Undersøker naturen for Statens Vegvesen

Dette er andre år på rad at Ingvild har sommerjobb hos Statens Vegvesen. Mens hun i fjor gjorde feltarbeid med vadebukser og håv, sitter hun i år på kontor på Brynseng i Oslo.

Statens Vegvesen har bruk for biologer i en rekke sammenhenger. Arter som vokser i veikanten skal registreres, og fokuset på fremmede arter er stort. Lupiner kom på svartelista for åtte år siden, og Vegvesenet, som selv hadde plantet dem ut i rikt monn, jobber nå for å unngå at denne skadelige innvandreren sprer seg.

– Jeg har studert om og hvordan genuttrykket til fisken forandrer seg når den blir utsatt for vaskevann fra tunneler.

– I Statens Vegvesen er vi opptatt av biologisk mangfold. Det gjelder ikke bare planter, men også insekter, fisk og dyr. Menneskenes system av veger og broer påvirker økosystem og dyreliv. Statens Vegvesen lager faunapassasjer der vilt og noen ganger salamandre har behov for å krysse veien, og bygger blant annet renseløsninger for å redusere utslipp av forurensning til naturen

Vaskevann fra tunneler

Ingvild Marie Dybwad har det seneste året skrevet masteroppgave for Statens Vegvesen. Hun har forsket på vannforurensing fra veier, og hvordan det påvirker naturen.

– Forurensningsloven og Statens Vegvesens sektoransvar sier at våre aktiviteter ikke skal føre til negative konsekvenser eller uakseptabel skade på vannmiljøet, beretter Ingvild. Som toksikolog er hun opptatt av å bidra til begrensa skade på naturen.

For å gjøre tunnelene mer trafikksikre og gi bedre sikt, vasker Statens Vegvesen jevnlig landets tunneler. I masteroppgaven sin har Ingvild undersøkt hva slags effekt vaskevann fra tuneller har på fiskeartene ørret og stingsild.

– Jeg har studert om og hvordan genuttrykket til fisken forandrer seg når den blir utsatt for vaskevannet.

Det skitne vannet renses ved sedimentering før det slippes ut i naturen, men fortsatt inneholder det rester av olje, metall og mineraler.

– Fisken tar opp forurensingen, og vi var nysgjerrige på hvordan den håndterer å være eksponert for denne forurensingen. fisken bruker mye energi på å forhindre og reparere skader og å skille ut igjen stoffene den har tatt opp – energi den heller burde brukt på å vokse og reprodusere seg.

Med vadebukse og håv

Det morsomste Ingvild har gjort på jobb for Statens Vegvesen, var feltarbeidet i fjor.

– Vi var mye ute og tok vannprøver. Vi samlet planter og insekter som lever i rensebasseng for å analysere innholdet av forurensning i de ulike artene.

Rensebassengene er konstruert for å unngå at vaskevannet vaskes rett ut i naturen. Vannet her er altså forurensa.

– Likevel er det liv her! En del insekter, rumpetroll og planter ser ut til å trives på tross av at det ikke er så sunt miljø. Da er det en oppgave for oss å ta vare på dem der, sier Ingvild.

I løpet av året som har gått, har NIVA analysert innholdet i vannprøvene Ingvild og kollegene hennes tok i fjor.

Hun forteller at de noen ganger ser endringer i artssammensetning etter at veiprosjekter settes i gang.

Kvikksølv fra skogbunnen

I år har Ingvild ansvar for å lage en rapport for Vegdirektoratet. Hun skal gå igjennom all litteratur som er skrevet om utlekking av kvikksølv i skogbunn etter hogst. Hun forklarer:

– Kvikksølv kan spres over store avstander med vind og lagres i skogbunnen der det lander. Forskerne har oppdaget at når vi hugger områder med skog, ser vi en økt utlekking av kvikksølv fra skogbunnen til vann hvor det kan tas opp i næringskjeden til dyr og planter.

– Jobben min blir derfor å si om dette er noe Statens Vegvesen burde ta hensyn til når vi rydder skog for å bygge vei. 

– Vi er opptatt av å bevare plante- og dyreliv, men samtidig er det ofte sånn at «denne veien må vi ha».

Det er i det hele tatt mange hensyn å ta i veibyggingsprosesser. Ingvild lærer mye i jobben.

– Jeg får innblikk i hvorfor man kan synes det tar lang tid å bygge vei, med alle hensyn Statens Vegvesen må ta underveis med utredninger i forhold til trasevalg, trafikksikkerhet, samfunnsnytte og miljø.

En annen problemstilling hun jobber med i sommer er forurensede masser og grunn. Det kan være fra tidligere avfallsdeponier, overskuddsmasser fra et vegprosjekt eller naturlig forurenset grunn som sulfidholdig jord og alunskifer som må håndteres på riktig måte for å unngå spredning og videre forurensning.

– Forurensing er faget mitt

Ingvild synes det er spennende å jobbe i skjæringsfeltet mellom bevaring og utbygging.

– Vi er opptatt av å bevare plante- og dyreliv, men samtidig er det ofte sånn at «denne veien må vi ha». Det er interessant å lære mer om alle avveiningene Statens Vegvesen gjør, og hvor mye hensyn som tas. Det er oppmuntrende at de faktisk tenker over hvilke konsekvenser det kan ha for fisken når vi forurenser.

– Jeg er toksikolog, så du kan si at forurensning er faget mitt og at møtet mellom biologi og kjemi er sentralt.

Hun har blitt tatt godt i mot i det sommerstille kontorbygget, og har faddere som følger opp arbeidet hennes. Likevel har hun frie tøyler og strukturerer tiden og rapporten sin slik hun selv vil.

– Å både skrive masteroppgave og ha sommerjobb i Statens Vegvesen har vært positivt og jeg har kunnet dra nytte av kunnskap og erfaring fra masteroppgaven i sommerjobben og omvendt, sier Ingvild.
 

Les flere karriereintervjuer