Kilder:
Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk. Kapittel 13-20
Straume, I. S. (2013). Kapittel 13 – Wilhelm von Humboldt: Fra antikkens Hellas til det moderne universitetet. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hva handler “den tyske nyhumanismen” om, ifølge Straume (2013)?
- Straume (2013, s. 188) skriver at “den sentrale ideen i Humboldts danningsbegrep” er “nemlig at individets unikhet kan realiseres gjennom allsidig virksomhet”. Hva går dette ut på?
- Hva går Humboldts universitetsidé ut på, ifølge Straume (2013)?
Sørensen, A. (2013). Kapittel 14 – Hegel: Fremmedgørelse, sprog og frihed. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hvordan er danning og bevissthet knyttet sammen hos Hegel, ifølge Sørensen (2013)?
- Hva handler Hegels teoretiske og praktiske danning om, ifølge Sørensen (2013, s. 207-208)?
Sundsdal, E. (2013). Kapittel 15 – John Stuart Mill: Dannelse gjennom frihet og følelser. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hva legges i den naturalistiske tradisjonen i filosofien, forklart utfra Sundsdal (2013)? På hvilken måte representerer Mill en naturalistisk tradisjon i filosofien?
- Hva er forholdet mellom moralen og følelser i Mills tenkning (Sundsdal, 2013, s. 218-220)?
- Mill har også noen tanker om universitetets formål knyttet til utdannelse og dannelse, ifølge Sundsdal (2013). Hva er hans tanker rundt dette?
Steinsholt, K. (2013). Kapittel 16 – Karl Marx: Danning som selvrealisering. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hvordan er danning relatert til arbeid, utdanning og fritid hos Marx, ifølge Steinsholt (2013, s. 230-232)?
- Hva handler fremmedgjøring om, hos Marx (Steinsholt, 2013)?
- Hva er Frankfurterskolen (Steinsholt, 2013)?
Steinsholt, K. (2013). Kapittel 17 – Friedrich Nietzsche og utidsmessig danning. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hva handler “dekadanse” om hos Nietzsche og hvordan er det knyttet til hans forståelse av danning, ifølge Steinsholt (2013)?
- Hvilken rolle har den greske kulturen for Nietzsches danningsforståelse, ifølge Steinsholt (2013, s. 243-249)?
Løvlie, L. (2013). Kapittel 18 – John Dewey: Danning til demokrati. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Før du har lest kapittelet: Hva kan du om John Dewey fra før av?
- Etter å ha lest kapittelet: Har du lært noe nytt om John Deweys tenkning rundt “Danning til demokrati”?
- Løvlie (2013, s. 255) skriver at danning for Dewey “er i videste forstand et politisk prosjekt”. Hva menes med det?
- Hvordan beskrives Deweys metodebegrep, presentert av Løvlie (2013)?
Meland, I. (2013). Kapittel 19 – Ernst Cassirer: Vilkåra for danninga av den frie personlegdomen. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Hva handler Cassirers begreper “symbolske former” og “symbolsk pregnans” om, ifølge Meland (2013)?
- Hva ligger i Cassirers begrep “den frie personlegdomen”, ifølge Meland (2013)?
Jepsen, P. (2013). Kapittel 20 – Theodor W. Adorno: Dannelse i den barbariske kultur. (I Straume, I. (2013). Danningens filosofihistorie. Gyldendal akademisk)
- Jepsen (2013, s. 276) skriver at Adorno “hører til blandt de viktigste repræsentanter for den såkaldte kritiske teori”. Hva kjennetegner kritisk teori?
- Hva er Adornos idé om “halvdannelsen” uttrykk for, ifølge Jepsen (2013)?