Eirin jobber som operations associate i Forethought Foundation.

“Da jeg ble ferdig på TIK-senteret begynte jeg i stillingen som generalsekretær for en organisasjon som heter Effektiv Altruisme Norge. De siste to årene har jeg bare søkt på alle stillinger som jeg trodde kunne passet, og som jeg trodde kunne gi meg en påvirkningskraft på verden. Det var en av hovedgrunnene til at jeg søke på stillingen til Forethought Foundation, for her kan jeg utgjøre en større forskjell. Forethought Foundation er også knyttet til Effektiv Alturisme, som jeg hadde jobbet hos tidligere. Utover det, så var prosessen lik for meg som for alle andre.

Viktige faktorer for at Eirin fikk jobben var ikke bare basert på erfaring, men også faglig interesse.
“Da jeg tok master ved TIK skrev jeg om kunstig intelligens politikk i Norge og Finland. Kunstig intelligens er ett av temaene som Forethought Foundation holder på med. Jeg hadde også et mer langsiktig perspektiv, der jeg prøvde å skjønne hvordan politikerne tenker på kunstig intelligens og fremtidige generasjoner. Hvor langt frem i tid tenker de på hva man kan bruke kunstig intelligens til, og hva implikasjonene ved det er. Forethought Foundation har også et slik langsiktig perspektiv. Jeg tror dette var en viktig faktor til at jeg fikk stillingen; at jeg var interessert i det samme som de jobbet med.”

På grunn av Brexit og korona-pandemien, har det vært vanskelig for Eirin å møte opp på jobb i Oxford, England. Hun får heldigvis gjort mye via e-post og video-samtaler, og dagene går for det meste på ulike prosjekter.
“Ett av prosjektene mine er at jeg skal planlegge og gjennomføre arrangementer for forskningsstipendiater som vi har, ved Forethought Foundation. Et annet prosjekt er at direktøren William MacAskill ved Forethought Foundation holder på å skrive en bok om hva vi kan gjøre nå for å sikre at fremtidige generasjonen har et best mulig utgangspunkt. Hva kan vi gjøre nå for å sørge for at vi får en best mulig framtid? Det er med tanke på miljø, men også andre faktorer. Som for eksempel pandemi, ved at vi reduserer risiko for at det skjer igjen. Eller tilknyttet atomvåpen; det er veldig mange atomvåpen i verden som utgjør en stor fare. Så å sørge for at stormakter er fredelige med hverandre og samarbeider, er temaer som MacAskill blant annet tar opp.”

Eirin er veldig fornøyd med jobben sin, og det er takket være flere ting.
“Jeg er veldig glad for at det er variert, ettersom jeg trives med å ha masse ulike ting å gjøre. Jeg synes også det er gøy å få bruke den kunnskapen jeg har, og det temaet jeg studerte. Sånn som å få bruke de kontaktene jeg hadde da jeg intervjuet folk til masteren min, eller bruke det jeg lærte under master-skrivingen. Det trives jeg godt med. Til slutt er det også viktig for meg å kunne utgjøre en større forskjell for verden. Siden jeg klarer å gjøre det i arbeidet mitt, er det ekstra gøy og motiverende her.”

Utdannelsen fra TIK-senteret på UiO har gitt Eirin en unik mulighet til å forme arbeidslivet sitt om til det hun selv synes er interessant.
“Det som er litt spesielt med ESST-masteren, er at du står fri til å velge hvilke temaer du vil sette deg inn i under studieløpet. Jeg kunne velge ganske åpent av hva jeg skulle skrive masteroppgaven om, så lenge jeg fant studieveiledere som kunne hjelpe meg. Det gjorde at jeg kunne utforske ulike temaer. Det tror jeg er viktig når man skal forberede seg på karrierelivet; å kunne utforske ulike temaer og finne ut hva man er interessert i. Det var veldig fint å kunne gjøre det under masteren min ved UiO; mulighet til å utforske. Det gjorde at jeg fant et område jeg var interessert i, som jeg også kunne spesialisere meg på.”

Ved siden av studiene var Eirin med i Effektiv Alturisme, samt Gieffektiv.no
“Gieffektiv.no er en donasjonsplatform hvor du kan donere til effektive bistandsorganisasjoner. Jeg trivdes så godt med Effektiv Alturisme at jeg endte som nevnt opp med å få meg jobb der. Det satt jeg veldig pris på med ESST studiet; at det var rom for å kunne være aktiv i andre ting. Det var en del å lese på, en del å gjøre under studiet, men ikke så mye til at man ikke kunne ha tid til å utforske andre interesser.”

Eirin dro også på utveksling til Maastricht, Nederland. Der fikk hun valgt faget Public Policy som spesialisering, noe hun er veldig glad for.
“Jeg ville oppleve mer, og jeg ønsket meg et fag de dessverre ikke hadde på UiO. Jeg tror jeg fikk høre at jeg var den siste personen som dro på utveksling. Det er veldig få som gjør det, og det var et par år før noen hadde gjort det da jeg valgte å dra.”

Hva er ditt beste tips til studenter som ønsker å bli attraktive på arbeidsmarkedet?
“Jeg tror det er viktig å utforske hva man er god på, og hva man er interessert i. Vær engasjert ved siden av studiet i ulike ting, slik at du kan finne ut av hva du kan bli skikkelig god på. Samme hva det er du har lyst til å bruke karrieren din på, så er det viktig å finne ut av hva du er god på, og bli god på det. For å finne ut av dette, må du utforske litt.”

“Man sier ofte at man har ca. 80 000 timer i karrieren sin. Det er veldig mange timer, så det å bruke noen ekstra timer eller dager på å finne ut av hvordan du best kan bruke disse 80 000 timene, er en veldig smart investering. Det finnes mange ulike ressurser man kan bruke, som for eksempel karrieresentre ved UiO. Det er også en nettside som heter 80 000 hours som forsker på hvordan man kan bruke timene for å utgjøre en forskjell. 80 000 hours er en organisasjon som har en nettside og en podcast, og de gjennomgår flere ulike karrierer du kan ta, flere ulike ting du kan gjøre under studietiden. Effektiv Altursime Norge tilbyr også karriereveiledning helt gratis for de som har lyst til å utgjøre en større forskjell.

“Et tips til de som har lyst til å utgjøre en større forskjell; er å finne ut av hva som er viktig for deg. Om det er klima og fremtidige generasjoner, om det er global fattigdom og helse, kanskje dyrevelferd, og prøv å finn ut hva du synes det er viktig å jobbe med. Det finnes alltid masse ulike typer jobber innenfor hvert av disse feltene, så det er viktig å spisse seg litt inn. Det er også mulig å bruke masteroppgaven til å få et større nettverk gjennom å intervjue personer. Jeg endte opp med å intervjue beslutningstakere i Finland og i Norge, som gjorde at jeg i ettertid hadde noen kontakter i ulike forskningsmiljøer, og i ulike departementer. Det kan være et viktig aspekt å huske på når du velger masteroppgave.”