Ukesoppgaver uke 11

Kilde:  

Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag. Kapittel 1-4 

Nielsen, H. B. (2014). Kapittel 1 – Forskjeller i klassen – kjønn i kontekst (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) 

  • Hva går “Paradokser av likhet og forskjell” ut på, ifølge Nielsen (2014, s. 12-13)?  
  • Hvordan forklarer Nielsen (2014, s. 18) “guttepanikken”?   
  • Nielsen (2014, s. 27-28) skriver at de “bruker begrepet kjønn både i betydningen distinksjon, diskurs og distribusjonsmønstre”. Hva går disse tre betydningene ut på, ifølge Nielsen?  

Rudberg, M. (2014). Kapittel 2 – Hørte ikke riktig hjemme der: Skole og maskulinitet i tre generasjoner (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) 

  • I kapittel 2 blir vi kjent med tre generasjoner av menn og deres forhold til utdanning. Hva kan det å undersøke tre generasjoner, som Rudberg (2014) har gjort, kunne gi av kunnskap?   
  • Hva går Nielsens og Rudbergs forskningsprosjekt “Jenter og gutter i tre generasjoner” ut på (Rudberg, 2014)? 

Kleppe, R. (2014). Kapittel 3 – Spidermankjole! Fra kjønnskontrast i barns lek til kjønnskontrast i barns klær (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) 

  • Oppsummer kort hva Kleppe (2014) har sett nærmere på i dette kapittelet.  
  • Basert på to kvalitative studier, hevder Kleppe (2014) at synet på konfliktløsning i barnehagen har endret seg fra 1967 til 2008. På hvilke måter?  
  • Hva refererer “Spidermankjole” til i Kleppe (2014) sitt kapittel?  
  • Beskriv hva Kleppe (2014) mener en historisk sammenligning kan lære oss.  

Nielsen, H. B. (2014). Kapittel 4 – Nye jenter? Kjønnede læringsmønstre i nye kontekster (I Nielsen, H. B. (2014). Forskjeller i klassen: Nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen. Universitetsforlag.) 

  • “Kroppsprosjektet har også klassedimensjoner”, skriver Nielsen (2014, s. 86). Hva innebærer det?  
  • Nielsen (2014, s. 91) skriver at debatten om den feminiserte skolen der guttene er tapere er “en sterk forenkling”. Hva menes med dette? 
Publisert 19. jan. 2023 15:28 - Sist endret 5. jan. 2024 13:27