Emnet har to typer litteratur:
1. Felles litteratur
Felles litteratur er pensum for alle som tar emnet: - Dekker emnets tre områder. Litteraturen skal fungere som redskap til å belyse, analysere og problematisere pedagogikkens og pedadodikkfagets mangfold og integrasjon.
Læring og utvikling
Nygård, R. (2007). Aktør eller brikke. Søkelys på menneskers selvforståelse. Oslo, Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 2-7 (81 s.). 1993 utgaven finnes elektronisk ved Nasjonalbiblioteket.
Lillemyr, O. F. (2007). Motivasjon og selvforståelse. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 1-10. (172 s.).
Antall sider: 253
Oppdragelse og sosialisering
Grunnbøker
Biesta, G. (2014) Utdanningens vidunderlige risiko. Fagbokforlaget. kap. 3-7. Kap. 4, 5, 6 og 7 er sentrale i O&S (80s.)
Frønes, I. (red.) og Kjølsrød, L. (red.) (2016): Det norske samfunn. Bind 2. 7. utgave. Kap 23, 25, 26. Oslo, U-forlaget. (59s.)
Eller:
Kåre Heggen, Håvard Helland, Jon Lauglo. (2013), Utdanningssosiologi. Oslo, Abstrakt forlag.. Kap 1-4 og kap 6.
Artikler
Durkheim, E (1911/75): Pædagogikkens væsen og metode. I Opdragelse, uddannelse og sociologi, s.60-80. Kbh. Carit Andersens Forlag. (21s)
Hegna, K. og I. Smette (2016). Parental influence in educational decisions: Young peoples’s perspectives, i British Journal of Sociology of Education, Elektronisk utgave her. (14s.)
Hoem, A. (1972): Kunnskapsoverføring som sosialt fenomen. I: Gjestland, D. (red.) Tid for samfunnsforskning (s 130-142). Oslo: Universitetsforlaget (12 s.)
Jarning, H. (2016): Det pedagogiske kunnskapsområdet og Norsk pedagogisk tidsskrift. NPT 6/2016, s. 247-260. Oslo: Universitetsforlaget (14 s.)
Säljö, R. (2012): Literacy, Digital Literacy and Epistemic Practices: The Co-Evolution of Hybrid Minds and External Memory Systems, i Nordic Journal of Digital Literacy, Vol. 7-1, s. 5-19. (15 s.)
Antall sider: 250
Undervisning og danning
Grunnbøker
Biesta, G. (2014) Utdanningens vidunderlige risiko. Fagbokforlaget. Innledning, kap. 3, 4, 5, 6, 7. Kap. 3, 4 og 7 er sentrale i U&D. (20 s.)
Kemp, P. (2005). Verdensborgeren som pædagogisk ideal : pædagogisk filosofi for det 21. århundrede. Kap 6-8, (83 s.) København: Reizel. Nyere utgaver kan brukes.
Røvik, K. A., Eilertsen, T. V., & Furu, E. M. (red.). (2014). Reformideer i norsk skole : spredning, oversettelse og implementering. Oslo: Cappelen Damm akademisk. Kap 1-3, 7, 14. (120 s.)
Artikler:
Hopmann, S. T. (2007). Restrained Teaching: The Common Core of Didaktik. European Educational Research Journal, 6(2), 109-124. (14 s.)
Sahlström, F. (2012): Vad vet vi, vart är vi på väg? Några utvecklingslinjer i klassrumsforskningen?, i Engen og Haug (red): I klasserommet. Abstrakt, Oslo (23 s.)
Thue, F. (2017): Lærerrollen lag på lag – et historisk perspektiv. NPT 1/2017, s. 92-114. Oslo: Universitetsforlaget (22 s.)
Antall sider: Om lag 260
2. Selvvalgt litteratur
Selvvalgt litteratur - er pensum som den enkelte student legger opp til muntlig eksamen i tillegg til fellespensum. Selvvalgt litteratur kan også inngå i studentens skriftlige arbeid. Studentene velger litteratur uavhengig av de anbefalte listene. Selvvalgt litteratur skal bidra til å belyse, analysere og problematisere det valgte fordypningsområdet og de pedagogiske fenomener og/eller problemstillinger som behandles i bachelorroppgaven. (Selvvalgt litteratur er IKKE det samme som referanselisten for bacheloroppgaven)
Studenten skal selv velge 750 sider selvvalgt litteratur. Den selvvalgte litteraturen kan enten velges fra liste over veiledende litteratur eller fra annen litteratur som studenten selv finner fram til. Det er også mulig å kombinere disse kategoriene.
Selvvalgt litteratur skal godkjennes av emneansvarlig. Se informasjon om frister og skjema for godkjenning på semestersiden
Veiledende litteratur til valg av selvvalgt litteratur
Veiledende litteratur: Læring og utvikling
Birkemo, A. (1999). Opplæringskvalitet i skolen. Oslo: Universitetsforlaget. (180 s.)
Bishop, D. (2013). Uncommon understanding. Development and disorders of language comprehension in children. Oxford: Psychology press. (300 s.)
Byrnes, J. P., & Wasik, B. A. (2009). Language and literacy development: What educators need to know. New York: The Guilford Press. (432 s.)
Cazden, C. (2001). Classroom discourse: the language of teaching and learning. 2nd edition. Portsmouth, NH : Heinemann. (208 s.)
Drugli, M. (2012). Relasjoner lærer-elev – avgjørende for elevens læring og trivsel. Oslo: Cappelen Damm AS. (122 s.)
Dweck, C. S. (1999). Self-theories: Their role in motivation, personality, and development. Philadelphia: Psychology Press. (157 s.)
Gleason, J.B., & Ratner, N. B. (2012). The development of language. 8th edition. Boston: Pearson. (456 s.)
Heath, S. B. (1983). Ways with words: Language, life and work in communities and classrooms. Cambridge: Cambridge University Press. (425 s.)
Helmen Borge, A.I. (2010). Resiliens. Risiko og sunn utvikling. Oslo: Gyldendal. (192 s.)
Helmen Borge, A.I. (2012). Resiliens i praksis.Teori og empiri I et norsk perspektiv. Oslo: Gyldendal. (160 s.)
Helstrup, T., & Kaufmann, G. (2000). Kognitiv psykologi. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 6-10 og 13-17. (215 s.)
Idsøe, E.C. (2014). Elever med akademisk talent i skolen. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (184 s.)
Kuhn, D. (2008). Education for thinking. Harvard: Harvard University Press. (199 s.)
Mercer, N., & Littleton, K. (2007). Dialogue and the development of children's thinking: a sociocultural approach. London: Routledge. (143 s.)
Moe, V., Slinning, K., & Bergum Hansen (red.) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal. (790 s.)
Nygård, R. (2007). Aktør eller brikke. Søkelys på menneskets selvforståelse. Kap. 9-19. Oslo: Cappelen Akademisk. (158 s.)
Pervin, L. A., & John, O. P. (2001). Personality: Theory and research. kap 3-4 og 13-15 (196s).
Rasmussen, I., & Ludvigsen, S. R. (2010). Learning with computer tools and environments: A sociocultural perspective. I K. Littleton, C. Wood, & J. K. Staarman (Eds.), International Handbook of Psychology in Education (pp. 399-433). London: Emerald Group Publishing Limited. (32 s.)
Risley, T., & Hart, B. (1995). Meaningful differences in the everyday experience of young american children. Baltimore: Brookes Publishing. (265 s.)
Rogoff, B. (1990). Apprenticeship in thinking: Cognitive development in social context. New York: Oxford University Press. Kap. 7-10 (73 s)
Rommetveit, R. (2000). Språk, tanke og kommunikasjon. Ei innføring i språkpsykologi og psykolingvistikk (7. utg.). Oslo: Gyldendal Akademisk. (288 s.)
Santrock, J. W. (2001). Adolescene. Boston: The McGraw-Hill Companies. (495 s.)
Skaalvik, E., & Skaalvik, S. (2005). Skolen som læringsarena – selvoppfatning, motivasjon og læring. Oslo: Universitetsforlaget. (302 s.)
Smedsrud, J., & Skogen, K. (2016). Evnerike elever og tilpasset opplæring. Bergen: Fagbokforlaget . (162 s.)
Smith, L. Tilknyting og barns utvikling (2002). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (240 s.)
Smith, L. Barn med atferdsvansker. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (223 s.)
Tabors, P. (2008). One child, two Languages: A guide for early childhood educators of children learning english as a second language. 2nd edition. Baltimore: Brookes Publishing. (256 s.)
Veiledende litteratur: Oppdragelse og sosialisering
Bakken, A.(2003). Minoritetsspråklig ungdom i skolen. Reproduksjon av ulikhet eller sosial mobilitet? Oslo, NOVA Rapport 15/03.
Bauman, Z. (2001). The Individualized Society. Cambridge, Polity Press.
Beck, C. W. (2000). Kodenavn skole: En kritisk analyse av det norske utdanningssystem. Vallset, Oplandske bokforlag.
Bourdieu, P.(1995). Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften. Oslo, Pax.
Halsey, A. H., Lauder, H., Brown, P., Stuart Well, A. (eds.) (1997). Education: Culture, Economy and Society. Oxford, Oxford University Press.
Bredal, D. (1999). Frihetens kår. Oslo, Liberalt forskningsinstitutt.
Brock-Utne, B. & Bøyesen, L. (2006). Å greie seg i utdanningssystemet i nord og sør. Innføring i flerkulturell og komparativ pedagogikk, utdanning og utvikling. Bergen, Fagbokforlaget.
Dewey, J. (1990 edition). The School and society. Chicago, University of Chicago Press.
Engaard, J. & Paulsgaard, K. (1974). Basil Bernsteins kodeteori. København, Christian Eijlers forlag.
Field, J. (2003). Social Capital. London, Routledge.
Frønes, I. (2006). De likeverdige. Om sosialisering og de jevnaldrendes betydning. Oslo, Gyldendal Norsk Forlag.
Habermas, J. (1995). Struggles for recognition in the democratic constitutional state. Princeton, N.J., Princeton University Press. I Taylor, Charles (ed.): Multiculturalism: examining the politics of recognition.
Hegna, K. (2005). “Likestillingsprosjektets” barn. Endringer i kjønnsforskjeller blant ungdom fra 1992 til 2002. Oslo, NOVA Rapport 21/05.
Helland, H. og Lauglo, J. (2005). Har frittstående skoler økt segregeringen? Oslo, NIFU STEP Rapport 2/2005.
Hellesnes, J. (1975). Kritikk av utdanningsøkonomien. I: Hellesnes, Jon: Sosialisering og teknokrati. Oslo, Gyldendal.
Giddens, A. (1991). Modernity and self-identify: Self and society in the late modern age. Cambridge, Polity Press.
Karlsen, G. (2002). Utdanning, styring og marked. Norsk utdanningspolitikk i et internasjonalt perspektiv. Oslo, Universitetsforlaget.
Krange, O. & Øya, T.: Den nye moderniteten. Ungdom, individualisering, identitet og mening. Oslo, Cappelen akademisk.
Lauglo, J. & Øia, T. (2006). Education and Civic Engagement among Norwegian Youths. Oslo, NOVA Rapport 13/06. (under utgivelse per juli 2006).
Markussen, E., Lødding, B., Sandberg, N. & Vibe, N. (2006). Forskjell på folk—hva gjør skolen? Oslo, NIFU STEP. Rapport 3/2006.
OECD (2005). Education at a glance. Paris, OECD.
Rasmussen, T. (1995). Med teknologi over i det postmoderne. I Rasmussen, Terje: Moderne maskiner. Oslo, Pax.
Sand, T. (red). Flerkulturell virkelighet i skole og samfunn. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
Sand, T. & Walle-Hansen, W. (red.). Sosialisering i dag. Oslo: Ad Notam Gyldendal.
Thuen, H. og Vaage, S. (red.) (1989). Oppdragelse til det moderne. Oslo: Universitetsforlaget.
Øia, T. (2005). Invandrerungdom – integrasjon og marginalisering. Oslo: NOVA: Rapport 20/05.
Aasen, P., Foros, P. B., & Per Kjøl (red.) (2004). Pedagogikk og politikk. Oslo: Cappelen Akademisk forlag.
Veiledende litteratur: Undervisning og danning
Bengtsson, J. (2004). Utmaningar i filosofisk pedagogikk. Studentlitteratur.
Cunningham, H. (1969). Barn og barndom: fra middelalder til moderne tid. Oslo, Ad Notam Gyldendal.
Dale, E. L. (red.) (1996). Skolens undervisning og barnets utvikling: klassiske tekster. (Ny tittel: Om utdanning). Oslo, Ad Notam Gyldendal
Dale, E. L. (red.) (1992). Pedagogisk filosofi. Oslo, Ad Notam Gyldendal
Dewey, J. (1997). Democracy and education: an introduction to the philosophy of education. New York, Free Press/Simon & Schuster. (Finnes også på svensk).
Hamilton, D. (1989). Towards a theory of schooling. London, Falmer Press
Gustavsson, B. (1996). Bildning i vår tid. Stockholm, Wahlstrøm & Widstrand
Gundem, B. B./ Hopmann, S. (eds. 1998): Didaktik and/or curriculum: an international dialogue. New York, Peter Lang.
Karlsen, G. (2002). Utdanning, styring og marked. Oslo, U-forlaget.
Steinsholt, K. & Løvlie, L. (red.) (2004). Pedagogikkens mange ansikter. Oslo, Universitetsforlaget. Side 9 - 20. (11 s).
Løvlie, L., Mortensen, K. P. & Nordenbo, S.E. (2003). Educating Humanity: Bildung in Postmodernity. Oxford, Blackwell Publishing.
Mollenhauer, K. (1996). Glemte sammenhenger: om kultur og oppdragelse. Oslo, Ad Notam Gyldendal.
Rasmussen, J. (2004). Undervisning i det refleksivt moderne. Kbhv, Hans Reizels. Oslo, Aschehoug.
Slagstad, R., Korsgaard, O. & Løvlie, L. (red.) (2003). Dannelsens forvandlinger. Oslo, Pax
Steinsholt, K. (2006). Oppdragelse som dressur? Innføring i Ludwig Wittgensteins pedagogikk. Trondheim, Tapir.
Steinsholt, K. (1999). Lett som en lek?: Ulike veivalg inn i lekens og representasjonenes verden. Trondheim, Tapir.
Telhaug, A. O. (2006). Skolen mellom stat og marked: Norsk skoletenkning fra år til år 1990-2005. Oslo, Didakta.
Aasen, P., Foros, P. B. & Kjøl, P. (red.) (2004). Pedagogikk og politikk: festskrift til Alfred Oftedal Telhaug i anledning 70-årsdagen 25. september 2004. Oslo, Cappelen akademisk forl.
Telhaug, A. O. (1997). Utdanningsreformene: oversikt og analyse. Oslo, Didakta norsk forlag.
Thuen, H. & Vaage, S. (red.) (1989). Oppdragelse til det moderne. Oslo, U-forlaget.
Uljens, M. (1998). Allmenn pedagogikk. Studentlitteratur.
von Oettingen, A. (2001). Det pædagogiske paradoks. Århus, Klim
Østerud, S. (2004). Utdanning i informasjonssamfunnet. Oslo, U-forlaget.