Ernæringsforskning kan bidra til å gi mennesker et bedre liv

Jacob Juel Christensen er klinisk ernæringsfysiolog og jobber som forsker tilknyttet forskningsgruppen for klinisk ernæring og aterosklerose.

–  Jeg forsker på hvordan genetikk og livsstil påvirker kolesterolet i blodet  og andre risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Forskningen min involverer både friske barn og voksne, og gravide kvinner og familier med arvelig høyt kolesterol (familiær hyperkolesterolemi eller FH).

Christensen forsker, på mat og helse. Han har studert hvordan genene dine påvirker hva kroppen din trenger, og hva innholdet i maten betyr for kroppen og helsen vår. 

Han har, blant mye annet, vist frem forskningen sin for ungdom på UiOs Åpen dag og Gutter og Livsvitenskap.

Hva er det mest spennende med din jobb?

– Det er mange sider ved det å jobbe som forsker som appellerer til meg. Helt overordnet så handler forskning om å produsere kunnskap. Selv om alle former for kunnskap har verdi i seg selv, så er det gjerne den kunnskapen som har åpenbar nytte for folk flest som vi gjerne snakker mest om, forteller Christensen.

Han jobber på Avdeling for ernæringsvitenskap på Universitetet i Oslo, hvor forskerne produserer kunnskap om ernæring som bidrar til at befolkningen får et lengre og bedre liv og helse, med mindre sykdom.

–  Det appellerer til mine grunnleggende verdier, og gjør at jeg ser på ernæringsforskning som noe verdifullt. Det motiverer meg, sier han.

–  Jeg har mye frihet til å jobbe slik jeg ønsker, og styrer arbeidshverdagen min i stor grad selv. Dessuten legger jobben min til rette for både faglig og personlig utvikling, noe jeg setter stor pris på.

Hvordan er en typisk arbeidsdag?

–  Jeg er involvert i både kliniske kostholdsintervensjoner og epidemiologiske studier, der jeg blant annet har ansvar for statistiske analyser, sier Christensen.

–  Jeg benytter metoder fra biostatistikk og bioinformatikk til å analysere data på leting etter potensielle biomarkører for både kostinntak og hjerte-karrisiko. Særlig er jeg interessert i hvordan eksponering tidlig i livet muligens kan påvirke risiko senere i livet, utdyper han.

Christensen er en del av The Nordic Nutrition Recommendations 2022 (NNR2022)-komiteen, som jobber med oppdateringen av de nordiske næringsstoffanbefalingene og matvarebaserte kostråd.

–  Jeg hadde også nylig en bistilling som forsker i et nordisk samarbeidsprosjekt tilknyttet European Food and Safety Authority (EFSA) der vi gjorde kunnskapsoppsummeringer for å se nærmere på anbefalt øvre inntak for diverse næringsstoffer, som vitamin A og betakaroten, folat, jern, vitamin D, mangan, og vitamin B6.

Hva liker du best ved jobben din?

– Ved å jobbe som forsker ved Universitetet i Oslo setter jeg pris på å være del av et større felleskap av forskere innen ernæring. Dette handler vel om det iboende behovet vi har for å høre til en flokk. Mange er opptatt av hvordan kostholdet vårt påvirker helsa vår, og den flokken jeg er del av besitter kunnskap som derfor er etterspurt. Det er fint.

Christensen legger til at en annen og viktig grunn til at han valgte å jobbe som forsker er at han har vært omgitt av støttende og gode kollegaer og ledere.

– Det er motiverende å jobbe i et miljø som støtter deg, og som setter pris på ditt bidrag. Og å jobbe et sted der man kan være en som støtter og hjelper andre, sier han.

Hvordan er utdanningen din fra klinisk ernæring relevant i denne jobben?

–  Som klinisk ernæringsfysiolog utdannet ved Universitetet i Oslo har jeg et solid grunnlag for å bli en god ernæringsforsker innen flere relevante subdisipliner, slik som klinisk ernæring, molekylær ernæring eller ernæringsepidemiologi, sier Christensen.

Utdanningen er forskningsbasert, og er derfor direkte relevant for videre forskning. Særlig det siste året av studiet og arbeidet med masteroppgaven er i praksis forskning, så terskelen er nok ikke så høy for å gå videre til en stipendiatstilling som leder frem til en doktorgrad.

Terskelen nok er litt høyere for å gå videre med en postdoktorstilling og helt videre til en karriere innen forskning, men et faglig sterkt og relevant grunnlag for å gjøre nettopp det, det har man absolutt, mener Christensen.

Hvorfor valgte du å studere klinisk ernæring?

–  Jeg var tidlig interessert i trening og ernæring, og gikk blant annet på Idrettslinja på Asker videregående. Etter militæret valgte jeg å ta opp en del realfag på Bjørknes (kjemi, fysikk, matte, biologi og biokjemi), og der ble jeg eksponert for hittil ukjent verden av ernæring på molekylnivå, forteller han.

–   Lærerne der var ikke bare motiverende undervisere, men også gode veiledere for videre veivalg - jeg fikk vite at studiet i klinisk ernæring virket godt og i tillegg ledet frem til en autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Da var valget enkelt for min del. 

Christensen har også vært aktiv i ernæringsstudentenes fagutvalg gjennom forskjellige verv. Etter studiet var han også aktiv i den fagpolitiske foreningen, KEFF.

Hvilke tips har du til ferske studenter som tenker på jobbmuligheter etter studiene?

– Jeg tenker at det er lurt å drive litt selvransakelse. Tenk for eksempel gjennom: 

• Hva er det du mestrer? Hva er du god til? Mestring er en fin kilde til motivasjon. 
• Hva liker du å gjøre? Det du liker vil du også på sikt kunne mestre. Det hjelper kanskje når du skal ta de vanskelige livsvalgene? 
• Hva er det du kan gjøre som noen andre har behov for? Det er fint om arbeidet du gjør blir verdsatt av andre. 

– Ikke tenk snevert rundt hva slags type arbeid du kan påta deg - gå ut bredt. Da åpner det seg mulighet for å søke på langt flere forskjellige typer stillinger. Tenk også på hvilke miljøer du kjenner, og som virker å ha godt arbeidsmiljø og gode ledere, avslutter han.