Fevzi er strålevernleder i Forsvaret

Fevzi drømte om å bli lege, men oppdaget at han kunne kombinere yndlingsfaget fysikk med medisin. I dag er jobben hans å gi Forsvarets ansatte råd om hvordan de skal bruke strålekilder på en måte som forhindrer skader på ansatte, miljø og materiell.

Bildet kan inneholde: datamaskin, personlig datamaskin, laptop, bord, smil.

Fevzi trives godt med å kombinere medisin og fysikk i jobben som strålevernleder i Forsvaret. Her viser han et eksempel på hvordan man kan måle stråling. Foto: Privat.

– Mye mer enn det man skulle tro avgir stråling, forteller Fevzi, som jobber på Sessvollmoen leir rett nord for Gardermoen.

– Stråling er transport av energi i form av bølger eller partikler. For eksempel er synlig lys, og partikkelstråling fra radioaktive kilder ulike typer stråling. Jeg jobber hovedsakelig med ioniserende stråling og radiobølger. Ioniserende stråling kommer gjerne fra røntgenapparat eller radioaktive gjenstander, slik som dette kompasset her, sier han og viser frem et kompass.

Kompass med radioatkiv-kilde merke i hjørnet.
Noen av Forsvarets kompass har selvlysende visere. Stoffet som gir kompasset denne effekten er radioaktivt. Foto: Privat.

Kompasset er tilsatt radioaktivt tritium og maling som reagerer på ioniserende stråling. Dette gjør at viserne lyser i mørket. Nederst på kompasset er det et lite merke som antyder at det er radioaktivt.

– Den ioniserende strålingen som kommer fra kompasset, er veldig svak. Men hvis glasset knuser, kan det føre til helseskade eller forurensing av miljøet.

– Mye militært materiell har radioaktive kilder i seg, og det er en stor utfordring å kvitte seg med det på en god måte når det ikke lenger skal brukes.

– En annen type stråling er radiobølger, slike som brukes i radio, internett og telefoni. Radiobølger er vanligvis ikke farlig, men i Forsvaret har man veldig sterke radarer. Disse sender ut pulser med høy effekt slik at man kan lese av ekkoet fra gjenstander på fryktelig lang avstand.

Fra slike raderer kan strålingen bli så sterk at man må sette inn tiltak for at det skal brukes forsvarlig. 

Hektisk arbeidshverdag

Som én av to strålevernsledere i Forsvaret, har Fevzi en hektisk arbeidshverdag og mye ansvar. Jobben er å forvalte strålekilder og ivareta strålevern på vegne av Forsvaret og Forsvarssjefen. I praksis vil dette blant annet si å bidra med rådgivning og svare på og saksbehandle henvendelser. Fagansvaret betyr også at han lager og oppdaterer opplæringskurs for kompetanseheving i Forsvaret.

I tillegg er en stor del av arbeidet å passe på at Forsvaret etterlever sivilt og militært regelverk, samt internasjonale NATO-standarder. Hvert land må sørge for å etterleve standardene. Derfor må Fevzi være oppdatert på regelverket og lese seg opp på ny forskning om stråling. 

Reiser mye i jobben

Selv om Fevzi jobber i Forsvaret, er han ikke militær, men sivilt tilsatt. Det er vanlig at sivile jobber i Forsvaret uten noe militær utdannelse eller bakgrunn. Likevel jobber han også tett med de militære på Sessvollmoen og andre leirer i Norge. Han har mye kontakt med mange forskjellige mennesker, i møter og på opplæring innenfor strålevern.

– Det er mye reising i denne jobben. Vi drar til ulike leirer og steder knyttet til Forsvaret for å gi opplæring, for å se og kontrollere strålekilder. For å ivareta strålevernet i Forsvaret, må vi ha flere folk med kompetanse. Derfor er opplæring av ansatte som blir strålevernskoordinatorer, en svært viktig jobb. 

Faglig trygghet med mastergrad

Det hjelper mye å ha kunnskapen fra mastergraden i medisinsk fysikk i bunnen. I masteroppgaven skrev han om hvordan kreftceller påvirkes av stråling.

– Det er ikke alltid at jeg går så dypt inn i faget i jobben, men utdanningen min gjør at jeg forstår disse spørsmålene veldig godt. Dette gjør det enklere å forklare strålingen til ansatte i Forsvaret som ikke har mye realfagskunnskap.

Utdanningen kommer også godt med når han skal vurdere konsekvensene av stråleeksponering og bruken av strålekilder.

– Det er også veldig nyttig å ha kompetansen når jeg skal gjøre en vurdering, for eksempel ved en ulykke. Siden jeg har gått inn i dybden av faget tidligere, kan jeg uttale meg om mulige konsekvenser på bakgrunn av forskning. 

Alltid interessert i realfag

Fevzi har alltid vært glad i realfag og holdt dørene åpne ved å ta de fleste realfagene på videregående. Da han skulle søke på studier, kom han ikke inn på førstevalget. Det er han glad for nå.

– Førstevalget mitt var faktisk lege, men jeg kom akkurat ikke inn på medisinstudiet i Oslo. Det er jeg faktisk glad for, for andrevalget var Fysikk og astronomi. Slik fikk jeg kombinere det jeg er mest glad i; fysikk og medisin. 

Fevzi Sankaya

Stilling: Strålevernleder i forsvaret
Alder: 25 år
Bachelorutdanning ved UiO: Fysikk og astronomi
Masterutdanning ved UiO: Biologisk og medisinsk fysikk

Les om hva mer du kan bli med studiet Fysikk og astronomi

Emneord: Fysikk, medisin, Forsvaret, stråling, Universitetet i Oslo Av Malene Langvik-Hansen
Publisert 9. apr. 2024 10:19 - Sist endret 9. apr. 2024 10:19