Tekster merket med stjerne (*) finnes i kompendiet: SPED 4200 Master i spesialpedagogikk med fordypning i logopedi.
PENSUM PÅ TVERS AV TEMAENE GENERELL KUNNSKAP
Befring, E. (2015). Forskningsmetoder i utdanningsvitenskap. Oslo: Cappelen Damm akademisk.
Haaland-Johansen, L. (2007). Evidensbasert praksis – av interesse for norsk logopedi? Norsk tidsskrift for logopedi, 2/07. Les artikkelen her
Hartelius, L., Nettelbladt, U. og Hammarberg, B. (red.) (2008). Logopedi. Lund: Författarna och Studentlitteratur. Kapitlene 2, ,3, 6, 8, 27 og 39 (HOVEDBOK som vil gå igjen gjennom de ulike fagområdene.)
* Holland, A. L., og Nelson, R. L. (2014). Chapter 3 Good Counselors: Knowledge, Skills, Characteristics, and Attitudes. I Counseling in communication disorders: A Wellness Perspective. San Diego: Plural Pub. s. 59-100
Lind, M. og Kristoffersen K.E. (2014). Når språket svikter. Norsk grammatikk i et klinisk perspektiv. Novus Forlag: Oslo
* Paradis, J., Genesee, F. og Crago, M. B. (2011). Dual language development and disorders: a handbook of bilingualism and second language learning. Baltimore, Md.: Brookes. Kap. 4 og 6 s. 59-87, 109-145
Slethei, K., Bollingmo, M. og Husby, O. (2017). Fonetikk for logopeder og audiopedagoger Oslo: Universitetsforlaget.
* Solbakk, A.-K., Løvstad, M. og Funderud, I. (2012). Kapittel 10 Eksekutiv kontroll av tenkning, emosjon og atferd. Frontallappenes rolle i distribuerte anatomiske nettverk. I: Fladby, T., Andersson, S. og Gjerstad, L. (red) Nevropsykiatri. Metoder og kliniske perspektiver. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag. s. 101-108.
Supplerende litteratur på tvers av temaene:
Helland, T. (2012). Språk og dysleksi. Bergen: Fagbokforlag.
Irwin, D. L., Pannbacker, M., og Lass, N. J. (2014). Clinical research methods in speech-language pathology and audiology. Second edition. San Diego: Plural Publishing.
Kohnert, K. (2013). Language disorders in bilingual children and adults. San Diego: Plural Publishing.
Vinje, Finn-Erik (2009): Skriveregler. Oslo: Aschehoug.
Ward, J. (2015). The student's guide to cognitive neuroscience. 3rd edition. Hove: Psychology Press.
Webb, W. G., og Adler, R. K. (2008). Neurology for the speech-language pathologist. St. Louis, Mo.: Mosby.
Afasi og andre ervervete kommunikasjonsvansker
Beukelman, D. R., Hux, K., Dietz, A., McKelvey, M. og Weissling, K. (2015). Using Visual Scene Displays as Communication Support Options for People with Chronic, Severe Aphasia: A Summary of AAC Research and Future Research Directions, Augmentative and Alternative Communication, 31(3), s. 234-245, DOI: 10.3109/07434618.2015.1052152 Les artikkelen her
Cycyk, L.M. og Wright, H.H. (2008) Frontotemporal dementia: Its definition, differential diagnosis, and management. Aphasiology 22(4), s. 422-444
Elman, R. J. (2007). The Importance of Aphasia Group Treatment for Rebuilding Community and Health. Topics in Language Disorders 27(4), s. 300-308
Hartelius, L., Nettelbladt, U.og Hammarberg, B. (red.) (2008). Logopedi. Lund: Författarna och Studentlitteratur. Kapitlene: 15-18, 30, 35
* Hillis, A., Worrall, L. og Thompson, C.K. (2008).Chapter 20 The state of impairment- and consequence-based approaches to treatment for aphasia: Final commentary. I Martin, N., C.K Thompson og L. Worrall (red). Aphasia rehabilitation: The impairment and its consequences. San Diego: Plural publishing s. 261-269.
Kirmess, M. og Maher, L. M. (2010). Constraint induced language therapy in early aphasia rehabilitation. Aphasiology, 24(6), s. 725-736. doi: http://dx.doi.org/10.1080/02687030903437682
Lind, M. og Haaland-Johansen, L. (2010). Kapittel 2 Kartlegging og dokumentasjon i afasilogopedisk praksis. I Lind, M., Haaland-Johansen, L., Knoph, M.I.K. og Qvenild, E. (red) Afasi: et praksisrettet perspektiv. Oslo: Novus.
Papathanasiou, I. og Coppens, P. (red.) (2016). Aphasia and Related Neurogenic Communication Disorders. Second edition. Burlington, MA: Jones & Bartlett Learning. (HOVEDBOK)
Rose, M. L., Attard, M. C., Mok Z., Lanyon, L.E. og Foster, A. B. (2013). Multi-modality aphasia therapy is as efficacious as a constraint induced aphasia therapy for chronic aphasia: A phase 1 study. Aphasiology, 27(8), 938-971. doi: http://dx.doi.org/10.1080/02687038.2013.810329
Simmons-Mackie, N., Elmann, R. J., Holland, A. L., og Damasio, J. S. (2007). Management of Discourse in Group Therapy for Aphasia.Topics in Language Disorders, 27(1), s. 5-23.
* Thompson, C.K. og Worral, L. (2008). Chapter 1 Approaches to aphasia treatment. I Martin, N., C.K Thompson og Worral, L. (red.) Aphasia rehabilitation: The impairment and its consequences. San Diego: Plural publishing. s. 3-24
* Whitworth, A., Webster, J., og Howard, D. (2014). A cognitive neuropsychological approach to assessment and intervention in aphasia: a clinician's guide. London: Psychology Press. s.1-24.
Supplerende litteratur:
Corneliussen, M., Haaland-Johansen, L., Knoph, M.I.K., Lind, M. og Qvenild, E. (2006). Afasi og samtale: Gode råd om kommunikasjon. Oslo: Novus forlag.
Elman, R. J. (2006). Group Treatment of Neurogenic Communication Disorders The Expert Clinician's Approach. 2 utgave. San Diego: Plural Pub.
Kirmess, M. (2015). Constraint induced språkterapi – en praktisk guide for implementering av metoden i afasirehabilitering i Norge. Norsk tidsskrift for logopedi, 61(1) s. 26-33 Les artikkelen her.
Martin, N., Thompson, C.K., og Worral, L. (red) (2008). Aphasia rehabilitation: The impairment and its consequences. San Diego: Plural publishing.
Perkins, M. (2007). Pragmatic impairment. Cambrigde University Press.
Reinvang, I. (1993). Språkforstyrrelse etter hjerneslag. Utdrag. Oslo: Universitetsforlaget. Pensumtjeneste.
DYSFAGI (Svelgevansker)
Hartelius, L., Nettelbladt, U.og Hammarberg, B. (red.) (2008). Logopedi.Lund: Författarna och Studentlitteratur. Kapitlene: 1, 7, 36, 37, 38. (HOVEDBOK)
González-Fernández, M., og Daniels, S. K. (2008). Dysphagia in Stroke and Neurologic Disease. Physical Medicine and Rehabilitation Clinics of North America, 19(4), s. 867-888. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.pmr.2008.07.001
Supplerende litteratur:
Daniels, S.K. og Huckabee, M.-L. (2014). Dysphagia following stroke.2nd edition. Plural Publishing: San Diego.
Logemann, J. A. (2008). Therapeutic interventions for dysphagia. Rockville, Md.: American Speech-Language Hearing Association. (KLASSIKER)
Svennson, P. (2010). Dysfagi – utredning och behandling vid sväljningssvårigheter. Studentlitteratur: Lund
Schiørbeck, H., Birkevedt, K. og Helland, I.B. (2008). Kap 8. Kartlegging og tiltak ved spise- og ernæringsvansker. I Tetzchner, S.v., Hesselberg, F. og Schiørbeck, H. (red). Habilitering. Tverrfaglig arbeid for mennesker med utviklingsmessige funksjonshemninger. Gyldendal Akademisk: Oslo.
UTVIKLINGSMESSIGE SPRÅK- OG KOMMUNIKASJONSVANSKER (SPRÅKVANSKER HOS BARN)
Bishop, D. V. M. og Snowling, M. J. (2004). Developmental Dyslexia and Specific Language Impairment: Same or different? Psychological Bulletin 130(6). s. 858-886.
Bishop D.V., Snowling M.J., Thompson P.A., Greenhalgh T., CATALISE-2 consortium (2017). CATALISE: a multinational and multidisciplinary Delphi consensus study of problems with language development. Phase 2. Terminology. PeerJ Preprints 5:e2484v2 https://doi.org/10.7287/peerj.preprints.2484v2
Bishop, D. V. M., Snowling, M. J., Thompson, P. A., Greenhalgh, T., og The CATALISE Consortium (2016). CATALISE: a multinational and multidisciplinary Delphi consensus study. Identifying language impairments in children. PLOS One, 11(7). http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0158753
Dodd, B. (2005). Differential Diagnosis and Treatment of Children with Speech Disorder. London: Whurr Publisher. Kapitlene 1-4, 6-11.
Gallinat, E., og Spaulding, T. J. (2014). Differences in the Performance of Children With Specific Language Impairment and Their Typically Developing Peers on Nonverbal Cognitive Tests: A Meta-Analysis. Journal of Speech, Language, and Hearing Research, 57(4), s. 1363-1382.
Hartelius, L., Nettelbladt, U. og Hammarberg, B. (red) (2008). Logopedi. Lund: Författarna och Studentlitteratur. Kapitlene 4, 9, 11, 13, 14, 28, 29
Leonard, L. (2014). Children with specific language impairment. 2. utgave.London: MIT Press. Kapitlene 1, 2, 5, 7-13 (HOVEDBOK)
Light, J. og McNaughton, D. (2014). Communicative Competence for Individuals who require Augmentative and Alternative Communication: A New Definition for a New Era of Communication? Augmentative And Alternative Communication 30(1), s. 1-18 doi: http://dx.doi.org/10.3109/07434618.2014.885080
McCauley, R.J., Fey, M.E., og Gillam, R. B. (2017). Treatment of Language Disorders in children. Brookes Publishing. Kapitlene 1,3, 5, 8, 13,15
*Tomblin, J.B. (2008). Chapter 7 Validating diagnostic standards for specific language impairment using adolescent outcomes. I Norbury C.F., Tomblin, J.B. og Bishop, D.V.M. (red) Understanding developmental language disorders. Hove: Psychology press s. 93-114.
* Torkildsen, J.v.K. (2010). Kapittel 8 Barns tidlige språktilegnelse. Nye metoder og nye funn. I Moe, V., Slinning, K. og Hansen, M. B. (red) Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal Akademisk s. 171-194.
Supplerende litteratur:
Bernthal, J.E., Bankson, N.W. og Flipsen, P. (2012). Articulation and Phonological Disorders. Speech Sound Disorders in Children. 7. utgave. Allyn & Bacon. Pearson International
Catts, H. W. og Kahmi, A.G. (2011). Language and reading disabilities. 3. utgave. Boston: Allyn and Bacon
Fox-Boyer, A. (2017). POPT. Manual. En psykolingvistisk interventionsmetode til børn med udtalevanskeligheder. Dansk psykologisk forlag
Howard, S. og Lohmander, A. (2011). Cleft Palate Speech. Assessment and Intervention. Wiley-Blackwell
Landa, R. (2007). Early communication Devlopment and Intervention for children with Autism. Mental retardation and developmental disabilities research reviews. 13(1), s. 16-25.
* Light, J. C., Parsons, A. R. og Drager, K. (2002). "There is More to Life Than Cookies": Developing Interactions for Social Closeness with Beginning Communicators Who Use AAC. I Reichle, J., Beukelman, D. R. og Light, J. C. Exemplary Practices for Beginning Communicators. Implications for AAC. Baltimore: Paul H Brookes Publishing Co. s. 187-218.
Norbury, C.F., Tomblin. J.B. og Bishop, D.V.M. (red) (2008). Understanding Developmental Language Disorders. From Theory to Practice. Hove, ES: Psychology Press.
Owens Jr, R. E. (2010). Language disorders: A functional approach to assessment and intervention. 5. utgave. Boston: Allyn and Bacon.
Peterson-Falzone, S. J., Hardin-Jones, M. A., og Karnell, M. P. (2010). Cleft palate speech. St. Louis: Mosby Elsevier
Roberts, J. E., Price, J. og Malkin, C. (2007). Language and communication in Down Syndrome. Mental retardation and developmental disabilities research reviews, 13(1), s. 26-35.
Skaug, I. (2005). Norsk språklydlære med øvelser: sammenligninger med engelsk, tysk og fransk. Oslo: Cappelen akademisk forlag
Schwartz, R. G. (red) (2009). Handbook of Child Language Disorder. New York: Psychology Press.
* Siegel, E. B. og Cress, C. J. (2002). Overview of the Emergence of Early AAC Behaviors: Progression from Communication to Symbolic Skills. I Reichle, J., Beukelman, D. R. og Light, J. C. (red) Exemplary Practices for Beginning Communicators. Implications for AAC. Baltimore: Paul H Brookes Publishing Co. s. 25-57.
Tørdal, I.B. og Kjøll, L. (2010). Talevansker hos barn med leppe-kjeve-ganespalte. Innføring og veiledning i undervisning og behandling. Oslo: Bredtvet kompetansesenter. LETTLEST INNFØRING
Verhoeven, L., og van Balkom, H. (red) (2004). Classification of developmental language disorders: Theoretical issues and clinical implications. New Jersey: Lawrence Erlbaum Associates.
Williams, A.L, McLeod, S.A. og McCauley, R.J. (2010). Interventions for Speech Sound Disorders in Children. Baltimore: Paul H. Brooks Publishing Co.
TALEFLYTVANSKER
Guitar, B. (2014): Stuttering. An Integrated Approach to Its Nature and Treatment. Baltimore: Lippincott Williams & Wilkins (HOVEDBOK)
Guitar, B. og R. J. McCauley (2010). Treatment of Stuttering: Established and Emerging Interventions Baltimore: Lippincott Williams & Wilkins. Kapitlene 2-6 og 12.
Hartelius, L., Nettelbladt, U. og Hammarberg, B. (red) (2008). Logopedi. Lund: Författarna och Studentlitteratur. Kapitlene 33 og 34.
Shapiro, D.A. (2011) Stuttering intervention. A collaborative journey to fluency freedom. 2. utgave. PRO-ED Inc
de Sonneville-Koedoot C., Stolk E., Rietveld T. og Franken, M.-C. (2015). Direct versus Indirect Treatment for Preschool Children who Stutter: The RESTART Randomized Trial. PLoS ONE 10(7): e0133758. doi: http://dx.doi.org/10.1371/journal.pone.0133758
Yairi, E. og Ambrose, N. (2012). Epidemiology of stuttering: 21.century advances. Journal of Fluency Disorders. 38(2), s. 66-87.
Ward, D. (2011) Cluttering: A handbook of Research, Intervention and Education. Kapitlene 9-11 og 14.
Supplerende litteratur
Kefalianos, E., Onslow, M., Block, S., Menzies, R. og Reilly, S. (2012). Early stuttering, temperament and anxiety: Two hypotheses. Journal of fluency disorders, 37(3), s. 151-163.
Kelman, E. og Nicholas, A., (2008). Practical Intervention for Early Childhood Stammering: Palin PCI Approach. (Bok om PCI)
Onslow, M., Packman, A., og Harrison, E., (2003). The Lidcombe Program of Early Stuttering Intervention. A Clinician's guide. USA PRO-ED Inc. (Bok om Lidcombe-programmet)
Packman, A. (2012). Theory and therapy in stuttering: A complex relationship. Journal of Fluency Disorders 37(4) s. 225–233.
Pachman, A. og Attanasio, J. S (2004). Theoretical Issues in Stuttering. East sussex: Psychology Press.
Van Riper, C.(1982). The nature of Stuttering. Englewood Cliffs, NJ: Prentice-Hall. (KLASSIKER)
van Zaalen, Y. og Reichel, I. (2015). Cluttering: Current views on its nature, diagnosis, and treatment
Ward, D. (2018). Stuttering and Cluttering. Frameworks for understanding and treatment. 2. utgave. New York: Psychology Press.
STEMMEDANNELSE OG STEMMEVANSKER
Colton, R. H., Casper, J. K. og Leonard, R. (2011). Understanding Voice Problems - A Physiological Perspective for Diagnosis and Treatment. 4. utgave. Baltimore: Lippincott Williams & Wilkins Kapitlene 2, 5-7 og 10.
Hartelius, L., Nettelbladt, U. og Hammarberg, B. (red) (2008). Logopedi. Lund: Författarna och Studentlitteratur. Kapitlene 1, 5, 19-26, 31, 32 (HOVEDBOK)
Martins, R. H. G., Pereira, E. R. B. N., Hidalgo, C. B., og Tavares, E. L. M. (2014). Voice Disorders in Teachers. A Review. Journal of Voice, 28(6), s. 716-724. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.jvoice.2014.02.008
Rørbech, L. (2006). Stemmebrugslære. København: Reizels Forlag.
Ruotsalainen, J. H., Sellman, J., Lehto, L., Jauhiainen, M. og Verbeek, J.H. (2007). Interventions for treating functional dysphonia in adults. Cochrane Database of Systematic Reviews, 18(3). doi: 10.1002/14651858.CD006373.pub2.
Shewell, C. (2009). Voice Work: Art and Science in Changing Voices. Oxford: Wiley-Blackwell. Del 1-4.
Supplerende litteratur:
Andrews, M. L. og Summer, A.C. (2002). Voice Therapy for Children and Adolescents. San Diego, CA: Singular Publishing Group.
Aronson, A. E. og Bless, D. (2009). Clinical voice disorders. New York: Thieme-Medical Publishers Inc.
Bredtvet kompetansesenter; team for stemmevansker (2005). Øvingskompendium.
Butcher, P., Elias, A. og Cavalli, L.C. (2007). Understanding and Treating Psychogenic Voice Disorders. London: John Wiley & Sons Ltd.
Dahle, A. (2004). Taletrening etter laryngectomi. Oslo: Bredtvet kompetansesenter.
Kelchner, L. N., Weinrich, B. D., og Brehm, S. B. (2014). Pediatric voice: a modern, collaborative approach to care. San Diego, CAA: Plural publishing
Ohlsson, A.-C., Andersson, E. M., Södersten, M., Simberg, S., og Barregård, L. (2012). Prevalence of Voice Symptoms and Risk Factors in Teacher Students. Journal of Voice, 26(5), s. 629-634. doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.jvoice.2011.11.002
van Houtte, E., Claeys, S., Wuyts, F., og van Lierde, K. (2012). Voice disorders in teachers: Occupational risk factors and psycho-emotional factors. Logopedics Phoniatrics Vocology, 37(3), s. 107-116. doi:10.3109/14015439.2012.660499
Vilkman, E. (2004). Occupational safety and health aspects of voice and speech professions. Folia phoniatrica et logopaedica, 56(4) s. 220-253. doi: 10.1159/000078344