En av faktorene som bestemmer hvor mye skader ozon gjør på kløverplanter er daglengden. Vi har tidligere vist at kløverplanter som lever under forhold med lang dag, med kort eller ingen mørkeperiode om natten, får mer døde flekker på bladene enn om de får en lang mørk periode om natten, når alt annet er likt. Her i Norden er nettene lyse og mørkeperioden kort, så det er mulig at dersom de to hvitkløverklonene dyrkes i Norge kan man få mer problemer på grunn av ozoneksponeringen enn man kunne forvente ut fra erfaringene lenger sør i Europa.
Fordi ozon har ulik effekt på ulike plantearter, kan ozonforurensningen påvirke artssammensetningen i vegetasjonen. Dette vet man for lite om foreløpig. Derfor er det et stort behov for mer kunnskap om hvordan de mest vanlige artene reagerer på ozon ute i naturen.
Problemstilling
Vi ønsker å dyrke de to hvitkløverklonene her på Blindern, og å sammenholde veksten de viser med ozoneksponeringen i lufta her. Det er også av interesse å finne ut om de lyse sommernettene virker på forsvaret mot ozonskader eller på reparasjonen etter ozonskader.
Alvorlig og mindre alvorlig ozonskade på kløverblader
I tillegg finnes det en del tidligere forskning på effekter av ozon på hengebjørk og vanlig bjørk. Disse artene er utbredt i Norge, og utgjør en viktig del av vegetasjonen over store arealer og i mange vegetasjonstyper. Derfor ønsker vi også å studere effektene av ozon på planter av disse to artene der de vokser naturlig i nærheten av ozonmålestasjoner. Målet er å finne ut hva som er beste metode for å overvåke disse artene med hensyn til hvor mye de lider av ozonforurensning i Norge. Det finnes tre ozonmålestasjoner i rimelig avstand fra Oslo, og flere til lenger unna. For å få mer representativ kunnskap om effektene av ozon på hengebjørk (Betula pendula) eller vanlig bjørk (Betula pubescens) kan det være ønskelig å velge planter fra ozonmålestasjoner som ligger i ulike vegetasjonssoner. Vi ønsker å gjøre målinger på trærne og å ta bladprøver fra dem noen ganger per sesong. Bladprøvene undersøkes for å se om det er økende tendens til skader med økende ozoneksponering utover i sesongen.
Metoder
Plantene som dyrkes i ozonhage på Blindern og de som vokser nær ozonmålestasjoner undersøkes med plantefysiologiske metoder, inkludert måling av transpirasjon, fotosyntese, respirasjon, antioksidant-innhold, påvisning av skadde celler i bladvev på mikroskopsnitt, og så videre.
Ozondosen som kommer inn i blader kan modelleres med en modell som heter DO3SE. Modellen tar hensyn til plantens form, meteorologi og i hvor stor grad planten har åpne spalteåpninger, som gjør at ozon kan diffundere inn i bladene. Denne metoden skal brukes for å relatere skadefunnene til ozon i et dose-respons-forhold.
Dette arbeidet er større enn en enkelt masteroppgave. Nøyaktig innhold i oppgaven diskuteres med studenten(e).
Veiledere: 2 plantefysiologer og en vegetasjonsøkolog; Ane V. Vollsnes (IBV), Aud B. Eriksen (IBV), Anders Bryn (Naturhistorisk museum).