Kilde: Karseth, Møller og Aasen (2013). Reformtakter: om fornyelse og stabilitet i grunnopplæring. Universitetsforlaget. Kapittel 11-13
Hausstätter, R., Nordahl, T. (2013). Kapittel 11 – Spesialundervisningens stabiliserende rolle i grunnskolen. (I Karseth, B., Møller, J. og Aasen, P. (2013). Reformtakter: om fornyelse og stabilitet i grunnopplæring. Universitetsforlaget)
- Hva mener Hausstätter og Nordahl (2013, s. 193) når de skriver at “spesialundervisningen har en stabiliserende rolle” og “er en sentral bidragsyter i skolens generelle differensieringsoppdrag”?
- Hausstätter og Nordahl (2013) viser til spesialundervisning, slik den blir praktisert i mange skoler, bidrar til en form for segregering. Hva går dette ut på?
Bakken, A., Elstad, J. I. (2013). Kapittel 12 – Kunnskapsløftet og sosioøkonomiske forskjeller i skoleresultater. (I Karseth, B., Møller, J. og Aasen, P. (2013). Reformtakter: om fornyelse og stabilitet i grunnopplæring. Universitetsforlaget)
- Har Kunnskapsløftet bidratt til å utjevne sosioøkonomiske forskjeller i skoleresultater, ifølge Bakken og Elstad (2013)?
- Bakken og Elstad (2013) forklarer at det med Kunnskapsløftet ble innført nye kriteriebaserte systemer for vurdering. Hva går dette ut på?
Karseth, B., Møller, J. og Aasen, P. (2013). Kapittel 13 – Reformtakter – Kunnskapsløftets komposisjon. (I Karseth, B., Møller, J. og Aasen, P. (2013). Reformtakter: om fornyelse og stabilitet i grunnopplæring. Universitetsforlaget)
- Karseth, Møller og Aasen (2013, s. 231) skriver om “noen vesentlige spenninger knyttet til Kunnskapsløftet som utdanningspolitisk prosjekt”. Hvilke spenninger handler dette om?
- Karseth et al. (2013) skriver at det lå tre hovedbegrunnelser bak reformen Kunnskapsløftet. Hva gikk de ut på?