Celine og Pelle studerer Elektronikk, informatikk og teknologi ved Universitetet i Oslo. Celine har kommet til siste år av bachelor-graden, Pelle har begynt på master.
– Mange tenker på å koble ledninger på små brett når de hører elektronikk, men det er ikke det vi driver med, vi jobber med mikrochiper. I praksis sitter vi og designer på PC, for det vi jobber med er smått, forteller Pelle.
Studiet i Elektronikk, informatikk og teknologi, populært kalt ELITE, starter med matematikk, fysikk og programmering. I andre semester har alle et introduksjonsemne til elektronikk.
– Det er litt “lek med elektronikk” og veldig inspirerende. Dessuten lager det en fin klassefølelse. Vi blir godt kjent med de andre på studiet, sier Celine.
– En av de store fordelene med ELITE er at det er et såpass lite studie at du kjenner alle som tar det veldig godt, også på tvers av kullene, sier Pelle.
Interesse for teknologi styrte studievalg
Celines plan var i egentlig å studere ren fysikk, men i siste liten tenkte hun at hun ville ha noe litt mer praktisk. Hun kjente en som gikk på studiet allerede, og tenkte at det hørtes fint ut med fysikk kombinert med elektronikk.
– Jeg pleide å se på Cosmos og Through the wormhole på National Geographic da jeg var yngre, og jeg likte fysikk 1 og 2 på skolen, særlig elektromagnetisme var gøy, forteller hun.
Pelle var også glad i matte og realfag og interessert i teknologi som PCer på videregående.
– Jeg ble veldig fascinert av mulighetene studiet har på masternivå, med robotikk og kunstig intelligens, forteller han.
– Da jeg kom på universitetet var det kodinga som gjorde at jeg ble helt forelska i studiet, sier han.
Celine forteller at det var en overraskelse at programmering ble brukt i alle fag.
– Det er en av bonusene med realfag, at du blir god i programmering.
I tillegg til programmering, matematikk og fysikk peker studentene på at det aller viktigste de lærer er å bli gode problemløsere og til å tenke kritisk.
– Du får en verktøykasse, en rekke ting du kan, som du kan bruke til veldig mye, sier Pelle.
Frihet krever selvdisiplin
Overgangen fra videregående skole kan kjennes brå, forteller de to. På universitetet er det ingen som tvinger deg til å gjøre noe, men du bør legge inn en innsats for å lykkes.
Studiet består av tre emner hvert semester. De første årene er det obligatoriske oppgaver, obliger, som skal leveres inn i hvert emne.
– Du skal være veldig glad for obliger! De tvinger deg til å øve på stoffet, sier Celine.
I tillegg er det som oftest en stor prøve midt i semesteret, en midtveiseksamen, som er fin for å få øvd seg på eksamensformen.
Studentene er enige om at det kan være tungt, men lærerikt med store obliger. Alternativet er mye vanskeligere.
– Nå på master har jeg fag hvor det eneste jeg skal gjøre er å ta eksamen, forteller Pelle. Det er ingen som sjekker at jeg gjør noe! Det er krevende og du må ha skikkelig selvdisiplin.
Undervisningen består som oftest av forelesninger, hvor stoffet gjennomgås og gruppetimer, hvor det er rom for å diskutere mer i dybden.
Råd til andre studenter: – Bruk tilbudet fra universitetet
Pelle og Celine har klare anbefalinger til alle studenter om å møte opp på universitetet og bruke de tilbudene som er: Gå på forelesning, helst fysisk om du kan, og ta notater. Da hører du stoffet, skriver hovedpunkter og svarer på spørsmål. Dessuten er det sosialt! Delta i gruppetimene også. Du lærer masse av å diskutere med andre.
Studentene blir oppfordret til samarbeid, også på de obligatoriske oppgavene. – Det er jo samtidig arbeidslivsrelevant, påpeker Celine. Det er kjent også fra forskning at du lærer best når du diskuterer stoffet med andre.
– Å forklare noe for andre er også kjempebra, så få deg en studiekamerat eller en gjeng, oppfordrer Pelle. – En bieffekt er at de gjerne blir dine beste venner.
Blandet studentgruppe gir godt studiemiljø
Elite-studenter er ganske ulike, noe som skaper en fin dynamikk, ifølge Pelle og Celine.
– Vi har noen som jeg tror har vært de kule i klassen, som er opptatt av hvordan de ser ut, noen som elsker Dungeons & dragons rollespill og noen som bare kommer på fredagene for å skravle, sier Celine.
– Både ultranerder og de som absolutt ikke er det, passer rett inn, legger Pelle til.
Begge har plass til aktiviteter utenom studiet. Celine spiller cello og danser, mens Pelle er kaffeentusiast og har konkurrert i baristamesterskap.
– Og så elsker jeg brettspill som Risk og Settlers of Catan, og jeg spiller sjakk med en studiekamerat i lunsjpausene, sier Pelle, som også arrangerer spillkvelder for medstudentene. ELITE-studentene har et eget, lite rom i kjelleren på Fysikkbygningen, hvor de møtes stort sett hver fredag.
Selv om det er mange ulike folk på studiet er det én ting som de tror gjelder for alle realfagstudenter: De er veldig opptatt av å finne ut av hvordan ting funker.
– En studiekompis og jeg brukte et kvarter i går på å sjekke hvordan Dyson-støvsugeren funker. Den har en FPGA-chip på seg, så den kan vi programmere. Og den har en sensor som kan fortelle hva slags støv du plukker opp, om det er hudceller eller hundehår. Det er skikkelig kult! forteller Pelle.
Celine legger til at noen hun kjenner har programmert robotstøvsugeren sin til å spille temasangen fra Mario når den er ferdig å lade.
Master eller "bare" bachelor?
Celine og Pelle anbefaler alle å ta master etter bachelor. Slik de ser det består nesten hele første året av bachelorstudiet i teori som skal forberede deg til senere emner, og emnene på bachelor er mye introduksjon til ulike temaer, selv om de understreker at også de som nøyer seg med en bachelorgrad får jobb.
Fra høsten i 3. året begynner en for alvor å bruke all matematikken en har lært. Bachelorgraden forbereder deg veldig godt på masteren.
– På bachelor blir du litt god i mye forskjellig, så jeg vil si du bør ta master, sier Celine.
– Men når du kommer til tredjeåret så vil du jo ta en master, legger Pelle til. Studiet blir mer og mer spennende etterhvert!
Til nye studenter vil de gjerne kommunisere at ELITE-studiet er mer teoretisk enn mange tror. Det er mye matematikk og fysikk, og en fallgruve å tro at det er en praktisk elektro-linje:
– Vi lærer hvordan komponentene fungerer på et grunnleggende plan, og det er da du har mulighet til å bli en ekte utvikler.
Studentene jobber også med praktisk elektronikk, men det meste skjer i dataprogrammer, som de bruker til å designe, analysere og simulere kretser, og til å programmere elektronikken.
I løpet av bacheloren kan studentene også velge noen emner fritt. Celine brukte sine valgfrie emner på et opphold på Svalbard, mens Pelle valgte robotikk, praktisk elektronikk og enda mer programmering.
Celine skal snart velge retning på masterstudiet. Mot slutten av bachelorgraden inneholder studiet emner som gir et godt inntrykk av hva de to studieretningene mikroelektronikk og signalbehandling på master innebærer.
Hun har en deltidsjobb i Squarehead, et firma som er startet av tidligere studenter på samme program. Der får hun bruk for digital signalbehandling i praksis. – I min avdeling jobber vi med dronedeteksjon. Teknologien kan zoome inn på lyd og finne droner som flyr ulovlig, det er veldig kult.
Pelle har valgt studieretning i mikroelektronikk. Han jobber med chip-programmering for prosjektet 4DSpace, som skal sende opp en forskningsrakett i 2025. Etter studiet frister en jobb i Kongsberg, i missilavdelingen, hvor flere tidligere studenter har endt opp.
– Det viktigste i jobben må være at jeg tror på det jeg skal gjøre, at jeg føler jeg gjør en forskjell, og kan være med å utvikle helt ny teknologi. Noen jobber på CERN, i romfart eller med medisinsk teknologi. Alle steder hvor det trengs skikkelig god kvalitet, sier han.
Les mer om hvorfor velge bachelor i Elektronikk, informatikk og teknologi.