Informasjon om PED4031 –Anvendt metode med fordypning – 10 stp

Kurstilbud og retningslinjer

Det gis et omfattende og variert tilbud av kurs innenfor både kvalitative og kvantitative metoder. Du bør begynne planleggingen av hvilke kurs du ønsker å ta, parallelt med planleggingen av masteroppgavearbeidet.

NB: Det tas forbehold om at enkelte kurs kan måtte utgå i enkelte semestre på grunn av kapasitetsproblemer.

Studentene på allmenn studieretning tar vanligvis PED4031 i 2. og 3. semester av masterstudiet. Studenter på de to andre studieretningene skal ta PED4032 (5 stp), som er plassert i 4. semester. Fordelingen av kurs på vår og høst er lagt opp med tanke på å kunne gi et best mulig kurstilbud innenfor både PED4031 og PED4032. I vårsemesteret gis et nokså bredt kurstilbud, mens høstsemesteret tilbyr fordypningskurs i ulike analysemetoder. De fleste studentene på allmenn studieretning vil best kunne tilpasse sitt utvalg av kurs til egen masteroppgave hvis de følger kurs på til sammen 8 stp. i 2. semester og velger ett fordypningskurs på 2 stp. i 3. semester.

NB: Man skal ikke eksamensmelde seg i studentweb før i det semesteret man fullfører. Derimot må man undervisningsmelde seg hvert semester. 10 studiepoeng (stp) blir godskrevet når man har fått godkjent kurs for minimum 10 stp.

Godkjenning av gjennomførte kurs skal dokumenteres ved at faglærer attesterer på skjema. Studenten oppbevarer skjemaet og leverer det inn til studieadministrasjonen når 10 stp er samlet og attestert av faglærer.

IPED ønsker å tilby følgende kurs innenfor PED4031

Kursbeskrivelser

VÅRSEMESTERET

Introduksjon til eget forskningsarbeid

Omfang: 2 studiepoeng, ca. 8 timer, herav ca. 3 t. bibliotekskurs ved fagreferent på UB

• Forskningsetikk, herunder praktisk om meldeplikt til NSD
• Sitering og referering
• Litteratursøk (biblioteket)
• Bruk av tekniske løsninger i forskningsdokumentet (eks.: DUO-malen, m.m.)

Dette kurset har ikke krav til egenaktivitet utover øvingene i litteratursøk.

Konstruksjon av spørreskjema
Omfang: 3 stp., ca 9 timer

Kurset gir en innføring i problemstillinger knyttet til konstruksjon av spørreskjema, både om ulike typer av spørsmål, rekkefølge i skjema og om formulering av spørsmål.

Studentene blir inndelt i grupper som skal arbeide med utkast til eget lite spørreskjema, som leveres før siste gang. To første ganger er forelesning. Siste gang er diskusjon av spørreskjemautkastet, der både lærer og medstudenter gir kommentarer på alle utkast. For å få studiepoeng må studentene være tilstede på alle tre undervisningstilfellene og delta i gruppeoppgave og kommentarer.

Anbefalt litteratur: Haraldsen, Gustav (1999): Spørreskjemametodikk : etter kokebokmetoden, Oslo : Ad Notam Gyldendal

Dokumentasjonskrav: Kursdeltakelse, levere gruppeoppgave..

Basiskurs i statistisk analyse - med SPSS
Omfang: 3 stp., ca 9 timer

Kurset gir en innføring i  SPSS. Innkoding av data. Omkodinger, summeringer. Anvendelse av SPSS til enkle statistiske analyser.

• prosentberegning, korrelasjon (effektstørrelse) og signifikanstesting av data fra krysstabeller (phi-korrelasjon, Cramers V, χ2, Kendalls  taub, gamma, m.m.)
• korrelasjon (effektstørrelse) og signifikanstesting av kontinuerlige data (Pearsons r, eta-korrelasjon, ulike t-tester, enveis variansanalyse, m.m.)

En foreløpig innføring om mer avanserte analysemetoder for å gi grunnlag for eventuelt å velge mellom ulike videregående kurs i statistisk analyse.

Anbefalt litteratur (i tillegg til tidligere pensumlitteratur): Christophersen, Knut-Andreas (2009): Databehandling og statistisk analyse med SPSS: Oslo: Unipub.

Dokumentasjonskrav: Deltakelse på kurset inkludert praktiske øvelser

Tekstanalyse
Omfang: 3 stp., ca. 9 timer

Kurset gir en innføring i ulike analysestrategier som kan brukes i analyse av ulike typer kvalitative data. Det kan være politiske dokumenter, aviskronikker, brev, utskrift av intervju eller andre tekster. Analysestrategiene vi spesielt tar for oss er typologisk analyse, fortolkende analyse, kritisk diskursanalyse og en eklektisk analysestrategi.

Analysestrategiene vil bli demonstrert på noen utvalgte tekster. Det vil bli lagt vekt på å vise framgangsmåten trinn for trinn. Studentene skal få god trening i å selv gjennomføre de ulike analysestrategiene. Og til å vurdere hvilken analysestrategi som kan være mest hensiktsmessig i forhold til deres forskningsspørsmål.

De forskjellige analysestrategiene vil bli satt opp mot hverandre, slik at både styrker ved de analytiske blikkene og deres blinde flekker kommer frem. Det vil bli tydelig hvordan det teoretiske rammeverket er helt avgjørende for alle typer analyser av kvalitative data.
Målet er at studentene skal utvikle ferdigheter i å analysere kvalitative data og selv kunne vurdere hvilke analysestrategier som best tjener deres forskningsspørsmål.

I tillegg til pensumtekstene vil det bli utarbeidet et eksempelmateriale til dette kurset.

Kurset er lagt opp over tre samlinger (á 3 timer) og stiller krav om egeninnsats og deltakelse på alle samlingene.

Anbefalt litteratur:
Hatch, A. (2002). Doing Qualitative Research in Educational Settings. New York: State University of New York Press [kapittel 4: Analyzing Qualitative Data – side 147 – 210]
Rogers, R. (red.)(2011). An introduction to Critical Discourse Analysis in Education. Second Edition. New York: Routledge [kapittel 6: Semiotic aspects of social transformation and learning – side 119 – 127]

Intervju – datainnsamling og analyse
Omfang:  3 stp., ca. 9 timer

Kurset legger hovedvekten på bruken av personlige intervjuer der datamaterialet er gjenstand for kvalitative analyser.  I første delen av kurset (3 timer) gis det en innføring i ulike tilnærminger til intervjumetode og noen grunnprinsipper for konstruksjon av intervjuguide.  I andre delen (3 timer) skal studentene lage skisser til intervjuguider, gjerne med utgangspunkt i eget mastergradsprosjekt, og drøfte disse. I tredje delen (3 timer) legges det vekt på intervjutrening og en innføring i analyse av intervjudata.

Anbefalt litteratur: King, N. & Horrocks, C. (2010) Interviews in qualitative research.  London: Sage.  Chap. 3-6 and 9-11.

Dokumentasjonskrav: Deltakelse på kurset inkludert praktiske øvelser.

Feltobservasjon – datainnsamling og analyse

Omfang: 3 stp., ca 9 timer

Observasjon er en metode som har vært mye brukt innen klasseromsforskning, men som også er relevant for forskning på læreres profesjonelle utvikling og arbeidslivspedagogikk mer generelt. Dette kurset gir en innføring i datainnsamling og analysestrategier ved bruk av observasjon som metode, med hovedvekt på etnografisk orienterte tilnærminger. Hovedelementene som dekkes inkluderer:
- en innføring i teoretiske fundamenter for observasjon som metode
- innføring i forskjellige tilnærminger til analyse av observasjonsdata, med hovedvekt på etnografiske perspektiver og interaksjonsanalyse
- konvensjoner for å skrive akademiske tekster basert på observasjonsdata

Undervisningen forutsetter at primærtekstene er lest i forkant av kurset.

Primær litteratur:

Jordan, B. & Henderson, A. (1995) Interaction analysis: Foundations and practice. Journal of the Learning Sciences, 4(1), 39-103. http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1207/s15327809jls0401_2
Heath, C., Hindmarsh, J. & Luff, P. (2010) Video in qualitative research: Analysing social interaction in everyday life,  (Los Angeles, Calif., Sage), Kapittel 3 og 4.

Tilleggslitteratur:

Hammersley, M. & Atkinson, P. (2007) Ethnography : Principles in practice,  (London, Routledge), kapittel 7.
Heath, C., Hindmarsh, J. & Luff, P. (2010) Video in qualitative research: Analysing social interaction in everyday life,  (Los Angeles, Calif., Sage).
Mercer, N. (2010) The analysis of classroom talk: Methods and methodologies. British Journal of Educational Psychology, 80(1), 1-14.
Ryan, G. W. & Bernard, H. R. (2003) Techniques to identify themes. Field Methods, 15(1), 85-109.
Vedeler, L. (2000) Observasjonsforskning i pedagogiske fag : En innføring i bruk av metoder,  (Oslo, Gyldendal akademisk).

Dokumentasjonskrav: Studentene skal med utgangspunkt i et kort videoklipp foreta en interaksjonsanalyse som legges fram gruppevis og diskuteres i plenum. Det forventes at studentene har utført denne oppgaven og ellers deltar aktivt på alle tre seminarene.

HØSTSEMESTERET

Fordypningskurs – analyse av intervjudata
Omfang: 2 stp., ca 8 timer

Kurset går igjennom kategoribasert analyse med særlig fokus på kodingsprosedyrer og integrasjon av kategorier (syntese).  Bruken av programvare for analyse av kvalitative data vil bli demonstrert (NVivo).  Studentene skal med utgangspunkt i et intervju- materiale foreta kvalitative analyser som legges fram i gruppe og diskuteres.

Anbefalt litteratur: King, N. & Horrocks, C. (2010) Interviews in qualitative research.  London: Sage.  Chap. 9 An introduction to interview data analysis. 142-174.

Dokumentasjonskrav: Deltakelse på kurset inkludert praktiske øvelser.

Fordypningskurs – analyse av observasjonsdata

Omfang: 2 stp., ca 8 timer

Kurset starter med en kort introduksjon om ulike typer observasjon (ustrukturert; ulik grad av strukturert tilnærming -«running record» / «standardized observation»- og videoopptak). For å utdype analytiske tilnærminger trekkes fram konkrete studier hvor ulik observasjon er kilden til ny kunnskap. Gjennom eksempler ser vi på utvikling av analysekategorier for ulike problemstillinger, og hvordan vi kan arbeide for å sikre at resultatene blir så gyldige som mulig.

Anbefalt litteratur:
Patton, M. (1987). How to use qualitative methods in evaluation. London: SAGE Kap. 4 Fieldwork and observation
Løkken, G. (2012). Levd observasjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk
Vedeler, L.(2000). Observasjonsforskning i pedagogiske fag. Oslo: Gyldendal Akademisk.
Supplerende liste med aktuell litteratur utleveres på seminaret
 

Fordypningskurs: statistisk analyse av spørreskjemadata

Omfang: 2 stp., ca 8 timer

Kursets innhold:
Korrelasjonsmål (effektstørrelse) og signifikanstest av data på nominal- og ordinalnivå
Introduksjon til multivariat analyse av dikotome data

Øvinger med SPSS i dataanalyse og datapresentasjon gjennom tabeller og grafiske fremstillinger.

I tillegg til kompendium som deles ut under kurset anbefales Christophersen, Knut-Andreas (2009): Databehandling og statistisk analyse med SPSS: Oslo: Unipub.

Dokumentasjonskrav: Deltakelse på kurset inkludert praktiske øvelser

Fordypningskurs i statistisk analyse: multippel regresjon
Omfang: 2 stp., ca 8 timer

Med multippel regresjon studeres sammenheng mellom én kontinuerlig avhengig variabel og flere uavhengige variabler. De uavhengige variablene er vanligvis også på intervallskalanivå, men kan være på nominalnivå.

Multippel regresjon er dessuten en innfallsport til mer avanserte analysemetoder som stianalyse, strukturell modellering og flernivåanalyse.  Hvis det er behov for det, vil det om mulig  legges til rette for at studenter som har tatt dette kurset kan få et oppfølgingskurs av omfang 2 stp i en av disse mer avanserte metodene.
Kurset omfatter forelesning og øvelser med SPSS.

I tillegg til kompendium som deles ut under kurset anbefales Christophersen, Knut-Andreas (2009): Databehandling og statistisk analyse med SPSS: Oslo: Unipub.
Dokumentasjonskrav: Deltakelse på kurset inkludert praktiske øvelser

Meta-analyse - UTGÅR HØSTEN 2013
Omfang: 2 stp, ca 8 timer

Metaanalyse er bruk av statistisk metode til å sammenfatte kvantitative resultater fra foreliggende undersøkelser av samme problemstilling. Kurset omhandler spørsmål knyttet til litteratursøk, koding av data, mål for effektstørrelse; og sammenligner metaanalyse med tradisjonell ”intuitiv” sammenfatting av resultater i forhold til validitetsproblemer.
Kurset omfatter forelesning og øvelser.

I tillegg til kompendium som deles ut under kurset anbefales Christophersen, Knut-Andreas (2002) Metaanalyse: Syntesedanning av forskningsresultater. I Thorleif Lund (red.): Innføring i forskningsmetodologi. Oslo: Unipub.
Dokumentasjonskrav: Deltakelse på kurset inkludert praktiske øvelser.

Fordypningskurs - tekstanalyse
Omfang:  2 stp, ca 8 timer

Fordypningskurset er en videreføring av vårens kurs i dokumentanalyse. Der ble det gitt en innføring i ulike analysestrategier som kan brukes i analyse av ulike typer kvalitative data. Analysestrategiene vi spesielt tok for oss var typologisk analyse, fortolkende analyse, kritisk diskursanalyse og en eklektisk analysestrategi.

Dette fordypningskurset vil ha form av en to dagers workshop der vi demonstrerer de samme analysestrategiene på de tekstene studentene arbeider med i egen masteroppgave. Det kan være politiske dokumenter, aviskronikker, brev, utskrift av intervju eller andre tekster som studentene bringer med seg til workshopen.

Slik får studentene god trening i å gjennomføre en analyse og til å vurdere hvilken analysestrategi som kan være mest hensiktsmessig i forhold til deres forskningsspørsmål.

De forskjellige analysestrategiene vil i tillegg bli opp mot hverandre, slik at både styrker ved de analytiske blikkene og deres blinde flekker kommer frem. Det vil bli tydelig hvordan det teoretiske rammeverket er helt avgjørende for alle typer analyser av kvalitative data.

Fordypningskurset er lagt opp over to samlinger (á 4 timer) og stiller krav om egeninnsats og aktiv deltakelse på begge samlingene. Studentene bringer med seg det materialet de arbeider med i masteroppgaven og som de vil analysere i dette kurset.

Anbefalt litteratur:
Hatch, A. (2002). Doing Qualitative Research in Educational Settings. New York: State University of New York Press [kapittel 4: Analyzing Qualitative Data – side 147 – 210]
Rogers, R. (red.)(2011). An introduction to Critical Discourse Analysis in Education. Second Edition. New York: Routledge [kapittel 6: Semiotic aspects of social transformation and learning – side 119 – 127]

I tillegg kan denne boka være til god hjelp:
Bergström, G. & Borèus, K. (red.)(2012). Textens mening och makt. Lund: Studentlitteratur