TFF 4270, som gir 10 studiepoeng.

Studieturen er lagt til Roma fordi denne byen, kjent både som «den hellige stad» og «den evige by», har vært et senter for kristen historie og kunst siden Peter og Paulus’ martyrier her. Byen rommer fortsatt noen av kristendommens eldste og viktigste bilder og bygninger. I Roma vil vi undersøke hvordan tro og livsfortolkning medieres gjennom artefakter, bilder og kirkebygg, fra sarkofagene i Vatikanmuseet og dåpskapellet i Laterankirken til Berninis arkitektur og Caravaggios malerier.

Hva lærer du?

Studentene skal også få kunnskap om:

  • sentrale problemstillinger knyttet til kunstens rolle i den kristne tradisjonen
  • rollen som bilder og utforming av rom har for livstolkning og selvforståelse
  • hvordan kjennskap til det religiøse billedspråk kan være en nøkkel til å forstå samtidskunsten
  • på hvilke måter kunstuttrykk, rom og artefakter kan være medier for formidling i skole og kirke

Videre skal studenten lære:

  • å kritisk drøfte historiske verker og samtidskunst opp mot spørsmål om liv og lære
  • å reflektere faglig over estetiske uttrykk som befinner seg i nærmiljøet
  • skriftlig og muntlig formidling av faglig refleksjon over forholdet mellom kulturelle uttrykk og tro

Opptak og adgangsregulering

Studenter med studierett på program må hvert semester søke og få plass på undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter søknad få adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du søke om opptak til våre studieprogrammer.

Undervisning

Obligatoriske aktiviteter

Det kreves 80 % obligatorisk tilstedeværelse på undervisningen.

To skriftlige innleveringer. Innleveringene må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Innleveringene danner grunnlaget for oppgavene som skal leveres i mappen

Eksamen

Mappeinnlevering og muntlig.

Mappen skal inneholde to oppgaver, hver på ca. 2500 ord.

Det gis én samlet karakter. 

Eksamensspråk

Du kan besvare eksamen på norsk, svensk, dansk eller engelsk. Søknad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Trekk fra eksamen

Det er mulig å ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensforsøk.

Tilrettelagt eksamen

Søknadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng
20
Nivå
Master
Undervisning
Vår 2016
Eksamen
Vår 2016
Undervisningsspråk
Norsk

Kontakt

TF-infosenter