Forelesninger Utvit 1000 (1 gang, dvs.7. april) ved Finn Hjardemaal

Overordnet tema for de tre gangene. Oppdragelsesteori og familiepedagogikk

Hva er oppdragelsesteori?

Forholdet til pedagogikk, jfr. pedagogikk definert som vitenskapen om oppdragelsens vesen, mål, virkemidler og forutsetninger

Forholdet til pedagogikkens støttedisipliner

Didaktikk, psykologi, filosofi, idèhistorie, sosiologi, vitenskapslære

Hva er da oppdragelse?

Definisjoner:

Den allment akseptable definisjon finnes neppe.

Hvorfor? Pga ulike menneskesyn, samfunnssyn, kunnskapssyn osv.

Vi gir et par eksempler på definisjoner som belyser dette

Metaforer: Gartner og håndverker/kunstner metaforene

Fenomenologisk analyse

Eks: Flitners undersøkelse av oppdragelsesbegrepet på et antropologisk-kulturfilosofisk grunnlag

. mennesket som naturvesen, dvs. oppdragelse som omsorg og pleie

. mennesket som et historisk/samfunnstilknyttet vesen, dvs. oppdragelse som formidling og                                        

  innordning

.mennesket som et åndsvesen, dvs. oppdragelsens oppgave blir å bidra til en åndelig vekkelse, dvs. fra ureflektert tilpasning til kulturell produktivitet

.den personale betraktingsmåte, dvs. å vekke til forpliktende ansvar ift. andre mennesker. Kan begrunnes både profant og religiøst.

Sentrale sider ved oppdragelsesbegrepet slik Evenshaug & Hallen ser det:

1. Interaksjon og dialog, ikke ensidig vekst/påvirkning

Stikkord: Bubers jeg-du perspektiv. Transaksjonsmodellen

2. Asymmetrisk subjekt-subjekt forhold, dvs. ingen absolutt gjensidighet. Utviklingshjelp og kulturformidling

3. Utøvelse av autoritet

3a. Hva menes med autoritet?

3b. Hvem har autoritet og hvordan er den begrunnet? Jfr.   

      mandatspørsmålet

3c. Oppdragerens forhold til egen autoritet

Mer om 3a og 3c

3a. Hva menes med autoritet?

Institusjonell autoritet

Saksautoritet

Personlig autoritet

3c. Oppdragerens forhold til egen autoritet

Den autoritetsfornektende holdning.

Stikkord: ettergivenhetens pedagogikk, fri barneoppdragelse. Id-styrt personlighet. Narsissisme. Vekstpedagogikk. Naturalistisk/biologistisk menneskesyn

Den autoritære holdning

Står relativt sterkt i pedagogikkens historie. Liten/manglende vilje til dialog. Påvirkningsorientert. Ofte et mekanistisk/naturalistisk menneskesyn. Kan grense til indoktrinering, dvs. en mer eller mindre aktiv og bevisst strategi for å forhindre utvikling av et selvstendig og myndig barn/individ. Barna kan utvikle ulike typer atferdsavvik, jfr. den over- jeg styrte personlighet.

Den frihetsorienterte autoritet

Opphevelse av seg selv som endelig mål. Samspillet mellom økende selvstendighet og økende ansvar. Gjensidig tillit. Selvet/”egoet” styrkes. Det myndige mennesket.

4. Oppdragelse er nødvendigvis en intensjonal og verdirelatert aktivitet

jfr. målsettingsproblematikken seinere i forelesningsrekken

5. Oppdragelsens polare struktur

Jfr. motsetningen til det antinomiske spenningsforholdet

Polare spenningsforhold, dvs. begreper som bare tilsynelatende står i et antinomisk forhold