Verdens viktigste jobb

– I tiden vi er inne i nå, med klimaendringer og store miljøutfordringer, er det viktig for samfunnet at alle vet noe om det som finnes rundt dem, og at man opplever at naturen har en egenverdi. Jo mer man vet om naturen, desto mer ser man og forstår man av det som finnes rundt oss, forklarer realfagslektor med en 80-gruppe i geofag Ane Aarre engasjert.

– Ingenting former samfunnet mer enn utdanning.

Sammen med «fotballspiller» og «astronom» listet Aarre alltid opp «lærer» da hun som liten skulle skrive ned hva hun ville bli. I dag jobber hun som avdelingsleder i realfag ved Persbråten videregående skole i Oslo, og er helt sikker på at hun har verdens viktigste jobb.

– Skolegang og lærere er helt grunnleggende i et samfunn, for det blir for eksempel ingen leger hvis ingen lærer dem å bli leger. Selv på elendige dager, vet jeg at arbeidet jeg gjør er viktig. Slik jeg ser det er det ingenting som former samfunnet mer enn utdanning.

I stillingen som avdelingsleder for realfag, jobber Aarre hver dag med å legge til rette for at alle elevene ved Persbråten skal få mest mulig utbytte av realfagene de tar. Hvis for eksempel noen elever ligger an til å stryke i matematikk, er det opp til Aarre å sette i gang tiltak som kan hjelpe dem til en ståkarakter.

– Da prøver vi å tenke litt annerledes, og lager egne planer for dem det gjelder. Vi kan blant annet prøve å skaffe ekstra lærere eller lage egne data-oppgaver. Vi arrangerer også eksamenskurs for 10-klassinger i nærområdet, slik at de stiller best mulig forberedt når de begynner på videregående.

– De som blir lærere er de som selv liker å lære

Da Aarre selv gikk på skolen, syntes hun ofte at undervisningen var unødvendig komplisert. Hun kunne ikke forstå at matte måtte være et delt fag, at man enten elsket det eller hatet det. Det var blant annet dette som motiverte henne til å begynne på lektorstudiet, et valg hun aldri har angret på.

Aarre var aldri i tvil om at det var realfag hun ville satse på.

– De første dagene på UiO følte jeg at det var veldig mange store bygg og mye nytt. Men jeg trivdes raskt godt, og savner studietiden nå i ettertid. Det var veldig fint å hele tiden være omgitt av folk som var i samme livssituasjon og hadde samme interesser som meg. Og så lærte jeg så mye på så kort tid! Jeg tror de som blir lærere, er de som liker å lære.

Det er mange faglige retninger å velge mellom hvis man skal bli lektor, men Aarre var aldri i tvil om at det var realfag hun ville satse på.

– Jeg har alltid likt både fasitsvar og forskning, så det var ikke et vanskelig valg. Pedagogikk er spennende det også, men jeg er spesielt interessert i den naturvitenskapelige tilnærmingen til ting, hvor man hele tiden er på jakt etter å finne sammenhengen mellom årsak og virkning.

Fra lærer til leder

Før hun fikk jobben på Persbråten videregående skole, jobbet Aarre som lærer i bl.a. naturfag, geografi og kroppsøving på både ungdoms- og videregåendetrinnet ved Fyrstikkalleen skole. Selv om hun trives godt som avdelingsleder, savner hun innimellom den gamle lærerjobben.

– Når man jobber med ungdom får man se folk vokse opp og utvikle seg, og man får være med på å påvirke dem i denne prosessen. Dessuten får man alltid umiddelbare og ektefølte tilbakemeldinger på det man gjør, noe jeg synes er veldig verdifullt.  Jeg tror jeg hadde mistrivdes sterkt om jeg hadde hatt en kontorjobb uten noen form for respons på det jeg gjorde.

– Absolutt alle bør kunne noe om naturvitenskapelig metodikk

At Aarre likevel valgte å gå fra å være lærer til avdelingsleder, skyldes utålmodighet og en sterk interesse for skolepolitikk. Nå har hun få faste undervisningstimer, men får jobbe med elevene på en mer overordnet måte.

– Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med «systemet skole», slik at jeg kan gjøre noe bra for mange elever samtidig. Nå får jeg jobbe mye med saker jeg har irritert meg over tidligere, samtidig som jeg har fått et nytt perspektiv på hva som er de egentlig utfordringene på en skole.

– Elevene skal lære å ikke bli lurt av seg selv

Fagene Aarre er utdannet i er kroppsøving, biologi, naturfag og geofag. For henne handler realfagene mye om å lære bort evnen til å vurdere kilder og være kritisk. 

– Vi trenger realfagene, men ikke bare for å utdanne ingeniører. Absolutt alle bør kunne noe om naturvitenskapelig metodikk, slik at man kan argumentere godt for seg og orientere seg i informasjonssamfunnet. I den generelle delen av læreplanen står det at en av årsakene til at elevene skal lære seg naturfag og vitenskapelige metoder er for å  lære å «ikke å bli lurt – verken av seg selv eller andre», den formuleringen liker jeg veldig godt.

Les flere karriereintervjuer