Designer microchips for Novelda

Hvordan passe på at babyer ikke forlates i varme biler, eller at lyset forblir på i klasserom der alle sitter stille? Torleif jobber med microchips som skal løse disse utfordringene.

Ung mann som lener seg mot rekkverket på en veranda.

Foto: Aina Louise C. Haukeland/UiO.

Novelda er et teknologiselskap som har spesialisert seg på å lage sensorer som detekterer mennesker. Selskapet ble startet av ansatte ved Universitetet i Oslo i 2004 og har rundt 80 ansatte.

I sensorene Novelda designer er det mange små microchips. Selv om mange ikke vet hva microchips er, bruker vi dem hver eneste dag. I mobiltelefoner og PC-er er det for eksempel mange chips som prosesserer informasjon. Inne i chipen er det milliarder av brytere som skrus på eller av, avhengig av hvilken handling som skal utføres. 

Fanger opp pusting og bevegelse

Chipene Novelda lager brukes ikke i mobiler, men i sensorer som skal detektere mennesker. Torleif jobber til daglig med å videreutvikle denne chipen.

– Chipen vi designer er en radar som sender ut en puls. Vi fanger opp refleksjonen av denne radaren, og dette gir et bilde av omgivelsene innenfor en rekkevidde på rundt ti meter. Hvis et menneske puster eller beveger seg, vil dette gi signal om at det er noen i nærheten. Bildet man får viser bare tverrsnittet av personen. Slik tar systemet hensyn til lover om privatliv, for man vet ingenting om personen, kun at det er noen der, forklarer Torleif. 

Nyttig i klasserommet

En sensor som merker at noen puster, kan være overraskende nyttig når alle i klassen sitter helt stille.

– En vanlig bevegelsessensor i et kontor eller klasserom kan gjøre at lyset skrus av når man står helt i ro. Sensorer som detekterer pusting, vil gi beskjed om at det fortsatt befinner seg noen i rommet, og gjøre at lyset beholdes på, sier Torleif. 

Sensorer som redder liv

I tillegg til å kunne brukes innen belysning, kan sensorene Novelda utvikler være med på å redde liv. Hvert år er det flere babyer i verden som dør av heteslag fordi de sitter for lenge i en varm bil. Har bilen en chip som detekterer babyen, vil den kunne varsle foreldrene.

– Hvis sensoren detekterer at det er en baby i bilen, vil den varsle om dette til eieren av bilen. Slike sensorer kan også varsle om hunder som forlates i bilen.

Nå innføres det flere regler for å unngå at foreldre glemmer barnet. Dette gjør at det blir stort behov for Torleifs kompetanse.

– En gang i løpet av 2025 innføres et lovverk som sier at alle nye biler skal ha en sensor som kan detektere at det er en baby i bilen. Derfor begynner det å bli populært å utvikle det, forteller Torleif. 

Bildet kan inneholde: datamaskin, personlig datamaskin, bord, utgangsenhet, pulten.
Bak Torleif ser vi et eksempel på en tegning av en krets som kan brukes i trådløse mottakere, slik som Noveldas Radar-chip. 
Foto: Aina Louise C. Haukeland/UiO.

Er med på alt fra design til testing

– I jobben får du være med på alle oppgavene, fra å planlegge oppbygningen en chip skal ha, til å tegne de elektriske koblingene.

Prosessen med å designe en chip starter med å tenke ut mulige måter en chip kan fungere på. Det krever mye lesing og research.

– Når vi begynner å planlegge en ny chip, må vi lese artikler og se på hva andre folk i verden gjør. Vi har møter der vi sitter og planlegger og tenker på hvilke funksjoner en mulig sensor kan ha.

Deretter bruker Torleif et tegneprogram for å finne ut hvilke elektroniske koblinger som skal være i chipen. Ved å tegne kan han se om koblingene vil passe i hverandre og hvor de bør ligge for at chipen skal fungere optimalt. Deretter tester de om chipen fungerer som den skal, før den sendes til produksjon på en ekstern fabrikk.

Ferdig produserte chiper sendes tilbake til Novelda, der Torleif tester dem.

– Når du får chipen tilbake må du teste og verifisere at alt fungerer slik vi ønsker. Det går veldig mye tid til å undersøke at det du tegner faktisk stemmer overens med det du får tilbake. 

Har bruk for utdanningen hver dag

Da Torleif studerte bachelor i Elektronikk, informatikk og teknologi, lærte han mye om elektronikk. Etter hvert valgte han å spesialisere seg på chipdesign.

– Jeg bruker mesteparten av det vi gikk gjennom i studiet daglig i jobben.

– Grunnlaget for alle modellene vi jobber med i teknologien, stammer fra en kombinasjon av fysikk og matematikk. I tillegg har spesielt programmeringen vi gjorde under studiet, blitt mer og mer relevant i jobber som dette. 

Interesse for teknologiske trender er viktig

Torleif anbefaler de som er interessert i utviklingen av ny teknologi å jobbe med chipdesign.

– De som har lyst til å jobbe med kretskortdesign, bør følge med på ny teknologi og trender, for i denne bransjen har man muligheten til å utvikle neste-generasjons teknologi!

Bildet kan inneholde: datamaskin, personlig datamaskin, laptop, bord, netbook.
Foto: Aina Louise C. Haukeland/UiO.

 

Torleif Skår

Alder: 28 år
Bachelorutdanning ved UiO:
Elektronikk og datateknologi med spesialisering i mikroelektronikk
Studiet heter nå Elektronikk, informatikk og teknologi 
Masterutdanning ved UiO: Elektronikk, informatikk og teknologi

Les om flere ting du kan bli med studiet Elektronikk, informatikk og teknologi

Emneord: Elektronikk, informatikk, teknologi, chipdesign, programmering, radar, sensor, matematikk, fysikk Av Malene Langvik-Hansen
Publisert 28. juni 2024 13:19 - Sist endret 28. juni 2024 13:19