Innhold i studiet
Studieretningen dekker de vitenskapelige fagområdene meteorologi, oseanografi, hydrologi og glasiologi. Disse fagfeltene beskriver nøkkelkomponenter i klimasystemet. Kunnskap om disse og hvordan de samvirkker, er sentralt for å forstå utviklingen av jordens klima.
I arbeidet vil du bruke ulike typer data slik som observasjoner, modelldata eller satellittdata. Du kan også utføre feltarbeid eller labanalyser. Databehandling, inkludert numerisk analyse og modellering, maskinlæring og visualisering er også viktige verktøy i arbeidet med en masteroppgave i denne studieretningen.
Meteorologi
Meteorologi er vitenskapen om atmosfærens prosesser og fysikk. Du får innsikt i hvordan disse prosessene virker sammen med havet og landoverflaten for å styre vær og klima. Samfunnet er avhengig av nøyaktig værvarsling hver dag, og vi trenger inngående kunnskap om atmosfæriske prosesser for å forstå og tilpasse oss klimaforandringer.
Ved Universitetet i Oslo bruker vi observasjoner og numeriske modeller til å forstå prosesser i klimasystemet. Vi arbeider med modellering av atmosfærisk kjemi i relasjon til klimaendring og luftforurensing, skyfysikk og forholdet mellom aerosoler og skyer, turbulent blanding og grenselagsprosesser, i tillegg til numerisk værvarsling ved midlere og høye breddegrader.
Oceanografi
Oseanografi er læren om fysiske og dynamiske prosesser som virker i havet. Ved Universitetet i Oslo bruker vi observasjoner, modeller og teori for å forstå havsirkulasjonen, både globalt, i våre egne farvann og ved høye breddegrader. Vi driver numerisk modellering av havsirkulasjon og transportprosesser i havet (for varme, ferskvann, plastikk, oljesøl, plankton o.l.), utvikler analytiske modeller av spesifikke prosesser (fra storskala havstrømmer til småskala turbulent blanding) og atmosfære-hav-utvekslingsprosesser.
Et tett samarbeid med Meteorologisk institutt gir oss tilgang til toppmoderne prognosemodeller for havsirkulasjon, havis og overflatebølger. Vi bruker feltdata og satellittobservasjoner til å støtte teoretiske og numeriske modeller.
Hydrologi
Hydrologi er studiet av ferskvann i alle faser, mens det beveger seg gjennom det hydrologiske kretsløpet, fra det treffer landoverflaten som nedbør, til det føres tilbake til havet – en prosess som kan ta timer eller år. På sin vei kan det fordampe eller midlertidig lagres som snø eller is, jord- og grunnvann, eller innsjøer og våtmarker.
Ved Universitetet i Oslo forsøker vi å forstå de fysiske prosessene som styrer transporten av vann i det hydrologiske kretsløpet og dets samspill med det større miljøet.
Dette er ikke begrenset til de høye breddegrader, men inkluderer studier fra hydro-klimatologiske regioner rundt om i verden på romlig skala som spenner fra plotskala til kontinental skala. Særlig i fokus er virkningen av klimaforandring og menneskelig påvirkning på vannforsyningen, det hydrologiske kretsløpet og dets ekstremer (flom og tørke). Både avanserte statistiske metoder (inkludert maskinlæring) og fysiskbasert modellering er viktige verktøy i vår analyse av observerte tidsserier, felt- og fjernmålte data.
Hydrologisk kunnskap har en høy samfunnsøkonomisk relevans, og vi jobber tett med andre fagområder, og med myndigheter og industripartnere.
Glasiologi
Glasiologi og krysofæriske studier tar for seg snø, havis, isbreer, isflak, permafrost og sesongfrost. Vi arbeider spesielt med jordens kryosfære og bruker feltmålinger til å forbedre vår forståelse av ulike prosesser. Vi tar også for oss numeriske modeller for å vurdere konsekvensene av klimaendringer.
Is i alle dens former spiller en viktig rolle i klima- og miljøendringer. Isen påvirker forholdet mellom atmosfære og bakke, avrenning i elver og havnivå.
Minkende permafrost påvirker stabilitet i skråninger og karbonlagrene i bakken. Viktige temaer er permafrost i fjellområder, både i Norge og andre steder på jorden, raskt tinende prosesser forårsaket av isrik grunn, og karbonsyklusen i miljøer preget av permafrost.
Endringer i isbreer påvirker vannføring i elvene, fjordøkologi og havnivået, langt utenfor de isdekkede områdene. Viktige forskningsområder er isbreenes massebalanse, isbredynamikk og deres koblinger til tilgrensende disipliner (økologi, hydrologi og oseanografi).
Jobb og videre studier
Kandidater med denne bakgrunnen får vanligvis jobber innen forskning, datavitenskap, varsling, innen værtjenester, fornybar energi, vannressurser, tilpasning til klimaendringer, geofarer og sikkerhet.