Om eksamen i PED1002 – Danning og utdanning
Nå nærmer eksamen seg, og du lurer sikkert på hvordan du best kan forberede deg til eksamen. Faktum er at du har gjort ganske mye allerede, og du har også fått en del verktøy for å gjøre det som gjenstår.
La oss først se på hva dette emnet handler om. På emnesiden for PED1002 står det:
"Fokus i dette emnet er pedagogikkens samfunnsoppgaver og dens samspill med kultur og samfunn, nå og før.
Du får en innføring i
- hvordan pedagogiske oppgaver og institusjoner inngår i samfunns- og arbeidsliv
- hvordan de begrunnes i demokratiske og fellesmenneskelige verdier og bestemmelser.
Du studerer utdanningssystem, læreplan og evaluering, samt hvordan skole og andre pedagogiske institusjoner endrer seg i møte med aktuelle utfordringer. Du vil også studere hvordan oppdragelse, danning og utdanning henger sammen med demokrati, mangfold og likestilling."
Alt dette er dekket i pensum og på forelesning. I tillegg har du, gjennom de obligatoriske oppgavene og hverandrevurderingene, øvd på å jobbe med pensum og å bruke pensum selvstendig.
I oblig 1 øvde du på å lese pensum fokusert, og å ta velbegrunnede valg om hvilke tekster som passet sammen med hverandre. Du skulle velge et pedagogisk problemområde –enten ‘pedagogisk makt’ (i bred betydning), ‘didaktikk’, eller ‘pedagogiske rammevilkår’.
Disse tre pedagogiske problemområdene var det din oppgave å gi innhold. Gjennom valget ditt av tekster, og hvordan du skrev obligen, definerte du problemområdet på en måte som både var i samsvar med pensum (fordi du brukte pensum til å forklare problemområdet), og som var din egen definisjon (fordi det var du som valgte ut pensumtekster, og begrunnet valgene dine). Dette er en viktig kompetanse for en selvstendig student.
I oblig 2 øvde du på å bruke pensum til å «tenke samfunn». Med det mener jeg at du knyttet innhold fra pensum direkte opp mot en konkret samfunnssak du fant i media, og belyste samfunnssaken ut fra noe du hadde lest i pensum. Også her var det du som bestemte hvilken sak og hvilket pensum du ville bruke, og begrunnet disse valgene.
I hverandrevurderingen fikk du se hvordan andre studenter har løst oppgavene, og forhåpentligvis sett at det finnes mange måter å gjøre det på. Det handler ikke fullt så mye om å gjøre det «riktig» som å gjøre det «fornuftig». I høyere utdanning kan man, etter mitt syn, ikke vite i forkant hva som er en bra besvarelse, fordi å løse oppgaver som oblig 1 og 2 innebærer at du er kreativ og selvstendig. Men det man kan vite er om en besvarelse er fornuftig og velbegrunnet.
Hvordan vet man om en tekst er fornuftig og velbegrunnet? Dersom du har lest mye, og har skrevet teksten på bakgrunn av det du har lest, så vil teksten være fornuftig. Med det mener jeg at teksten for det første forholder seg til pensum (som tross alt er det du skal ha lest). For det andre mener jeg at jo mer du leser, jo mer forstår du av hva pensum handler om, hva emnet handler om, og hvordan pensumtekstene er bygget opp og hvordan de argumenterer. Jo mer du leser, jo mer «kommer du inn i» pedagogikkfaget, og jo mer har du å «tenke samfunn» ut fra. Og jo mer du har kommet inn i pedagogikkfaget, jo bedre blir du til å forklare hva pensum prøver å gjøre – altså hva forfatteren skriver om, og hvorfor hun skriver om akkurat det, på akkurat den måten. Da blir du også god til å begrunne tekstene du skriver.
Hva har dette med eksamen å gjøre? På UiO settes karakterene ut fra følgende skala:
A – Framifrå
Framifrå prestasjon som skil seg klart ut. Kandidaten syner særs god vurderingsevne og stor grad av sjølvstende.
B – Mykje god
Mykje god prestasjon. Kandidaten syner mykje god vurderingsevne og sjølvstende.
C – God
Jamt god prestasjon som er tilfredsstillande på dei fleste områda. Kandidaten syner god vurderingsevne og sjølvstende på dei viktigaste områda.
D – Nokså god
Akseptabel prestasjon med nokre vesentlege manglar. Kandidaten syner ein viss grad av vurderingsevne og sjølvstende.
E – Tilstrekkeleg
Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrava, men heller ikkje meir. Kandidaten syner lita vurderingsevne og lite sjølvstende.
F – Ikkje greidd
Prestasjon som ikkje tilfredsstiller dei faglege minimumskrava. Kandidaten syner både manglande vurderingsevne og sjølvstende.
Legg merke til at det som går igjen er «vurderingsevne» og «sjølstendighet». Ser du et mønster her? I oblig 1 og 2 har du øvd på å a) orientere deg i pensum, b) vurdere hvilke tekster som passer til en gitt oppgave, og c) å begrunne valgene dine. Du har med andre ord øvd på å være en student slik som UiO ønsker seg dem: Som leser pensum nøye, ut fra egen fornuft og interesse, som vurderer hvordan pensum passer sammen, og som tenker over hvordan og hvorfor problemstillinger innenfor faget ditt kan løses på en måte som henger sammen helhetlig.
Vi kan for eksempel se det i lys av pedagogisk makt: Du skal lære deg å være sjølstendig ved å følge det obligatoriske opplegget.
Eller i lys av didaktikk: Den beste måten å la deg lære å bli selvstendig på, er å la deg få finne frem i pensum, og finne gode begrunnelser, selv.
Eller i lys av pedagogiske rammevilkår: Samfunnets og universitetets ideal er at du skal bli sjølstendig på en eller annen måte, og det skal du få øve deg på uansett hva du kan fra før av, hvor du kommer fra, og hvem du er.
I alle fall har du gjennom opplegget dette semesteret fått øve på å forstå, og skape, pedagogikkfagets indre fornuft, og å begrunne valgene dine. De teknikkene og erfaringene du har lært deg dette semesteret vil være nyttige i mange sammenhenger, også nå når du leser frem mot eksamen.