Undervisningsplan

Dato Undervises av Sted Tema Kommentarer / ressurser
26.08.2008 Jørgen Frost  FELLESSAMLING 6 timer  Presentasjon av formål, innhold, arbeidskrav og forventninger   Å sette deltakerne i stand til å se hele kursforløpet for seg og kunne tilrettelegge årets arbeidsinnsats. Å løse praktiske problemer Å beskrive språk- og leseveilederrollen slik at deltakerne kan se for seg den funksjonen som de forventes å kunne inngå i på skolen. Å skjønne betydningen av at skolen har et bevisst forhold til sin evalueringskultur. Vite hva en handlingsplan kan inneholde og hvordan en handlingsplan kan utvikles.

www.eva.dk om evaluering av leseundervisning. (120 sider/16 sider) 

26.08.2008 Kjell Skogen  FELLESSAMLING 2 timer  Et innovasjonsperspektiv på lese- og matematikklærernes utfordringer ihenhold til Kunnskapsløftet (Ref 06)  Litt: (Ref 06) 
27.08.2008 Kjell Skogen  FELLESSAMLING 8 timer  Se 26. august  Se 26. august 
01.01.2008 Kjell Skogen   Videoforelesning  Veilederens rolle som innovasjonsfremmende agent i forhold til lærere og   
01.01.2008 Jørgen Frost   Videoforelesning  Tidlige språklige forutsetninger og senere leseutvikling.  -At deltakerne skal kunne se hvordan tidlige språklige forutsetninger kan ha sammenheng med senere språk- og leseutvikling. -At deltakerne skal kunne beskrive hvordan lese- stave- og skriveutviklingen foregår. At deltakerne skal kunne forstå relasjonen mellom normal- og avvikende utvikling.

Lesepraksis på teoretisk grunnlag, s. 31-73

Powerpoint til forelesningen ligger ute på Fronter 

01.01.2008 Kjell Skogen   Videoforelesning  forsetter   
01.01.2008 Jørgen Frost   Videoforelesning  Målfastsettelse for lesing, skriving og rettskriving  -at deltakerne kan oppstille detaljerte læringsmål innen lesing, skriving og rettskriving -at deltakerne kan utvikle prøver på bakgrunn av konkret læringsstoff for å evaluere elevenes utvikling

Prinsipper for god leseopplæring, kap. 2, s. 25-73 

08.10.2008 Sol Lyster  FELLESSAMLING 2 timer  Å arbeide med barns ordforråd  Å deltakerne kunnskap om hvordan ordforrådet påvirker leseforståelsen. Fokus på hvordan ordforrådet kan fokuseres i ulike skolefag

Kap. 4 i Lyster, S.A.H. 1998. Språkrelaterte lærevansker. Kartlegging og tiltak. Universitetsforlaget. (Kan trykkes opp) Kap. 5 i Lyster, S.A.H. 2002. Å lære å lese- og skrive. Gyldendal. (Kan trykkes opp). Biemiller, A. 2001. Teaching Vocabulary. Early, direct, and sequencial. American educator (Trykkes opp) 

08.10.2008 Sol Lyster  FELLESSAMLING 2 timer  Fra fonologisk til ortografisk lesing. Grunnlaget for gode leseforståelsesstrategier. Kartlegging av lesestrategier  Å gi deltakerne innsikt i hvordan ordavkodingen kan automatiseres og lesehastigheten økes gjennom repetert lesing og arbeide med elevenes morfologiske og grammatiske kunnskap. Kartleggingsprosedyrer.

Klinkenberg, J.E. 2005. Å bedre barns leseflyt. 27 varianter av repetert lesing. Aschehoug. Lyster, S.A.H.2003. STAS. Kartlegging av avkoding og staving. Artikkel fra Spesialpedagogikk (Trykkes opp) 

08.10.2008 Sol Lyster  FELLESSAMLING 2 timer  Lytteforståelse – leseforståelse. Om det tidlige arbeidet med lytte- forståelse og leseforståelse  Å gi deltakerne innsikt i hvordan man i barnehage og tidlig skolealder kan arbeide med lytteforståelsesstrategier som et første ledd i et videre arbeid med leseforståelsesstrategier 
09.10.2008 Rune Aigeltinger  FELLESSAMLING 5 timer  Case:Ut i fra case lager vi forslag til kartlegging, tolker test¬resultater og lager forslag til undervisningsmål og metoder.  
  • Beskriv vansketype og alvorlighetsgrad
  • Vurdèr testresultater og foreslå alternativ kartlegging
  • Finn realistiske læringsmål
  • Legg fram forslag til en bedre tilpasset opplæring

Tjomsland & Fauskanger: Matematikk med fokus på det den enkelte trenger å lære akkurat nå”. Spesialped. 4/2006:70-75

Wahl Andersen, Michael.: ”Matematik og læsning.“ Spesialped. 4/2006:56-62 

10.10.2008 Vigdis Refstad  FELLESSAMLING 7 timer  Lesing som integrerte strategier for avkoding, forståelse og læring   -Forstår betydningen av å fortsette undervisning i avkodingsstrategier opp gjennom hele skoletiden, og kan bidra til at alle lærerne integrerer slikt arbeid i sin undervisning der det er naturlig. -Forstår hvordan avkodingsstrategier inngår i elevenes oppklaringsstrategier og danner grunnlaget for kontrollert faglig lesing -Kan bruke screeningsprøver og høytlesing som metoder for å finne tilpassede tekster til alle elevene. -Kan iverksette tiltak på skolen som styrker elevenes leseferdigheter.

Forstår hvordan selvoppfatning og attribusjon virker inn på elevens motivasjon og fungering, både på lesekurs og i annen opplæring.

Her har jeg ikke egen litteratur, men vil vise til tidligere litteratur om leseutvikling, lesevansker og tiltak.

Jørgen Frost: Lesepraksis på teoretisk grunnlag Del 3

 

01.01.2008 Rune Aigeltinger   Videoforelesning  a. Hva er det elever med matematikkvansker strever med?  
  • Kjennskap til lærevansker i matematikk, definisjoner, kjennetegn og teoretisk grunnlag.

 

  • Kunne observere begynnende tegn på matematikkvansker

 

  • Være klar over språkets, abstraksjonens og logikkens betydning for matematisk forståelse og ferdighet

 

  • Kjenne sammenhengen mellom lese- og mattevansker.

Aigeltinger, Rune: ”En teoretisk ramme for kartlegging av matematikkvansker ut i fra David Gearys forskning og teoretiske analyser”. Upubl. aug-07

Lunde, O.: ”Matematikk¬vansker som spesialpedagogisk tema.” Nordisk Tidsskrift for Spesialped. 4/2003:245-271

Lunde, Olav: ”Språket som fundament for matematikk¬mestring.” Spesialped. 1/2003:38-44

Sjöberg, Gunnar: ”Redan i ettan var jag less på matte”. Spesialped. 4/2006:10-16

Ostad, Snorre: Dysmatematikk: Et multifaktorelt fenomen med karakteristiske kjennetegn. Skole¬psykologi 5/2006:27-37

Reikerås, Elin: ”Lesing og regning”. Spesialped. 4/2007:4-10

 

 

  • Kunne vurdere forholdet mellom skolens lærings¬mål og elevenes kunnskaper

 

 

01.01.2008 Rune Aigeltinger   Videoforelesning  a. Innføring i noen sentrale matematiske grunnpilarer; telling, regnefakta, posisjons¬systemet og logisk analyse. 
  • Forstå normale utviklings¬trekk i matematikk på noen sentrale områder.
  • Kunne reflektere over forholdet konstruktivisme og pugg
  • Kjenne til vanlige klasseprøver og noen individuelle tester
  • Kjenne prinsippene for vanlig testmetodikk
  • Kjenne prinsippene for dynamisk kartlegging

Lunde, Olav: ”Fra matematikkvansker til matematikk¬mestring.” Spesialped. 4/2006:4-8

Lindland, Elisabet: ”Kunnskap om posisjonssystemet”. Tangenten 1/2007:20-25

Dalvang, T. & Lunde, O.: ”Dynamisk kartlegging og dynamisk undervisning.” Konferanserapport no. 3/2005, Nasjonalt Senter for matematikk i opplæringen

 

01.01.2008 Bente Hagtvet   Videoforelesning  Tilpasset opplæring på begynnertrinnet, del 1   
01.01.2008 Bente Hagtvet   Videoforelesning  Tilpasset opplæring på begynnertrinnet, del 2   
01.01.2008 Bente Hagtvet  Videoforelesning  Fortsetter   
26.11.2008 Bjørgulv Høigård- Turid Utgård  FELLESSAMLING 6 timer  Digitale lære- og hjelpemidler for elever med språk-, lese- og skrivevansker   MÅL

Kjenne til bruk av IKT som lære- og hjelpemiddel for elever med språk, lese- og skrivevansker for å fremme: • tilpasset opplæring • inkludering

Kunnskapsmål:

Kjenne til hvordan IKT kan benyttes i arbeide med;

  • i forhold til grunnleggende ferdigheter
  • i kunnskaptilegnelse,
  • i læringsarbeidet - for å ”lære og lære”,
  • i lese- og skriveopplæring

Ferdighetsmål:

Kunne bruke programvare og arbeidsmåter knyttet til: • Lesehjelpemidler • Forklaringshjelpemidler • Hjelpemidler for å organisere og strukturere (tankekartprogram) • Skrivehjelpemidler • Presentasjonshjelpemidler

 

IKT -programvare og arbeidsmåter vil bli forelest over i forhold til følgende inndeling : • Lesehjelpemidler • Forklaringshjelpemidler • Hjelpemidler for å organisere og strukturere (tankekartprogram) • Skrivehjelpemidler • Presentasjonshjelpemidler • Øvingsbasert programvare

Føringer, erfaringer, forskning, m.m. vil bli integrert i foredraget.

26. 11.08 Foredrag med demonstrasjon av programvare og arbeidsmåter 

27.11.2008 Bjørgulv Høigård- Turid Utgård   FELLESSAMLING 6 timer  Digitale lære- og hjelpemidler for elever med språk-, lese- og skrivevansker  MÅL

Kjenne til bruk av IKT som lære- og hjelpemiddel for elever med språk, lese- og skrivevansker for å fremme: • tilpasset opplæring • inkludering

Kunnskapsmål:

Kjenne til hvordan IKT kan benyttes i arbeide med;

  • i forhold til grunnleggende ferdigheter
  • i kunnskaptilegnelse,
  • i læringsarbeidet - for å ”lære og lære”,
  • i lese- og skriveopplæring

Ferdighetsmål:

Kunne bruke programvare og arbeidsmåter knyttet til: • Lesehjelpemidler • Forklaringshjelpemidler • Hjelpemidler for å organisere og strukturere (tankekartprogram) • Skrivehjelpemidler • Presentasjonshjelpemidler

IKT -programvare og arbeidsmåter vil bli forelest over i forhold til følgende inndeling : • Lesehjelpemidler • Forklaringshjelpemidler • Hjelpemidler for å organisere og strukturere (tankekartprogram) • Skrivehjelpemidler • Presentasjonshjelpemidler • Øvingsbasert programvare

Føringer, erfaringer, forskning, m.m. vil bli integrert i foredraget.

27.11.08 Opplæring i bruk av programvare innenfor områdene som er markert med blått 

01.01.2008 Vigdis Refsahl   Videoforelesning  -Bevisst læring og metakognitivt arbeid som grunnlag for bevisst og kritisk faglesing hos elevene.   -Kjenner til sammenhengen mellom lærerens praksis og elevenes faglige lesing, og kan bevisstgjøre alle faglærere om denne sammenhengen

Kjenner til grunnelementene i begrepet selvregulert læring Være bevisst balansen mellom produktfokus og prossfokus i det faglig arbeidet på skolen. Kan veilede faglærere i hvordan de kan lære elevene å planlegge, gjennomføre og evaluere av eget arbeid. Kan veilede faglærere i bruk av ulike organiseringsstrategier strukturell leseforståelse og vise hvordan det kan videreføres som studietekniske ferdigheter hos elevene. Olga Dysthe Dialog, samspell og læring Carol Santa: Lære å Lære Kap. 2 – 9 Merete Brudholm Læreforståelse  

01.01.2008 Vigdis Refsahl   Videoforelesning  Leseforståelse og faglig lesing på mellom- ungdomstrinn og i videregående skole.   -Forstår betydning av, og kjenner til ulike metoder, for å styrke elevens ordforråd, både kvantitativt og kvalitativt Forstår hvordan skolefagene bygger på og forutsetter språklig kompetanse hos elevene. -Kan veilede andre faglærere i hvordan de kan arbeide med ordforklaringer, begrepsforståelse og språklig bevissthet i sine fag -Er bevisst hva leseforståelse på tre nivåer innebærer for alle elever, uansett alder og nivå, særlig for elever med språkvansker eller andre lærevansker. -Er bevisst hvordan fokus på hukommelse vs fokus på forståelse i undervisningen virker inn på elevenes leseprosesser. -Kjenner til de ulike delstrategiene som inngår i en aktivt medskapende, utdypende og fortolkende leseforståelse. -Kjenner til de delstrategier som inngår i å foreta oppklaringer under lesing -Kjenner til ulike metoder for forståelsesundervisning og hvordan disse metodene kan tilpasses elevenes behov. -Kan veilede alle lærere på en skole i hva god leseforståelse innebærer, og hvordan alle lærere kan innarbeide slik undervisning i fagopplæringen sin.

Ivar Bråten (red) selvregulering Skaalvik og Skaalvik : Selvoppfatning og motivasjon. Carol Santa Kap. 9 om ord og begrepsforståelse Merete Brudholm Læseforståelse Kap 5 Ord og begrepsforråd Rethinking reading comprehension Fra New Zealand: Å lese for livet: Kap 2 , 5 og 6 Merete Brudholm Læseforståelse Kap. 2, 4 og 10 Ivar Bråten (ed): Leseforståelse  

01.01.2008 May-Britt Monsrud   Videoforelesning  Tospråklig utvikling   
01.01.2008 May-Britt Monsrud   Videoforelesning  Når norsk er andrespråket   
Publisert 6. juni 2008 12:29 - Sist endret 27. sep. 2018 08:43