Pedagogikk
Vurdering
***Black, P. & Wiliam D. (2009). Developing the theory of formative assessment. Educational Assessment, Evaluation and Accountability, 21(5), 5-31.doi:10.1007/s11092-008-9068-5 (27 sider)
**Brevik, L., & Blikstad-Balas, M. (2014). «Blir dette vurdert, lærer?» Vurdering for læring i klasserommet. I E. Elstad & K. Helstad (red.), Profesjonsutvikling i skolen (s. 191 -206). Oslo: Universitetsforlaget. (15 sider)
**Elstad, E., & Sivesind, K. (2010). OECD setter dagsorden. I E. Elstad & K. Sivesind (red.), PISA – sannheten om skolen? (s. 20-41). Oslo: Universitetsforlaget. (21 sider).
**Engh, R. (2011). Tilpasset opplæring og elevvurdering. Vurdering for læring i skolen. På vei mot en bærekraftig vurderingskultur. Kristiandsand: Høyskoleforlaget.( s. 160-166) (7 sider).
*Fjørtoft, H. (2009). Effektiv planlegging og vurdering: Læring med mål og kriterier i skolen. Oslo: Fagbokforlaget (s.15-20 + 41-62) (26 sider)
*Gamlem, S. M. (2015). Tilbakemelding for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kapittel 1, kapittel 6-10 (14-22 + 79-127) (58 sider).
***Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The power of feedback. Review of Educational Research, 77(1), 81-112. doi: 10.3102/003465430298487. (32 sider)
http://rer.sagepub.com/content/77/1/81.full.pdf+html
**Hopfenbeck, T. N. (2016). Å lykkes med elevvurdering. Bergen: Fagbokforlaget. (s 75 -84 + 140 – 154) (25 sider)
**Roe, A. (2011). Leseprøver. Lesedidaktikk – etter den første leseopplæringen. Oslo: Universitetsforlaget. (s.177-208) (32 sider).
**Smith, K. (2009). Samspillet mellom vurdering og motivasjon. I S. Dobsen, A.B. Eggen & K. Smith (red.), Vurdering, prinsipper og praksis: Nye perspektiver på elev- og læringsvurdering (s. 23-39). Oslo: Gyldendal Akademisk. (27 sider).
Säljö, R. (2016). Læring – en introduksjon til perpsektiver og metaforer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (kapittel 8, s. 146-180). (34 sider).
Til sammen: 304 sider
Mangfold
*Aarseth, H. (2014). Lyst til læring eller «fit for fight»? Middelklassefamiliens læringskulturer. I H.B. Nielsen (red.), Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen (s.168-188). Oslo: Universitetsforlaget. (21 sider)
***Dewilde, J., & Skrefsrud, T. A. (2016). Including alternatives stories in the mainstream: How transcultural young people in Norway perform creative cultural resistance in and outside of school. International Journal of Inclusive Education, 20(10), 1032-1042. doi:10.1080/13603116.2016.1145263. (12 sider)
http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/13603116.2016.1145263
**Engen, T.O (2014). Tilpasset opplæring i superdiversiteten? I Tolo, A., & Westrheim, K. (red.), Kompetanse for mangfold: Om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge (s. 56 -95). Bergen: Fagbokforlaget. (40 sider)
*Godø, H. T. (2014). Skolemotstand: Betydninger av kjønn og relasjoner på ungdomstrinnet. I H.B. Nielsen (red.), Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen (s. 118-135). Oslo: Universitetsforlaget. (18 sider)
***Hegna, K. (2013). Ungdom med innvandringsbakgrunn etter overgangen til videregående opplæring: Tapte nettverk og svekket skoletrivsel? Tidsskrift for Ungdomsforskning 13(1), 49-79. (31 sider)
http://www.nova.no/asset/6728/1/6728_1.pdf
*Nielsen H. B. (2014). Forskjeller i klassen – kjønn i kontekst. I H.B. Nielsen (red.), Forskjeller i klassen. Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen (s. 11-32). Oslo: Universitetsforlaget (22 sider)
Til sammen: 144 sider
Inkludering/tilpasset opplæring/differensiering
**Bru, E. (2011). Emosjonelt sårbare og sosialt passive elever. I U. V. Midthassel, E. Bru, S. K. Ertesvåg & E. Roland (red.), Sosiale og emosjonelle vansker: Barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge (s. 17-36) Oslo: Universitetsforlaget. (20 sider)
**Buli-Holmberg, J. & Ekeberg, T. R. (2009). Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 69 -97) (29 sider)
**Fosse, B. O. (2014). Tilpasset opplæring, som begrep og virksomhet. I J. H. Stray & L. Wittek (red.), Pedagogikk – en grunnbok. (s. 420-436). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (17 sider)
**Garløv, I., Grøholt, B., Weidle, B., & Sommerschild, H. (2015). Arbeid med barn og unge som har eller har vært utsatt for omsorgssvikt, mishandling og overgrep. Lærebok i barnepsykiatri (5. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. (s. 274-297) (24 sider)
**Hvistendahl, R. (2009). Flerspråklighet i skolen. Innledning og oversikt. In R. Hvistendahl (red.), Flerspråklighet i skolen (s. 13–29). Oslo: Universitetsforlaget. (17 sider)
**Karlsen, A.V. (2011). Bruk av Smart Board: Medvirkning til tilpasset opplæring og endring i skolen. I H. Bjørnsrud og S. Nilsen (red.), Lærerarbeid for tilpasset opplæring: Tilrettelegging for læring og utvikling (s. 195-214). Oslo: Gyldendal. (20 sider)
**Kolberg, K. E. (2014). De evnerike elevene. I E.K. Høihilder, & L. G. Lingås (red.), Pedagogikk 8.-13. Trinn: Profesjonsutdanning av lærere (s. 207 -225). Oslo: Gyldendal Akademisk. (19 sider)
**Olsen, M. H. (2013). En inkluderende skole? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s. 29-39) (11 sider)
**Roland, P., Øverland K. & Byrkjedal-Sørby L. J. (2016). Alvorlige atferdsvansker: Forskning og tiltak relatert til skolekonteksten. I E. Bru, E. C. Idsø & K. Øverland (red.), Psykisk helse i skolen (s.156-175). Oslo: Universitetsforlaget (20 sider)
**Skaalvik, E. M. & Skaalvik S. (2013). Læringsmiljø. Skolen som læringsarena: Selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget. (s. 186 -231) (46 sider)
**Swensen, H. (2014). Omvendt undervisning og tilpasset opplæring. I T. H. Giæver, M. Johannesen & L. Øgrim (red.), Digital praksis i skolen(s. 120 – 134). Oslo: Gyldendal Akademisk. (15 sider).
** Wichstrøm, L. (2008). Barns og unges psykiske helse. I Ø. Kvello (red.), Oppvekst: Om barn og unges utvikling og oppvekstmiljø (s. 395-430). Oslo: Gyldendal akademisk. (36 sider)
**Øverlien, C. (2015). Ungdom, vold og overgrep: Skolen som forebygger og hjelper Oslo: Universitetsforlaget. (s. 139- 154) (15 sider)
Til sammen: 399 sider.
Lærerprofesjonalitet
***Biesta, G. (2009). Good education in an age of measurement: On the need to reconnect with the question of purpose in education. Educational Assessment, Evaluation and Accountability, 21(1), 33-46. doi:10.1007/s11092-008-9064-9 (13 sider)
https://link.springer.com/article/10.1007/s11092-008-9064-9
**Hovdenak, S. S. (2014). Pedagogikk som fag i en profesjonell lærerutdanning. I E. Elstad & K. Helstad (red.), Profesjonsutvikling i skolen ( s 59-76). Oslo: Universitetsforlaget. (18 sider)
**Kvernbekk, T. (2001). Erfaring, praksis og teori. I T. Kvernbekk (red.), Pedagogikk og lærerprofesjonalitet (s. 146-163). Oslo: Gyldendal Akademisk. (18 sider)
**Ohnstad, F. O. (2014). Læreres profesjonsetikk. Utvikling av profesjonsetisk skjønn og dømmekraft. I M. B. Postholm, & T. Tiller (red.), Profesjonsrettet pedagogikk 8-13 (s. 238-261). Oslo: Cappelen Damm Akademisk (24 sider).
***Røthing, Å. (2016). Normkritiske perspektiver og mangfoldskompetanse. Bedre skole, 3, 33-37. (5 sider)
***Schweisfurth, M. (2015). Learner-centred pedagogy: Towards a post-2015 agenda for teaching and learning. International Journal of Educational Development, 40, 259-266. doi:http://dx.doi.org/10.1016/j.ijedudev.2014.10.011 (8 sider)
Til sammen: 98 sider
Forskningsmetode
* Postholm, M. B., & Jacobsen, D. I. (2011). Læreren med forskerblikk. Innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. Kristiansand: Høgskoleforlaget, (s. 61-100). (39 sider).
Totalt pedagogikk: 984 sider
Matematikk
Bøker:
Olafsen, A.J og Maugesten, M (2015). Matematikkdidaktikk. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget (kap 12 – 14).
Bøker tilgjengelig digitalt:
Brekke, G. (1995). Introduksjon til diagnostisk undervisning i matematikk. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter. http://bestilling.utdanningsdirektoratet.no/Bestillingstorg/PDF/59447_KAR_MAT_007_innmat.pdf
Lee, C. (2006). Language for learning mathematics. Assessment for learning in practice. Open University Press. (kap 1 - 4) Tilgjengelig digitalt fra http://www.uio.no/studier/emner/uv/ils/PROF3025/v17/language-for-learning-mathematics-%28osborne-oracle-press%29.pdf
Artikler og bokkapitler (tilgjengelig digitalt eller i kompendiet):
Barwell, R. (2009). Summing up: Teaching and learning mathematics in a multilingual world. I R. Barwell (red.). Multilingualism in mathematics classrooms. Global perspektivs, s. 161 – 180. Bristol: Multilingual matters.
Heid, M. K., Thomas, M. O. J., & Zbiek, R. M. (2013). How Might Computer Algebra Systems Change the Role of Algebra in the School Curriculum? I M. A. Clements, A. J. Bishop, C. Keitel, J. Kilpatrick, & F. K. S. Leung (red.), Third International Handbook of Mathematics Education (s. 597-641). New York, NY: Springer New York. . https://link.springer.com/chapter/10.1007/978-1-4614-4684-2_20
Lew, K., Fukawa-Connelly, T., Mejia-Ramos, J., & Weber, K. (2016). Lectures in advanced mathematics. Why students might not understand what the mathematics professors are conveying to say. International Journal for Research in Mathematics Education, 47(2), 162. https://www.researchgate.net/publication/296627867_Lectures_in_Advanced_Mathematics_Why_Students_Might_Not_Understand_What_the_Mathematics_Professor_Is_Trying_to_Convey
Nortvedt, G.A., & Vogt, G.O. (2012). Når matematikk blir vanskelig. Matematikkvansker i et elev- og undervisningsperspektiv. I E. Befring & R. Tangen (red.), Spesialpedagogikk, s. 370-384. Oslo: Cappelen Damm AS.
Skovsmose, O. (1998). Undersøgelseslandskaber. I T. Dalvang. og Rohde V.: Matematikk for alle: Rapport fra Lamis 1. sommerkurs, Trondheim 6.-9. august 1998 , s. 24-37. Bergen: Landslaget for matematikk i skolen.
Wiliam, D. (2007). Keeping learning on track. I F.K.J. Lester (red.), Second handbook of research on mathematics teaching and learning, s. 1053-1098. Charlotte, NC: Information Age.
Naturfag
Bøker
Sjøberg, S. (2011). Naturfag som allmenndannelse. En kritisk fagdidaktikk. 3. utg.. Oslo: Gyldendal Akademiske. Kap. 2, 7, og10 (ca. 80 sider).
Mork, S.M. & Erlien, W. (2017). Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag. 2. utg. Kap. 4, 5 og 6. Oslo: Universitetsforlaget.
Knain, E. og Kolstø, S. D. (2011): Elever som forskere i naturfag. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3, 4 og 6.
I tillegg skal du velge én av følgende tre bøker:
For studenter med hovedvekt på biologi i fagkretsen:
Van Marion, P. & Strømme, A. (2015). Biologididaktikk. 2. utg. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk. (256 sider)
For studenter med hovedvekt på kjemi i fagkretsen:
Ringnes, V. & Hannisdal, M. (2006). Kjemi fagdidaktikk. 3. utg. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk. (224 sider)
For studenter med hovedvekt på fysikk i fagkretsen:
Angell, C., Bungum, B. & Henriksen, E. K. , Kolstø. S. D., Persson, J & Renstrøm, R. (2011). Fysikkdidaktikk. Kristiansand: Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 1,2,3,5,6,7,8,9,10,11,12 og 13 (ca. 200 sider) (pluss 20-50 valgfrie sider).
Artikler tilgjengelig på nett
Kjærnsli, M. og Jensen, F. (2016) Stø kurs. Norske elevers kompetanse i naturfag, matematikk og lesing i PISA 2015. Oslo: Universitetsforlaget. https://www.udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/rapporter/pisa-2015/ . Kap. 2, 3, 4, 5 (ca. 74s).
Remmen, K. B., & Frøyland, M. (2015). Supporting student learning process during preparation, fieldwork and follow-up work: Examples from upper secondary school in Norway. Nordic Studies in Science Education, 11(1), 118-134. https://www.journals.uio.no/index.php/nordina/article/view/908. (ca. 16s)
Scheie, E. & Korsager, M. (2014). Utdanning og undervisning for bærekraftig utvikling. Naturfag (2 ) 18-21. http://www.natursekken.no/c1187995/artikkel/vis.html?tid=2102114 (ca. 4s).