Her finner du eksempler på tidligere gitte eksamensoppgaver:
OPPGAVE 1: Gjør rede for teori og forskning når det gjelder barn og unges utvikling av relasjoner til jevnaldrende, og drøft hvilke konsekvenser jevnaldringsrelasjoner kan ha for psykisk helse.
OPPGAVE 2: Gjør rede for teori og forskning innen sosial‐kognitiv teori og hvordan denne kan brukes i praksis for å fremme barn og unges læring.
Begge oppgavene må besvares.
Sensorveiledning:
Oppgave 1) Her forventes det at studentene har kjennskap til teori og forskning når det gjelder jevnaldringsrelasjoner og psykisk helse. En god besvarelse bør inneholde både kunnskaper om teori og forskning på jevnaldrende, samt kunnskaper om psykisk helse. En viktig del av oppgaven er å drøfte sammenhenger mellom jevnaldringsrelasjoner og psykisk helse, og hvordan de kan påvirke hverandre. Pensumet som dekker oppgave er blant annet: Jevnaldringsrelasjoner er dekket i kapittel 13 i Siegler m.fl. "How Children Develop". Temaet psykisk helse er dekket gjennom Bru sin bok "Psykisk helse i skolen". Mobbing er også omtalt i Siegler m.fl.
Oppgave 2) Det forventes at studentene har kjennskap til teori og forskning når det gjelder sosial-kognitiv teori med fokus på læring hos barn og unge. Pensum om sosial kognitiv-teori finnes blant annet i kapittel 4 i Schunk m.fl. Flere kapitler i Ormrod er aktuelle med tanke læring. Temaene er også dekket i forelesninger. Motivasjon kan trekkes inn i oppgaven, men det er viktig at hovedfokus er på læring hos barn og unge, og heller flette inn motivasjon der det er egnet som et tillegg.
OPPGAVE 1: Gjør rede for teori om barns temperament og drøft hvilken betydning temperament kan ha for psykisk helse hos barn og unge.
OPPGAVE 2: Gjør rede for sosial-kognitiv perspektiv og drøft hvordan perspektivet kan benyttes til å forstå prososial atferd hos barn.
Begge oppgavene må besvares.
Sensorveiledning:
Oppgave 1) Kapittel 10 i Siegler m.fl. ("How Children Develop", som handler om emosjoner og temperament, og mange av kapitlene i Bru m-fl. om "Psykisk helse i skolen" må dekkes. Det er like mange svar på denne oppgaven som det er kandidater, og den er egnet til å skille mellom gode og mindre gode besvarelser fordi det er nødvendig å avgrense begrepet "psykisk helse", f.eks. om man snakker om innagerende eller utagerende atferd, angst/depresjon, tilknytningsvansker m.m., eller om man eventuelt tar med flere problemområder.
Oppgave 2) Kapittel 5 i Ormrod "Human Learning" handler spesifikt om sosial-kognitiv teori og er sentralt for å løse denne oppgaven. Videre dekkes sosial-kognitiv teori i kapittel 4 i Schunk m.fl. "Motivation in education, research an applications" med mer vekt på motivasjon. Gode besvarelser vil kunne ha drøftingspunkter der motivasjon kan relateres til prososial atferd. Sosial kognitiv teori kan altså diskuteres i oppgaven ut fra et læringsperspektiv, et utviklingsperspektiv, eller motivasjonsperspektiv. Det er derfor ikke feil dersom studenter fokuserer på et av disse perspektivene, så sant de setter det inn i en kontekst om hvordan man kan forstå prososial atferd hos barn.
OPPGAVE 1: Redegjør for hvordan barn og unge utvikler relasjoner til sine jevnaldrende. Drøft deretter hvordan samspillet mellom jevnaldringsrelasjoner og psykisk helse kan utvikle seg.
Oppgave 2: Redegjør for en sentral motivasjonsteori/tradisjon. Drøft deretter hvordan denne teorien kan påvirke arbeid med å fremme motivasjon og læring hos barn og unge.
Begge oppgavene må besvares.
Sensorveiledning:
Oppgave 1) I oppgave 1 forventes det at studentene har kjennskap til teori og forskning når det gjelder jevnaldringsrelasjoner og psykisk helse. Jevnaldringsrelasjoner er dekket i kapittel 13 i Siegler m.fl. "How Children Develop". temaet psykisk helse dekket gjennom Bru og medarbeidernes bok "Psykisk helse i skolen". En god besvarelse bør innholde både kunnskaper om teori og forskning på jevnaldrende, samt kunnskaper om psykisk helse. En viktig del av oppgave er å drøfte sammenhenger mellom jevnaldringsrelasjoner og psykisk helse.
Oppgave 2) Det forventes at man har kjennskap til en sentral teori som forklarer menneskers motivasjon. Mer spesifikk burde kandidaten kunne redegjøre for hvordan motivasjon er definert og vektlagt i den valgte teori/tradisjon. F.eks. kan blant annet Atkinsons/McClellands motivasjonsteori, selvbestemmelsesteori, sosial kognitiv teori (Bandura, målorienteringsteori eller andre) være naturlige utgangspunkt for å gjøre rede for begrepene og hvordan de kan brukes for å fremme motivasjon og læring.
OPPGAVE 1: Redegjør for hvordan barn og unge utvikler sine relasjoner til jevnaldrende. Drøft deretter hvordan samspillet mellom jevnaldringsrelasjoner og psykisk helse kan utspille seg.
OPPGAVE 2: Gjør rede for sentrale trekk ved sosial-kognitiv teori. Drøft deretter hvordan dette kan benyttes i arbeid med barn og unges psykiske helse.
Begge oppgavene må besvares.
Sensorveiledning
Oppgave 1) I oppgave 1 forventes det at studentene har kjennskap til teori og forskning når det gjelder jevnaldringsrelasjoner og psykisk helse. Jevnaldringsrelasjoner er dekket i kapittel 13 i Siegler m.fl. «How children develop». Temaet psykisk helse er dekket gjennom Bru og medarbeideres bok «Psykisk helse i skolen». En god besvarelse bør inneholde både kunnskaper om teori og forskning på jevnaldrende, samt kunnskaper om psykisk helse. En viktig del av oppgaven er å drøfte sammenhenger mellom jevnaldringsrelasjoner og psykisk helse.
Oppgave 2: I oppgave 2 forventes det at studentene har kjennskap til teori og forskning når det gjelder sosial-kognitiv teori med fokus på læring hos barn og unge. Pensum om sosial-kognitiv teori finnes blant annet i kapittel 4 i Schunk m.fl. Flere kapitler i Ormrod er aktuelle med tanke på læring. Temaene er også dekket i forelesninger. Motivasjon kan trekkes inn i oppgave, men det er viktig at hovedfokus er på læring hos barn og unge og psykisk helse. Temaet psykisk helse er dekket gjennom Bru og medarbeideres bok «Psykisk helse i skolen».
En god besvarelse bør inneholde sentrale trekk ved sosial-kognitiv teori, samt kunnskaper om psykisk helse. En viktig del av oppgaven er å drøfte sammenhenger mellom sosial-kognitiv teori og psykisk helse.