UTLED4061: Utdanningsvitenskap, forskningsstrategier og metoder
UTLED4081: Masteroppgaven - forberedende arbeid
Litteraturen dekker fem områder under emnene UTLED4061 Utdanningsvitenskap, forskningsstrategier og metoder og UTLED4081 Masteroppgaven - forberedende arbeid (1420 sider). Den obligatoriske litteraturen inngår i bøker og kompendier. I tillegg presenteres anbefalt fordypningslitteratur som kan brukes i arbeidet med studiekravene og masteroppgaven.
Hovedbøker
Hjardemaal, F. (2002). Vitenskapsteori, I T.A. Kleven (Red.), Innføring i pedagogisk forskningsmetode: en hjelp til kritisk tolkning og vurdering, (ss. 28-60) Oslo: Unipub. (32 sider).
Den Nasjonale forskningsetiske komitè for samfunnsvitenskap og humaniora, Elgesem, D. & Jenssen, T. (1999). Forskningsetiske retningslinjer for samfunnsvitenskap, jus og humaniora: vedtatt av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora. 15. februar 1999. Oslo: Komitéen. (28 sider). NESH-retningslinjer
Weber, M. (2000). Samfunnsvitenskapens "objektivitet" (E. Fivelsdal, Trans.). I Makt og byråkrati: essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier. Oslo: Gyldendal. (60 sider).
Kopisamling I - Utdanningsvitenskap som forskningsdisiplin
Bengtsson, J. (1999). En livsvärldsansats för pedagogisk forskning. I J. Bengtsson (Red.), Med livsvärlden som grund: bidrag till utvecklandet av en livsvärdsfenomenologisk ansats i pedagogisk forskning, (ss. 9-43). Lund: Studentlitteratur. (34 sider).*
Dale, E.L. (2004). Kritisk pedagogikk. I P. Aasen (Red.), Pedagogikk og politikk, (ss. 371-405). Oslo: Cappelen akademisk. (34 sider).*
Helga Eng: Grunnlegger av norsk oppdragelsesvitenskap. (1999). I E.L. Dale, De strategiske pedagoger: Pedagogikkens vitenskapshistorie i Norge, (ss. 105-161). Oslo: Ad Notam Gyldendal. (56 sider).
Kvernbekk, T. (2001). Om pedagogikkens faglige identitet. I T. Kvernbekk (Red.), Pedagogikk og lærerprofesjonalitet, (ss. 17-30). Oslo: Gyldendal akademisk. (13 sider).*
Løvlie, L. (1991). Postmodernisme, språk og filosofi. I E.L. Dale (Red.), Pedagogisk filosofi, (ss. 233-253). Oslo: Ad. Notem Gyldendal. (20 sider).*
Løvlie, L. (2003). Teknokulturell danning. I R. Slagstad, O. Korsgaard, L. Løvlie (Red.), Dannelsens forvandlinger, (ss. 347-371). Oslo: Pax. (24 sider).*
Møller, J. (1996). Aksjonsforskning i spenningsfeltet mellom politikk og vitenskap. Nordisk Pedagogikk, 2. (11 sider).*
Slagstad, R. (2003). Universitetet som dannelsesinstitusjon. I R. Slagstad, O. Korsgaard, L. Løvlie (Red.), Dannelsens forvandlinger, (ss. 246-255, 373-378). Oslo: Pax. (14 sider).*
Bøker merket * inngår som pensumbøker også på andre emner i masterprogrammet.
Anbefalt fordypningslitteratur
Andersen, H. & Kaspersen, L.B. (Red.). (2000). Klassisk og moderne samfundsteori. København: Hans Reitzels Forlag.
Dale, E.L. (2005). Kunnskapsregimer i pedagogikk og utdanningsvitenskap. Oslo: Abstrakt forlag.
Gunter, H.M. (2005). Conceptualizing Research in Educational Leadership. Educational Management Administration & Leadership, 33(2), 165-180.
Krogh, T., Endresen, R.T., Iversen I., m. fl. (2003). Historie, forståelse og fortolkning. Det historisk-filosofiske fags fremvekst og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal akademisk.
Steinsholt, K. & Løvlie, L. (2004). Pedagogikkens mange ansikter: pedagogikkens idéhistorie fra antikken til det postmoderne, Oslo: Universitetsforlaget.
Kopisamling II - Klassiske perspektiver på utdanningsforskning
Dewey, J. (1991). Empirical and Scientific Thinking. I How We Think?, (ss. 145-156). New York: Prometheus Books. (11 sider).
Dürkheim, E. (1956). The natura and method in pedagogy. I Education and sociology, (ss. 91-122). Free Press. (22 sider).*
Gulddal, J. & Møller, M. (1999). Hermeneutik: en antologi om forståelse. I J. Gulddal & M. Møller (Red.), Hermeneutikk. En antologi om forståelse, (ss. 9-45). København: Gyldendal. (36 sider).*
Habermas, J.(1999). Hermeneutikkens krav på universel gyldighed. I J. Gulddal & M. Møller (Red.), Hermeneutikk. En antologi om forståelse, (ss. 206-235). København: Gyldendal. (29 sider).*
Habermas, J. (1995). Tre normativa demokratimodeller. I J. Habermas, E.O. Eriksen & J. Molander (Red.), Diskurs, rätt og demokrati. Politisk-filosofiska texter i urval, (ss. 75-92). (17 sider).*
Klafki, W. (2001). Tredje studie. Et kritisk-konstruktiv didaktisk gruntræk. I Dannelsesteori og didaktik: nye studier, (ss. 101-160). Århus: Forlaget Klim. (59 sider).*
Schwab, J.J. (1988). The pratical: a language for curriculum. I J.R. Gress & D.E. Purpel, Curriculum: An Introduktion to the Field. Washington: McCutchan Publishing Corporation. (22 sider).*
Skjervheim, H. (1996). Deltakar og tilskodar. I Deltakar og tilskodar og andre essays. Oslo: Aschehoug. (17 sider).*
Kvantativ metode
Hovedbok
Lund, T. (Red.). (2002). Innføring i forskningsmetodologi. Oslo: Unipub forlag. (Kap. 3, 4, 5 og deler av 6, 7, 77 sider).
Anbefalt fordypningslitteratur
Cook, T.D. & Campell, D.T. (1979). Quasi-experimentation: design & analysis issues for field settings. Boston: Houghton Mifflin Co.
Lund, T. (2005). A metamodel of central inferences in empirical research. Scandinavian Journal of Educational Research. Nr. 49, 385-398. Ligger på ITL.
Lund, T. (2005).The qualitative-quantitative distinction. Some comments. Scandinavian Journal og Educational Research. Nr. 49, 115-132. Ligger på ITL.
Lund, T. & Haugen, R. (2006). Forskningsprosessen. Oslo: Unipub.
Shadish, W.R. (1995). Philosophy of Science and the quantitative-qualitative debates. Thirteen common errors. Education and the Program Planning. Nr. 18, 63-75. Ligger på ITL.
Shadish, W.R., Cook, T.D. & Campell, D.T. (2002). Experimental and quasi-experimental designs for generalized inference. Boston: Houghton Mifflin.
Kvalitativ metode
Hovedbøker
Brandth, B. (1996). Gruppeintervju: perspektiv, relasjoner og kontekst. I H. Holter & R. Kalleberg (Red.), Kvalitative metoder i samfunnsforskning, (ss. 145-165). Bergen: Universitetsforlaget. (20 sider).*
Brekke, M. (Red.). (2006). Å begripe teksten: om grep og begrep i tekstanalyse, (ss.19-37, 73-104, 107-137, 159-171, 199-233). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (113 sider).
Grønmo, S. (2004). Samfunnsvitenskapelige metoder. Bergen: Fagbokforlaget. (410 sider).
Grønmo, S. (1996). Forholdet mellom kvalitative og kvantitative tilnærminger i samfunnsforskningen. I H. Holter & R. Kalleberg (Red.), Kvalitative metoder i samfunnsforskning, (ss. 73-108). Oslo: Universitetsforlaget. (35 sider).*
Jordan, B. & Henderson, A. (1994).Interaction analysis: foundations and practice. The Journal of Learning Sciences, 4(1), 39-103. (64 sider). Ligger på ITL.
Kalleberg, R. (1996). Forskningsopplegget og samfunnsforskningens dobbeltdialog. I H. Holter & R. Kalleberg (Red.), Kvalitative metoder i samfunnsforskning, (ss. 26-72). Oslo: Universitetsforlaget. (46 sider).*
Kjeldstadli, K. (1999). Fortida er ikke hva den en gang var: en innføring i historiefaget. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap. 1-3, 12-15 og 21, 115 sider).
Leiulfsrud, H. & Hvinden, B. (1996). Analyse av kvalitative data: fiksérbilde eller puslespill? I H. Holter & R. Kalleberg (Red.), Kvalitative metoder i samfunnsforskning, (ss. 220-239). Oslo: Universitetsforlaget. (19 sider).*
Møller, J. (2004). Lederidentiteter i skolen: posisjonering, forhandlinger og tilhørighet. Oslo: Universitetsforlaget. (Kap 2, 13 sider).*
Bøker merket * inngår som pensumbøker også på andre emner i masterprogrammet.
Anbefalt fordypningslitteratur
Alvesson, M. & Skölberg, K. (1994). Tolkning och reflektion: vetenskapsfilosofi och kvalitativ metod. Lund: Studentlitteratur.
Biott, C., Moos, L. & Møller, J. (2001). Studying Head-Teachers Professionals Lives. Scandinacian Journal og Educational Research, 45(2), 309-411. Ligger på ITL.
Dalen, M. (2004). Intervju som forskningsmetode: en kvalitativ tilnærming. Oslo: Universitetsforlaget.
Fairclough, N. (1995). Critical discourse analysis: the critical study of language. Harlow: Longman.
Foucault, M. (1999). Diskursens orden. Oslo: Spartacus.
Hammersley, M. & Atkinson, P. (1996). Feltmetodikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Hartmann, J. (2001). Grundad teori: teorigenerering på empirisk grund. Lund: Studentlitteratur.
Martin, J.R. & Rose, D. (2003). Working with discourse: meaning beyond the clause. London: Continuum.
Neumann, I.B. & Sending, O.J. (2003). Regjering i Norge. Oslo: Pax.
Neumann, I.B. (2004). Maktkritikk som antropologiens adelsmerke. Norsk Antropologisk tidsskrift, 15(3), 133-144. Ligger på ITL.
Neumann, I.B (2001). Mening, materialitet, makt: en innføring i diskursanalyse. Bergen: Fagbokforlaget. (Kap. 1-4).
Svedberg, L. (2004). Rhetorical Resources for Management. The Leading Words Educational Management Administration & Leadership, 32(4), 423-438. Ligger på ITL.
Svennevig, J., Sandvig, M. og Vagle, W. (1995). Tilnærminger til tekst: modeller for språklig tekstanalyse. I Samtaleanalyse, (ss. 55-122). Oslo: Cappelen akademiske forlag.
Winther Jørgensen, M. & Philips, L. (1999). Diskursanalyse som teori og metode. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. (Kap. 1-4).
Åkerstrøm Andersen, N. (1999). Diskursive analystestrategier. Foucaullt, Koselleck, Laclau, Luhmann. København: Nyt fra Samfundsvidenskaberne.
Kopisamling IV - Diskursanalyse
Berge, K. L. (2003). Hvor er makten i teksten?. I K.L. Berge, S. Meyer & T.A. Trippestad (Red.), Maktens tekster, (ss. 1-18). Oslo: Gyldendal akademisk. (17 sider).*
Chouliaraki, L. & Fairclough, N. (1999). Discourse in late modernity: rethinking critical discourse analysis, (ss. 1-18). Edinburgh: Edinburgh University Press. (17 sider).*
Dijk, T.A.v. (1997). Discourse as Social Interaction. I T.A.v. Dijk (Red.), Discourse as Interaction in Society, (ss. 1-37). London: Sage. (36 sider)*
Foucault, M. (1982). The Subject and Power. I H.L. Dreyfus & P. Rabinow (Red.), Michel Foucault: beyond structuralism and hermeneutics, (ss. 208-226). Brighton: The Harvester Press. (18 sider).*
Goodson, I.F. (2000). Livshistorier: kilde til forståelse av utdanning, (ss.43-79). Bergen: Fagbokforlaget. (36 sider).*
Halliday, M.S.K. (1998). En tolkning av den funksjonelle sammenhengen mellom språk og sosial struktur. I K.L. Berge & E. Maagerø (Red.), Å skape mening med språk: en samling artikler, (ss. 255-265). Oslo: Cappelen akademisk forlag. (10 sider).*
Heritage, J. (2004). Conversation Analysis and Institutional Talk. Analysing Data. I D. Silverman (Red.), Qualitative research: theory, method and practice, (ss. 161-182). London: Sage. (21 sider).*
Hutchby, I. & Wooffitt, R. (1998). Transcription Glossary & C 2: Foundations of Conversation Analysis. I Conversation analysis, principles, practices and applications, (ss. 6-7, 38-69). Cambridge: Polity Press. (32 sider).*
Potter, J. (1996). Discourse analysis and constructionist approaches: Theoretical background. I J.T.E. Richardson (Red.), Handbook of Qualitative Research Methods for Psychology and the Social Sciences, (ss. 125-140). Oxford: Balckwell Publishing Ltd. (15 sider).*
Potter, J. & Wetherell, M. (1995). Discourse Analysis. I L.v. Langenhove, J.A. Smith & R. Harré (Red.), Rethinking methods in psychology, (ss. 80-92). London: Sage Publications. (12 sider).*
Sørensen, E. (2000). Skolebestyrelser - i klemme mellom konkurrerende decentraliseringsstrategier. I J. Torfing, T.B. Dyrberg & A. Dreyer Hansen (Red.), Diskursteorien på arbejde, (ss. 105-130). Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. (25 sider).
Åkerstrøm Andersen, N. (2000). Politisk administrasjon. I J. Torfing, T.B. Dyrberg & A. Dreyer (Red.), Diskursteorien på arbejde. (ss. 71-103). Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag. (32 sider).*
Bøker merket * inngår som pensumbøker også på andre emner i masterprogrammet.
Komparativ metode
Hovedbok:
Ragin, C.C. (1994). Constructing social research: the unity and diversity method. Thousand Oaks, Calif.: Pine Forge Press. (144 sider).
Anbefalt fordypningslitteratur:
Andersen, S.S. (1997). Case-studier og generalisering: forskningsstrategi og design. Bergen-Sandviken: Fagbokforlaget.
Lie, S., Kjærnslie, M. & Turmo, A. (2001). Godt rustet for framtida?: norske 15-åringers kompetanse i lesing og realfag i et internasjonalt perspektiv. Oslo: Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo. (Kap. 11).
Stigler, J.W. & Hiebert, J. (1999). The Teaching Gap: Best Ideas from the World's Teachers for Improving Education in the Classroom. New York: Free Press.
Hopmann, S. (2000). Reviews: The Teaching Gap: Best Ideas from the World's Teachers for Improving Education in the Classroom. J. Curriculum Studies, 32(6), 867-881. Ligger på ITL.
Kopisamling III - Metodemiks
Guba, E.G. & Lincoln, Y.S. (1994). Competing Paradigms in Qualitative Research. I N.K. Denzin & Y.S. Lincoln (Red.), Handbook of qualitative research, (ss. 105-117). Thousand Oaks, Calif.: Sage. (12 sider).
Johnson, B. & Onwuegbuzie, A.J. (2004). Mixed Method Research: A Research Paradigm Whose Time Has Come. Educational Researcher, 33(7), 14-26. (12 sider).
Johnson, B. & Turner, L.A. (2003). Handbook of mixed methods in social & behavioral research. I A. Tashakkori & C. Teddlie (Red.), Data Collection Strategies in Mixed Methods Research, (ss. 297-319). Thousand Oaks, Calif.: Sage (22 sider).
Kemper, E.A., Stringfield, S. & Teddlie, C. (2003). Mixed Methods Sampling Strategies in Social Research. I A. Tashakkori & C. Teddle (Red.), Handbook of Mixed Methods in Social Behavioral Research, (ss. 273-296). Thousand Oaks, calif.: Sage. (23 sider).
Shadish, W.R. (1995). Philosophy of Science and the quantitative-qualitative debates: Thirteen Common Errors. Evaluation og Program Planning, 18(1), 63-75. (12 sider).
Tashakkori, A. & Teddlie, C. (Red.). (2002). Handbook of Mixed methods in Social & Behavioural research, (ss. 3-50). Thousand Oaks, Calif.: Sage. (47 sider).
Læringskrav
Læringskrav for emnet - se ITL