Kilder:
Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk. Kapittel 5-12
Moxnes, H. (2013). Kapittel 5 - “Den som vil følge meg”: Jesu dannelse av disiplene i Markusevangeliet. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hvilke litterære sjangre har tidligere forskning kategorisert “evangelier” under? Hvilken sammenheng trekker Moxnes (2013) mellom en litterær sjanger og danningsbegrepet?
- På hvilke måter kan Jesu dannelse av disiplene betegnes som “oppbrudd” i Markusevangeliet, ifølge Moxnes (2013, s. 94-101)?
Gule, L. & Kharma, H. (2013). Kapittel 6 – Adab – om danning i den arabisk-islamske tradisjonen. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Beskriv kort hva adab refererer til i den arabisk-islamske tradisjonen, ifølge Gule og Kharma (2013)?
- Hvilke koblinger trekkes mellom adab og paideia i dette kapittelet?
- Hvordan forstås adab innenfor sufismen (Gule og Kharma, 2013)?
- Hvem var Ibn Miskawayh og hva var hans tanker rundt adab (Gule og Kharma, 2013)?
Meldahl, P. (2013). Kapittel 7 – Middelaldermenneskets dannelsesideal: Gammelnorsk Homiliebok og Kongespeilet – hjemlige portaler til middelalderens dannelsestenkning. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Meldahl (2013) skriver at all dannelsestenkning i middelalderen er underlagt en idé. Hva går dette ut på?
- Hvilke typer bok er Gammelnorsk Homiliebok og Kongespeilet? Hvordan er de knyttet til middelaldermenneskets dannelsesideal (Meldahl, 2013)?
Fjågesund, P. (2013). Kapittel 8 - “The Grand Tour”: Dannelsesreisens vekst og fall. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hvordan forklares “The Grand Tour” i dette kapittelet?
- Hvilke forestillinger finnes om Sør- og Nord-Europa rundt 1700 til 1800-tallet og hvordan er disse knyttet til Touren, ifølge Fjågesund (2013, s. 127-128)?
Rømer, T., A. (2013). Kapittel 9 – Jean-Jacques Rousseau: Imellem kosmos og polis. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hvilke to grunnspørsmål løftes frem i Rousseaus tenkning, ifølge Rømer (2013) i dette kapittelet?
- For å beskrive den voksnes rolle i Rousseau tenkning, bruker Rømer (2013) betegnelsen “spøgelseslærer”. Hva mener Rømer med “spøgelseslærer”?
- Hvordan er natur og oppdragelse knyttet sammen i Rousseaus tenkning, ifølge Rømer (2013)?
Fauskevåg, O. (2013). Kapittel 10 – Kant: Fridom gjennom fornuft. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hva handler det “å utvikle det menneskelege ved mennesket” for Immanuel Kant (Fauskevåg, 2013, s 147)?
- Hva vil det si “å ha ein vilje”, i Kants filosofi (Fauskevåg, 2013, s. 152-154)? Hvordan er dette knyttet til menneskelig frihet, ifølge Fauskevåg (2013)?
Hohr, H. (2013). Kapittel 11 – Schiller: Danning som forsoning mellom følelse og fornuft. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hvordan forklares Schillers danningsidé i dette kapittelet? Gi en generell beskrivelse.
- Hva er kunstens plass i danningen hos Schiller, ifølge Hohr (2013)?
Hansen, T. L. (2013). Kapittel 12 – Johann Gottfried Herder: Danning til autentisitet. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hva går uttrykket “å være i enhet med naturen” ut på hos Herder (Hansen, 2013, s. 173-175)?
- Hva betyr historisisme, ifølge Hansen (2013)?
- Hvilke koblinger gjør Hansen (2013) mellom Herder og Kant sine tenkninger og mellom Herder og Rousseau sine tenkninger?