Utvikler radarer og måler snømengden i fjellet

Det er ikke bare skiglade nordmenn som bryr seg om hvor mye snø det er i fjellet. Informasjon om snømengden er svært viktig for vannkraftverkene, som ønsker å vite hvor mye snø som vil bli til smeltevann på våren. Sander Losnedahl arbeider med å utvikle radarteknologi som kan måle dette mer nøyaktig.

– Det norske kraftnettet er veldig gammelt og utdatert, og derfor klarer ikke kraftprodusentene å produsere strøm hele tiden. Når snøen smelter om våren, fylles vannbeholdningene til kraftverkene opp, og det ekstra vannet renner over istedenfor at vi får brukt det til å lage energi. I tillegg selges strømmen fra vannkraft før snøen smelter, så mer nøyaktige snømåling gir kraftprodusenten større trygghet på mengden strøm som kan selges.

Selskapet Sander jobber for, Think Outside, arbeider med å utvikle radarer som måler snømengden på en mer avansert og nøyaktig måte. Den gamle målemetoden hadde store feilmarginer, og det var derfor vanskelig å forutsi hvor mye smeltevann snøen kom til å skape. Sander synes arbeidet er veldig interessant og spennende. 

– Dersom strømprodusentene vet nøyaktig hvor mye snø det er i fjellet og når den kommer til å smelte, kan de effektivisere strømproduksjonen. Det vil føre til lavere strømpriser og bedre utnyttelse av de fornybare energikildene våre. 

Teknologiutvikling og feltarbeid

Think Outside jobber både nasjonalt og internasjonalt med å samle data om snømengde for vannkraftverk. Selskapet ble startet i Norge for noen år siden, men er nå kjøpt opp av selskapet Mitta, som også jobber med en rekke andre produkter. I Norge er imidlertid oppgavene som før.

Om vinteren drar de ut i felt og samler inn data ved hjelp av radar. Deretter bruker de informasjonen til å regne ut hvor mye vann som befinner seg i snøen. I sommerhalvåret, når det ikke er så mye snø, arbeider de med å utvikle og forbedre teknologien til neste vintersesong.

– Det er fint å kunne se resultatet av arbeidet sitt så tydelig. Det jeg utvikler om sommeren, blir brukt av selskapet om vinteren. Her har jeg mye ansvar og stor påvirkning, og det er veldig oppløftende. Samtidig har jeg vært nødt til å være litt overalt og fleksibel med arbeidsoppgavene.

Tusenkunstner-utdanning

Sander beskriver geofysikkutdannelsen som en tusenkunstner-utdanning. Det er viktig å forstå matematikk og fysikk, samtidig som det er lurt å kunne programmering og å være kreativ.

–  Geofysikere har så bred kunnskap at de kan brukes litt til alt. Du bør være åpen til sinns, tørre å kaste deg ut i nye utfordringer, og ikke være redd for å lære nye ting.

Dette er nok karaktertrekk som beskriver Sander selv godt. Hans fasinasjon for hvordan man kan bruke fysikk til å observere det som er under bakken, fikk ham til å søke seg til Geofag på UiO, der han forelsket seg i seismiske metoder og geofysikk.

Ettertraktet på arbeidsmarkedet

Det var derimot ikke en selvfølge at Sander skulle jobbe med snø og vannkraft etter studiene – tvert imot.

– Her til lands brukte de fleste geofysikerne å få seg jobb i oljebransjen, men i 2016 sank oljeprisen til bunns og ble der ganske lenge. Oljeselskapene sluttet å ansette nyutdannede, og jeg måtte spørre meg selv: ‘Hva slags andre muligheter har jeg?’ Jeg tenkte at jeg alltid har vært glad i å lage ting som programvare og algoritmer, så da jeg var ferdig med mastergraden, tok jeg et kurs i maskinlæring.

Dette skulle vise seg å være et veldig lurt trekk. Våren 2021 kontaktet det lille oppstartselskapet Think Outside Sander. De syntes han hadde interessant kompetanse og trodde han ville passe til å jobbe hos dem.

– Maskinlæring er sentralt for teknologien vi utvikler i Think Outside, spesielt når vi behandler dataen som vi gir til vannkraftverkene. Når jeg utvikler programvare her, kommer det dessuten godt med at jeg lagde programvare og algoritmer på fritiden mens jeg studerte, forteller Sander.

Administrerende direktør i Think Outside, Monica Vaksdal, beskriver Sander som en diamant for selskapet, og et godt eksempel på den «nye» typen geofysikere, som kobler klassisk geofysikk opp mot andre ferdigheter som data science, maskinlæring og koding. Dette gjør en person veldig anvendbar, og i stand til å utføre mange arbeidsoppgaver i en teknisk bedrift, forklarer Monica.

I dag er programmering en integrert del av bachelorgraden i Geofysikk og klima, og studentene er svært ettertraktet når de skal søke jobb etter utdanningen.

• Les også om Sina, som begynte på studiet i geofysikk etter et kurs i paragliding