Forsker- og gründerspire innen medisinsk teknologi

– Jeg har ofte blitt litt overrasket over hvor lang vei det er fra forskning til behandlinger for pasienter. 

– Phd-prosjektet mitt er ikke som en vanlig doktorgrad. Det er mer rettet mot å lage et produkt som skal brukes på for eksempel et sykehus. Prosjektet er basert på en såkalt «business case», som sprang ut av et samarbeid mellom leger og forskere på Oslo Universitetssykehus. Denne businesscasen var en undersøkelse de gjorde for å finne ut om det er smart å bruke masse penger og tid på å lage et sånt produkt.

– Jeg har lyst til å drive med forskning som skal brukes til å behandle pasienter, og gleder meg til dagen det skjer.

Det viste seg at potensialet var tilstede. 

Gir deg medisin mer effektivt

Torleif jobber til daglig på Rikshospitalet, der han forsker på hvordan vi kan gi medisiner på en mer effektiv måte.

– Jeg prøver å få en bedre forståelse av en type medisiner som injiseres i øyet på pasienter.

– Det er mange titalls millioner å hente på å gi disse medisinene mer effektivt.

– Disse medisinene brukes til å behandle sykdommer som gir pasienten noe som kalles makulært ødem, som er ansamlinger av væske i øyet. Det kan gå hardt utover synet ditt.

– I dag blir makulært ødem behandlet ved å injisere antistoffer i øyet. Derfor kalles medisinene jeg forsker på «antistoff-baserte». De bremser sykdomsutviklingen og fungerer veldig bra – men vi tror vi kan få dem til å fungere enda bedre.

– Vi vil også finne ut om vi kan få dem til å bli lengre i øyet. Om vi kan injisere dem færre ganger vil det både frigi ressurser på sykehuset og redusere ubehaget for pasienten.

– Det er mange titalls millioner å hente på å gi disse medisinene mer effektivt.

Prioriteringene i orden

For Torleif Tollefsrud Gjølberg var det ikke tilfeldig at han havnet der han er i dag. Interessen for å jobbe med noe direkte samfunnsnyttig ble vekket mens han studerte, og han har tatt bevisste valg på veien mot et større mål.

– Vi brukte syntetisk biologi til å løse verdensproblemer

– For at du skal ha nok tyngde til å jobbe skikkelig med innovasjon innen bioteknologi må du ofte ha en doktorgrad. I hvert fall slik jeg har sett det så langt.

– Jeg har også prøvd å sette ideer og planer ut i livet.

Fikk studiepoeng for å innovere

– På masterstudiet tok jeg et emne i syntetisk biologi, kalt iGEM, som er en internasjonal studentkonkurranse i syntetisk biologi hvor UiO stiller med lag. Det går ut på å bruke syntetisk biologi til å løse verdensproblemer, og fokuserer på ekte tverrfaglig samarbeid, innovasjon og formidling. Her samarbeider informatikere, matematikere, biologer og fysikere.

Torleif og resten av iGEM-laget fra UiO vant gullmedalje i den internasjonale finalen. Etterpå ble de oppfordret til å starte et eget bioteknologiselskap for å utvikle ideen videre.

– Vi hadde lyst til å tilby en løsning som gjør at du kan testes for antibiotikaresistens før du får antibiotika.

– Det var morsomt da vi kom til Boston i den internasjonale finalen, ganske inspirerende å være der. Vi gjorde det veldig bra i den konkurransen. I ettertid startet vi opp et selskap som har eksistert nesten i ett år nå. Vi gjorde det først og fremst for å lære om hvordan du jobber med en idé og starter et selskap.

– Vi hadde lyst til å tilby en løsning som gjør at du kan testes for antibiotikaresistens før du får antibiotika.

– Produktet skal fungere uten at du må gro bakterier eller bruke antibiotika, og skal kunne gi svar i løpet av 15 minutter. Den første testen vi lager skal brukes til urinveisinfeksjoner. Du fyller urin i noen rør og plasserer dem i et apparat. Så trykker du på en knapp og venter litt på svaret. Det er også viktig at det er billig og ikke krever at du står på en lab. Du skal kunne ta det med ut i skogen i Kambodsja for å teste noen.

– Det er en fin motivator at du vet at det du holder på med er nyttig. Kjekt å ha i bakhodet når du sitter klokka halv ni om kvelden på universitetet og pipetterer.

Varierte arbeidsoppgaver med mye frihet

Torleif bruker fortsatt mye av tiden sin på lab. Det er mye arbeid som ligger bak både ny innovasjon, bedre behandlingstilbud – og en doktorgrad.

– Hverdagen som doktorgradsstipendiat er fleksibel. Det er noe av det jeg liker med det.

– Det er mye prøving og feiling.

– Når jeg kommer hit om morgenen, er som regel det første jeg gjør å sette på kaffe. Så sitter jeg kanskje på cellelab'en og dyrker celler, eller gir cellene litt mat, splitter eller høster dem så jeg kan bruke dem til noe.

– Helt spesifikt så lager jeg antistoffer akkurat nå. Det antistoffet jeg ser på heter Avastin, som er det femte største antistoff-medikamentet på det globale markedet.

– Noe av det morsomste er når du har gjort et forsøk og så kommer du tilbake til PC'en din og skal se på resultatene. Da er du kanskje litt gira, siden du har vært mange lange timer på laben sammen med alle cellene og antistoffene. Så kommer resultatene og du tenker «oi, den stemmer kanskje, den hypotesen vi hadde».

– Det er mye prøving og feiling.

Lærer noe nytt hele tiden

Mastergraden handlet om noe helt annet. Da jobbet Torleif med livmorhalskreft på Radiumhospitalet.

– Det jeg jobber med på doktorgraden er immunologi, som er veldig forskjellig fra temaet på mastergraden. Da jeg tok master fikk jeg jobbe sammen med en stor forskningsgruppe, og jeg var veldig fornøyd med den gruppen. Jeg hadde kanskje tenkt at jeg skulle ta doktorgrad der, men så fikk jeg denne muligheten.

– Jeg har troen på at det å fortsette å lære seg nye ting er viktig hvis man har lyst til å drive med forskning og innovasjon. Så det var vanskelig å si nei til et felt som var nesten helt nytt for meg.

– Jeg har lyst til å holde begge dørene åpne.

Med variert erfaring fra både forskning og et oppstartselskap er mulighetene gode for at Torleif kan få oppfylt drømmen.

– Etter doktorgraden må jeg se an litt hvilke muligheter som byr seg. Det er stort sett to alternativer som eksisterer: forskning eller noe mer kommersielt i det private næringsliv.

– Jeg har lyst til å holde begge de dørene åpne.

– Jeg har inntrykk av at det blir mer og mer sånn at akademikerne kan jobbe sammen med industrien. Det er sikkert allerede mange som har føttene plantet i begge leire.

Ikke være redd for å eksperimentere

Hvis Torleif har et tips til nye studenter er det også dette han drar frem: prøve nye ting.

– Det er mange veier til målet. Prøv dem ut. 

– Vær flink til å snakke med folk, også folk som studerer andre ting. Det å melde seg aktivt inn i studiemiljøet hjalp meg mye, både med studiene og sosialt. Du kan ikke bare stå opp, gå på lesesalen klokka åtte når Realfagsbiblioteket åpner og sitte der til klokka ti før du drar hjem. Jeg kunne i hvert fall ikke det.

– Du kan heller ikke stå der når du er nitten år, og tenke på hvor mye du ikke kan og hvor mye du skal kunne helt til slutt. Det er jo uoverkommelig.

– Det høres jo litt ut som en klisjé, men det er summen av mange mindre delmål som til slutt blir det store målet.
 

Les flere karriereintervjuer