Tidligere gitte eksamensoppgaver

2015

Eksamen består av to deler. De vil telle likt ved sensur. Begge må besvares og bestås for å få godkjent eksamen.

Definèr begrepet motivasjon. Drøft ulike teorier om motivasjon, og hvordan teoriene beskriver forutsetninger for menneskelig ytelse i organisasjoner. Gi eksempler.

Drøft begrepene ledelse og administrasjon (leadership og management) og deretter lederens ulike roller. Beskriv deretter sentrale sider ved de ulike teoriene om ledelse, herunder også om lederes kjønn har innflytelse på ledereffektivitet. Flere teorier hevder at ledere må kunne tilpasse seg en rekke ulike situasjoner, også ledersituasjoner hvor medarbeiderne er i stand til å lede seg selv – drøft dette i lys av teorier om situasjonsbestemt ledelse. Gi eksempler.

2016

Eksamen består av to deler. De vil telle likt ved sensur. Begge må besvares og bestås for å få godkjent eksamen.

1) Definer begrepet persepsjon og beskriv grunnmekanismene i persepsjon. Beskriv de mest sentrale mekanismene i sosial persepsjon og attribusjon og drøft konsekvenser av disse

mekanismene i arbeidslivet. Drøft hvilke konsekvenser det kan få i arbeidslivet at mennesker persiperer fysiske og sosiale fenomener ulikt. Illustrer med eksempler.

2) Forklar hva som menes med begrepene innflytelse, påvirkning, makt og politikk. Gjør rede for ulike påvirkningsmetoder. Drøft makt og underkastelse med utgangspunkt i Milgrameksperimentet. Gi eksempler på påvirkning, maktbruk og reaksjoner på maktbruk fra arbeidsliv og dagligliv.

2017

Du skal svare på både oppgave 1 og oppgave 2.

I oppgave 2 velger du å svare på enten oppgave 2A, eller oppgave 2B.

I vurderingen teller oppgave 1. 1/3 og oppgave 2. 2/3.

Oppgave 1:

Redegjør for 2 av følgende 4 punkter på en kortfattet måte (for eksempel 1/2 – 1 side for hver av de to punktene). Hva forstår vi med begrepet:

  • Gruppetenkning (groupthink")
  • Laissez-faire lederskap
  • Maskinbyråkrati
  • Behovspyramiden (til A. Maslow, også kalt Maslows pyramide)

Oppgave 2:

OPPGAVE 2

ENTEN 2A:

En gruppe forskere har foreslått noe de kaller "søppelkasse-modellen" ("garbage can model") for å beskrive og forstå hva som skjer i forbindelse med beslutningstaking i organisasjoner. Hva er de viktigste karakteristikaene til denne modellen, og på hvilke måter kan den sies å være et viktig bidrag til forskning innen organisasjon og ledelse?

ELLER 2B:

Northouse hevder i sin bok at trekk-perspektivet ("trait approach") skiller seg fra alle de andre teoretiske og praktiske tilnærmingene for hvordan vi skal forstå ledelse. Hva er de viktigste forskjellene mellom trekk-perspektivet og de andre perspektivene? I hvilken grad er du enig med Northouse i at man bør være forsiktig med bruk av dette perspektivet som det eneste når man skal forstå lederskapsrelaterte fenomener?

Publisert 27. aug. 2018 12:41 - Sist endret 27. aug. 2018 12:41