Skapte sin egen arbeidsplass innen «advokatteknologi»

På nettsiden til Henrik Limseths oppstartsselskap Law Tech Factory står det: «We automate legal solutions.»

– Skal dere lage en advokatrobot?

– Vi skal lage verktøy som gjør det mulig for advokater å gjøre jobben sin mer effektivt og presist, sier Limseth.

– Nærmere bestemt skal vi utvikle en en chatbot (et dataprogram mennesker kan samhandle med ved hjelp av språk, red. anm.) som kan ta stilling til enkle juridiske problemstillinger. Helt konkret lager vi et vektorrom av norske ord.

– Et vektorrom av ord? Det må du forklare?

– Vi fôrer et dataprogram med norsk tekst, gjerne noen millioner ord. Det største settet med norsk tekst som er gratis tilgjengelig, er Wikipedia, men det egner seg dårlig for chatboter. Wikipedia mangler for eksempel utsagn og jeg-setninger, forteller Limseth. – Vi bruker gamle avisartikler.

Regner med ord

Dataprogrammet, eller algoritmene om du vil, har de gitt følgende oppgave: For hver setning, se på ordene i nærheten av hverandre og tell antall ganger de finnes nær hverandre.

– Det som er litt snedig med dette, er at vi faktisk kan regne med ordene, forteller Limseth. – For eksempel kan du ta ordet «bror», trekke fra «mann», legge til «kvinne» – og resultatet blir «søster».

I chatboten programmeres noen setninger, noen spørsmål og svar en venter at dukker opp. Siden det finnes mange måter å formulere omtrent det samme på, bruker roboten det den har lært til å regne ut hvor nær en formulering er.

Kunstig intelligens

Ideen til chatboten kom fra kameraten Lars Røed for et års tid siden, mens Limseth fremdeles holdt på med mastergraden. Sammen begynte de å studere kunstig intelligens.

– Til å begynne med så vi på IBMs Watson, en kunstig intelligens som du kan trene opp selv. Problemet med den er at den ikke forstår norsk. Så gikk vi over til å lage en selv, på en samboerkontrakt. Men da fant vi ut at til en så enkel oppgave trengs ikke en chatbot, det holder med et nettskjema. Det er viktig å ikke bruke for avansert teknologi, smiler han.

De to vennene oppdaget at de kunne søke på midler til studententreprenørskap, STUD-ENT, fra Forskningsrådet.

– Det var en lang prosess. Vi måtte blant annet ha en omfattende forretningsplan og en «idépitch».

– Men lærte du noe om slikt på fysikkstudiet?

– Nei, men dette er det veldig lett å lære seg på egen hånd, mener Limseth. — Som fysikkstudent lærte jeg mye annet som har vært veldig nyttig.

– For det første kunne jeg programmering. Det bruker jeg nå også, faktisk samme språk som jeg lærte i fysikk bachelor, nemlig Python. Kan du først programmere i ett språk, er det dessuten lett å lære seg andre. Jeg bruker også arbeidsmetodikk fra studiene, problemløsning og analytisk tenkning, rett og slett hvordan gå fram for å løse et problem. Det har jeg stor nytte av nå.

På masternivå gjorde jeg mye litteratursøk, gikk i dybden på et problem og lærte når det jeg hadde funnet var tilstrekkelig for å løse oppgaven. Det, og å jobbe selvstendig med et større prosjekt, er også verdifull kompetanse fra studiene.

Én million fra Forskningsrådet

Law Tech Factory nådde helt til topps i konkurransen om finansiering fra Forskningsrådet og fikk én million i prosjektstøtte. – Det var mange runder med søknader og presentasjoner, men veldig morsomt og lærerikt ettersom vi gikk videre, forteller Limseth.

Et av kravene til Forskningsrådet var å ha mentorer. Law Tech Factory fikk hjelp fra Institutt for privatrett og fra folk som jobber med språkteknologi ved Institutt for informatikk.

Selskapet kom også gjennom nåløyet til StartupLab i Forskningsparken. Bare 1 av 10 som søker, får plass her.

– Her er det masse tilrettelegging og hjelp til oppstartsfirmaer, sier Limseth og nevner kontakt med næringsliv og mulige investorer, advokat- og regnskapshjelp og kontakt med andre gründere, mange med nyttige erfaringer.

Firmaet har også fått en privat kunde som betaler Limseth og kollegene for å utvikle en chatbot. — Kontrakten lar oss beholde det generiske rammeverket vi utvikler, forteller Limseth. – En modell for norsk språk er et av målene våre.

Tester ut kunstig intelligens på advokatkontoret

Knut-Magnar Aanestad i Advokatfirmaet Kluge sa i et intervju med Advokatbladet i fjor at advokater i større grad må lære seg å bruke ny teknologi, slik som kunstig intelligens, for å jobbe mer effektivt og gi klientene bedre resultater.

– Det vi skimter konturene av, er bare toppen av isfjellet, tenker jeg. Utviklingen går veldig raskt. I fjor var det revolusjonerende at det amerikanske advokatselskapet BakerHostetler tok i bruk advokat-roboten Ross i arbeidet med konkursrettssaker. Ross var en dyr investering utviklet på IBMs kraftfulle AI-teknologi, Watson, fortalte han i intervjuet i mars 2017.