Vibeke Østberg Landaas
Uteksaminert: Jeg ble ferdig med hovedfag (tidligere master) i ernæring i 1998. Temaet var vitamin A og fosterutvikling, altså molekylærbiologisk retning. For å ha muligheten til å også kunne jobbe klinisk senere, tok jeg de kliniske masterkursene i etterkant. Det har jo kommet godt med i dag.
Stilling: Jeg har siden 2009 jobbet som klinisk ernæringsfysiolog ved Barneavdeling for allergi og lungesykdommer ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.
Hva er dine viktigste arbeidsoppgaver?
Oppgaven min er å forsøke å avklare hvilke matvarer barna er allergiske mot. Dette gjøres ved grundig anamnese med foreldrene, supplert med blodprøver og prikktester. Når vi tenker at barna muligens har vokst av seg en allergi, eller kanskje tåler matvarene selv om allergiprøvene er positive, gjør vi en kostprovokasjon, der barna får gradvis økende doser av det aktuelle allergenet på sykehuset. De aller fleste av barna reiser hjem med et betydelig bredere kosthold enn da de kom inn. Ettersom eliminasjonsdietter øker risikoen feilernæring og hos barn, og kan gi dårlig tilvekst, er det viktig at du hjelper familien med å sette sammen et kosthold som er dekkende til tross for de begrensningene som allergien setter.
Hva liker du best med jobben din?
− Jeg liker at du stadig møter på nye faglige utfordringer både innenfor allergi- og ernæringsfeltet. Å jobbe med barn er en ekstrabonus. De bidrar med masse humor og variasjon i hverdagen, i tillegg til at det er opplagt for alle parter at ernæringen er av stor betydning for barnets utvikling. Jeg er også glad i å undervise, både for studenter i ernæring og medisin, og etterutdanningkurs av KEFer, leger, og sykepleiere. I tillegg er jeg med på å utvikle retningslinjer og prosedyrer for utredning og behandling av matallergi.
Hvordan er utdanningen din fra klinisk ernæring relevant i denne jobben?
− Jeg synes studiet har gitt en forståelse av hva som faktisk er viktig innen kosthold og ernæring, slik at du ikke henger deg opp i unødvendige detaljer. Den praktiske hverdagen, med pasientbehandling og forventning om matvarekunnskap var nok ikke så godt dekket i studiet tidligere, men dette er jo fullt mulig å lære seg når du kommer i jobb.
Hvorfor valgte du å studere klinisk ernæring?
− Fordi jeg likte naturfagene på skolen, og var interessert i kosthold og helse. Jeg ønsket meg også en jobb der jeg kunne jobbe med mennesker. I utgangspunktet hadde jeg ikke noe spesielt ønske om å jobbe på sykehus, men har alltid likt å jobbe med kommunikasjon av ernæring på ulike måter.
Hva likte du spesielt godt ved studiet?
− Jeg likte best fysiologi og ernæringsbiokjemi, som satte næringsstoffene i en sammenheng. Det var også fint å være del av en mindre faggruppe. Det skapte en tilhørighet, noe det fortsatt gjør i dag.
Ernæringsstudiet gir god bakgrunn for å vurdere faglitteratur kritisk, og sette seg inn i nye problemstillinger. En god basisforståelse av biokjemi og fysiologi, samt klinisk terminologi er helt nødvendig hvis du skal jobbe på sykehus.
Hva kan du jobbe med etter å ha studert klinisk ernæring?
− De fleste kliniske ernæringsfysiologer jobber i helsevesenet, men du kan også drive med forskning, undervisning, jobbe i offentlig forvaltning, eller i legemiddel- eller næringsmiddelindustrien. Jeg har vært innom flere av disse, og synes alle har vært givende.
Hvilke tips har du til ferske studenter som tenker på jobbmulighetene etter studiene?
1) Tenk vidt. Selv om de fleste jobber per i dag er på sykehus, finnes det utrolig mange andre morsomme muligheter.
2) Ta verv eller relevante ekstrajobber. Engasjer deg, litt mer enn akkurat det som kreves av studiet. Når du skal ut i jobb, og konkurrere med andre, kan det være slike faktorer som gjør at du får drømmejobben.