Mali Hole Skogen bruker sin kompetanse innen marin økologi i organisasjonen World Wide Fund for Nature (WWF), som er en stor, internasjonal miljøvernorganisasjon.
-Jobben min er viktig fordi vi har mange utfordringer i havområder og langs kysten. Det er blant annet store utfordringer i forhold til forvaltning av korallrev, tareskog, sjøfugl, isavhengige arter, bærekraftig fiskeri og utbygging av nordområder, sier forteller hun.
Brobygger
Som fiskeri- og havmiljørådgiver i WWF kan hun være en brobygger.
-Det er ingen automatikk i at politikere hører på forskerenes miljøfaglige råd. Da kan jeg være broen mellom forskningbasert politikk, miljøfaglige råd og politikken for å gjøre bærekraftige beslutninger, sier Hole Skogen.
Som representant for WWF mener hun at kongekrabben må bort. Den har vandret hit fra russiske havområder, og hører ikke hjemme langs norskekysten.
-Myndighetene prøver å forvalte krabben med to uforenlige målsetninger. På den ene siden har fiskeriforvaltningen en målsetning om å bygge opp en størst mulig fiskbar bestand for å maksimere verdien av fiskeriet. Samtidig har de en målsetning om at krabben skal forvaltes slik at den ikke sprer seg eller utgjør noen skade på havbunnen og for mangfoldet i havet.
Fra et økosystemperspektiv oppfattes krabben som en fremmed, invaderende art som ikke hører naturlig hjemme i økosystemet i Barentshavet. Slik WWF ser det er ikke forvaltningens målsetning forenlige. Krabben må bort, sier hun.
Hodet fullt av spørsmål
-Engasjementet for miljø kom gjennom utdanning. Jeg hadde tenkt å bli økonom, men så ville jeg ta et år med biologi for det likte jeg så godt på videregående skole.
Da var det gjort. Etter at jeg var ferdig med første året med biologi på Blindern, hadde jeg så mange uløste spørsmål i hodet at jeg ikke kunne slutte, og slik ble jeg biolog, forteller Hole Skogen.
Det var særlig en foreleser som gjorde inntrykk og som motiverte til videre studier.
Utdannelsen er viktig i jobben
Mali har en master i biologi med studieretning i marin økologi. Utdannelsen har hun bruk for i jobben.
-Politikken til WWF er forskninsgbasert. Vi bygger vår politikk på miljøfaglige råd.Da er det viktig å ha en grunnleggende forståelse om hva disse rådene er bygget opp av. For eksempel kunnskap om strømforhold, bestander i havet, fisk, utbredelse av arter og økosystem, sier hun.
Må holde seg oppdatert
-Jeg har en lærerik, morsom og veldig utfordrende jobb, forteller Hole skogen. En vanlig dag består blant annet av å holde seg oppdatert.
-Jeg leser gjennom alle avisene som er aktuelle for meg. Fiskeribladet Fiskaren, forskning.no, VG, Dagbladet, og Aftenposten. I tillegg følger jeg saker vi er interessert i, på blant annet websidene til Klima og fourensningsdirektoratet, og Havforskningsinstituttet.
Når vi skal lage mediesaker snakker jeg med kommunikasjonsavdelingen. Jeg leverer det faglige innholdet og de skriver. I tillegg svarer jeg på høringer og utreder politiske saker.
Det blir også en del reising. I løpet av de elleve månedene hun har vært ansatt, har hun vært i Murmansk, seks ganger i Lofoten og i Moskva og Paris på fiskerimesse.
-Jeg hadde to viktige oppgaver på fiskerimessene. Det ene var å presentere politikken til WWF på fiskeri og havmiljø. Det andre var å treffe kontakter som har felles interesser med oss, forteller
hun.
Ubegrensede muligheter
-Man har ubegrensede muligheter med den utdannelsen jeg har. Man kan for eksempel bli forsker, jobbe i et konsulentfirma, eller med miljøforvaltning. Jeg vil anbefale å pense seg inn på det man vil bruke utdanningen til så tidlig som mulig, sier hun.
Selv har hun mye organisasjonserfaring.
-Grunnen til at jeg fikk jobben i WWF var at jeg hadde en master i marin økologi, og at jeg hadde vært veldig engasjert ved siden av studiet. Jeg var blant annet fagssjef i Realistforeningen. Det er viktig å ha organisasjonserfaring når man skal jobbe i en organisasjon som WWF, sier hun.
Holder kurs på fritiden
Ved siden av jobben holder hun kurs og foredrag.Oppdragsgiverne hennes er blant andre Forskningstorget og Ungforsk.
Forskningstorget finner sted på Universitetsplassen i Oslo sentrum en gang i året.
-Da viser vi frem noe av det mest spennende som finnes innenfor biologi, sier hun.
Da er boder og annet plassert rundt på plassen.
-I fjor plasserte vi et akvarium med kråkeboller og taskekrabbe på Forskningstorget. Det var spennende for barna, forteller hun.
-Det Norge eier av vann er åtte ganger så stort som landmassen. Derfor er det mye av norsk marin natur å gripe fatt i. Vi trenger derfor folk som kan norsk natur, avslutter hun.