Elektronikk, informatikk og teknologi (bachelor)
Studiet varer: 3 år
Studiepoeng: 180
Organisering: Fulltidsstudium
Ansvarlig fakultet: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Programnavn
Elektronikk, informatikk og teknologi (bokmål)
Elektronikk, informatikk og teknologi (nynorsk)
Electronics, informatics and technology (engelsk)
Hvorfor velge dette programmet?
Studieprogrammet passer perfekt for deg som er nysgjerrig på fysikk, matematikk og programmering. Fra medisinsk teknologi til måleinstrumenter for CERN og NASA: Med dette studieprogrammet blir du en del av teknologiutviklingen og du får det nødvendige grunnlaget for å skape noe eget.
Elektronikk til fremtidens teknologiske løsninger
Ny teknologi er nøkkelen til å løse mange av dagens samfunnsutfordringer innen helse, klima og miljø og bærekraftig energi. Studiet handler om hvordan elektronikk og datateknologi virker – helt fra bunnen av. Du lærer om hvordan en sensor oppdager det den måler og hvordan maskiner kan styres. Samtidig får du utforske hvordan fysikk ligger til grunn for teknologi og datamaskiner. Du får grunnlaget for å bygge og videreutvikle fremtidens teknologiske løsninger.
Toppforskning og innovasjon
Hos oss møter du levende forskningsmiljøer som er i det internasjonale toppsjiktet, så du alltid får oppdatert kunnskap i undervisningen. Eksempler på hva vi jobber med:
- høypresisjon-radar for å observere hjertebank og pust
- bildesensorer inspirert av netthinnen i øyet
- mikrosensorer som observerer biologiske celle-kulturer og mini-organer
- smarte sensorsystemer og partikkeldetektorer
- instrumenter for å måle romvær, på satellitter, raketter og på den internasjonale romstasjonen
Godt grunnlag i anvendt fysikk
Du vil lære deg et matematisk språk for å beskrive naturvitenskapelige fenomener og teknologi. Den teoretiske forståelsen kobles med praktiske anvendelser gjennom laboratoriearbeid hvor du får bygge dine egne elektroniske systemer. Du får grunnlaget for å anvende fysikk, matematikk og programmering i for eksempel kretselektronikk, medisinske sensorer eller medisinsk avbildning (ultralyd, røntgen). Du kan også lære om hvordan stråling påvirker elektronikk, noe som for eksempel er viktig for partikkeldetektorer på CERN eller for satellitter i verdensrommet.
Stor valgfrihet
Du har fire valgfrie emner, som gjør at du kan fordype deg videre innen en rekke fagområder. Tidligere studenter har blant annet valgt emner innenfor medisinsk teknologi, halvlederkomponenter og kunstig intelligens.
Teknologi er overalt – og dermed også mulighetene
Elektronikk har blitt ett av våre beste hjelpemidler, siden det er så fleksibelt og byr på så mange muligheter. Elektronikk og informatikk er i dag grunnsteiner i kommunikasjon, logistikk, naturovervåkning, medisinsk avbildning, forskning og underholdning. Dermed er kompetansen du tilegner deg her, relevant i alle disse sektorene, og mange flere.
Elektronikk og informatikk vil være viktig for å møte fremtidens utfordringer på en god måte, for vi må bruke de riktige måleverktøyene for å forstå naturen og hvordan ting endrer seg. I tillegg bruker vi elektronikk til mye morsomt, som Virtual Reality. Studenter fra dette studiet har også samarbeidet med NASA om å bygge en satellitt fra bunnen av.
Gjennom dette studiet utdanner du deg i en retning som er nyttig for teknologi- og sikkerhetsbedrifter, forskere, naturforvaltere og romteknologer, og innen medisin- og kommunikasjonsbransjen, for å bare nevne noen eksempler.
Databeregninger gir unike muligheter
Ved UiO har vi modernisert realfagsutdanningene på en måte få andre har klart. Allerede i starten av studiet lærer du hvordan du kan trekke beregninger på datamaskinen dypt inn i kjernen av faget. Dette gjør at du kan jobbe med realistiske og avanserte problemstillinger tidlig, og utforske faget på en kreativ måte. To av studentene våre gir deg konkrete eksempler på hvorfor dette er så bra:
Videre studier og jobb
Vi anbefaler deg å fortsette med en toårig mastergrad innenfor samme faglige område etter bachelorprogrammet. Masterprogrammet tilbyr studieretningene:
Arbeidsmuligheter finnes i mange ulike bransjer, for eksempel teknologiske bedrifter innen områder som telekommunikasjon, miljøovervåkning, automasjon, mikroelektronikk og medisin.
Du kan også jobbe med undervisning, forskning og utvikling i både privat- og statlig virksomhet, salg og markedsføring av teknologi, eller datasystemdrift og programutvikling innen industri og offentlig forvaltning.
Studiemiljø
Du skal trives som student hos oss! Når du starter får du en faddergruppe og du blir kjent med både gamle og nye studenter, faglig og sosialt. Studenter og faglærerne på programmet reiser også sammen på et todagers seminar, som er en ypperlig anledning til å bli godt kjent og få et godt læringsmiljø. Vi følger deg opp videre i studiet, med arrangementer for førsteårsstudenter og en oppfølgingssamtale med hver enkelt for å høre hvordan det går. Dersom du lurer du på noe praktisk rundt studiet ditt, eller trenger veiledning, kan du alltid kontakte oss.
Universitetet i Oslo har et rikt studentliv med over 200 studentforeninger.
Du kan bli medlem i Studentenes Elektronikkforening, som er studentforeningen ved programmet. De arrangerer bedriftspresentasjoner og faglig-sosiale sammenkomster.
Studenter ved programmet startet i 2020 studentforeningen Portal Space, en forening som har satt seg fore å bygge Norges første rakett drevet av flytende drivstoff.
Studier i utlandet
Du kan reise til utlandet i 5. eller 6. semester, og universitetet har eksisterende utvekslingsavtaler for dette fagområdet i USA, Frankrike, Tyskland og Nederland. Det er også mulig å reise til andre land.
Studiet som gir grunnlaget for ny teknologi
– Studiet passer for deg som er glad i matte og fysikk og synes elektronikk er interessant, mener studentene selv.
Internship hos NASA: – En unik og kul mulighet
Elektronikkstudenten Simen fikk praksisopphold ved NASAs forskningssenter.
Hva lærer du?
Gjennom studiet får du en grunnleggende innføring i elektronikk og informatikk – sentrale bærebjelker i naturvitenskap, teknikk og teknologi. Utdanningen gir deg faglig innsikt og trener deg analytisk.
Etter at du har fullført bachelor i Elektronikk, informatikk og teknologi, har du oppnådd:
Kunnskaper
Du har grunnleggende kunnskap om fysikk, informatikk og matematikk:
- Du har kjennskap til hvordan digital og analog teknologi er basert på grunnleggende fysikk og informatikk.
- Du har grunnleggende innsikt i fysikken som ligger til grunn for avanserte sensor- og styringssystemer.
- Du kjenner til fysiske egenskaper ved halvledermaterialer og framtidige teknologier, og materialer for integrerte kretser.
- Du har kjennskap til programmering på forskjellige plattformer og til ulikt formål.
- Du har kjennskap til matematiske metoder og det matematiske språket for å forstå fysikk og beskrive naturvitenskapelige fenomener.
- Du kjenner vitenskapens kultur for kunnskapsdeling og reproduserbarhet.
- Du har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet.
Du har grunnleggende kunnskap om analoge og digitale elektroniske komponenter og kretser:
- Du har de grunnleggende kunnskapene og ferdighetene som kreves for å konstruere, simulere og analysere elektroniske kretser og systemer.
- Du forstår prinsippene i elektroniske kretser og systemer og kan gjøre feilsøking.
- Du forstår hvordan de sentrale delene av en datamaskin er bygget opp.
Ferdigheter
Du kan bruke matematiske verktøy til analytisk og numerisk modellering:
- Du kan modellere og analysere elektronikk og andre fysiske systemer.
- Du har innsikt i statistikk for hypotesetesting og analyse av data.
Du kan lese og skrive programkode og forstå virkemåten av et dataprogram:
- Du behersker metoder for å utforme og utvikle store datasystemer.
- Du kan bruke aktuell programvare som verktøy for å utvikle algoritmer og programsystemer.
- Du kjenner til hvordan basis programvare og operativsystemer fungerer og kan utnytte denne kunnskapen til å lære andre programvarer og operativsystemer.
Du kan planlegge og gjennomføre et eksperimentelt arbeid:
- Du kan håndtere instrumenter og elektrisk utstyr.
- Du kan gjøre målinger for å verifisere og karakterisere elektroniske kretser og komponenter.
Generell kompetanse
Du utvikler profesjonell kompetanse i løpet av studiet:
- Du har erfaring med å utarbeide skriftlige rapporter.
- Du kan kommunisere faglige temaer på en profesjonell måte, både muntlig og skriftlig til fagfeller, eksperter fra andre disipliner og allmennheten.
- Du kan reflektere kritisk over utøvelse av sitt fag og er bevisst på relevante etiske problemstillinger.
- Du kan anvende fagkunnskap i HMS-relatert arbeid og har høy bevissthet om problemstillinger knyttet til helse, miljø og sikkerhet.
- Du kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser.
- Du kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer.
Søknadsfrist og opptak
Det er opptak til dette studiet én gang i året.
- Søknadsfrist: 15. april (1. mars for noen søkergrupper).
Du søker gjennom Samordna opptak
Studiekode
Studieplasser
Opptakskrav
Opptak til studieprogrammet krever generell studiekompetanse.
Søkere som ikke har generell studiekompetanse, og er 25 år eller eldre, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.
Spesielle opptakskrav
Du må ha:
- Matematikk R1 (eller Matematikk S1 og S2) + R2
Og en av disse fordypningene i realfag:
- Fysikk (1+2)
- Kjemi (1+2)
- Biologi (1+2)
- Informasjonsteknologi (1+2)
- Geofag (1+2)
- Teknologi og forskningslære (1+2)
De spesielle opptakskravene kan også dekkes med fag fra videregående opplæring før Kunnskapsløftet, eller på andre måter. Les mer om spesielle opptakskrav.
Det er mulig å dekke Matematikk R2 eller fordypning i realfag med emner fra UiO. Les mer om dekking av spesielle opptakskrav med høyere utdanning.
I studiet inngår det emner som bygger på kunnskaper tilsvarende Fysikk 1+2 fra videregående skole. Vi anbefaler derfor at du har disse fagene.
Rangering av søkere
Kvalifiserte søkere rangeres etter poeng.
Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, blir rangert i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en skjønnsmessig vurdering, jf. § 7-12 i forskrift om opptak til høgare utdanning.
Poenggrenser i 2023
-
Kvote for førstegangsvitnemål: alle kvalifiserte fikk tilbud.
-
Ordinær kvote: alle kvalifiserte fikk tilbud.
Poenggrensen er den laveste poengsummen som ga tilbud i forrige opptak til studiet. Vi vet ikke hva poenggrensene blir i neste opptak.
Godkjenning av tidligere utdanning
Dersom du allerede har høyere utdanning fra UiO eller et annet lærested, kan du søke om å få bruke denne i programmet ditt ved UiO. De faglige kravene i programmet avgjør om utdanningen kan godkjennes. Du finner de faglige kravene på Oppbygging og gjennomføring.
Les mer om hvordan du søker om godkjenning av utdanning.
Innpassingsopptak
Det er mulig, på visse vilkår, å søke om innpassing til bachelorprogram som har ledig kapasitet. Les om innpassingsopptaket ved MN-fakultetet.
Studieavgift
Nye studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/EØS og Sveits må betale studieavgift fra studieåret 2023/2024, med mindre de kvalifiserer for et unntak. Les om studieavgift og unntak.