Forskningsbasert masterutdanning - hvordan?

Ved masterprogrammet i interdisiplinær helseforskning er det utviklet en ny studieordning som er knyttet tettere til forskningsprosessen. Arbeidet resulterte i NOKUTs utdanningskvalitetspris for 2011. Hvordan har fagmiljøet lagt om studieprogrammet sitt? 

Illustrasjonsfoto: Colourbox.no

Ideen

Masterprogrammet i interdisiplinær helseforskning retter seg mot helsepersonell og skal gi solid kompetanse til å drive fagutvikling og forskning. For å nå dette målet er det utviklet en forskningsinspirert pedagogikk hvor arbeidsmåter, innhold og vurderingsformer i studiet har nært slektskap med måter forskere arbeider og kvalitetssikrer kunnskap.

Gjennomføring

Tre hovedspørsmål har fungert som en rettesnor for arbeidet:

1. Hvordan lage et masterstudium med en tydelig profil om å kvalifisere helseprofesjoner til arbeid med forskning og fagutvikling?

  • Utdanningen skal værebasert på forskning og systematisert erfaring. Dessuten er studiet innrettet for studenter med helsefaglig profesjonsbakgrunn, og i helsesektoren legges det stor vekt på å forankre klinisk arbeid i solid og kvalitetssikret kunnskap.

2. Når målet er "forskerutdanning" på mastergradsnivå, hva blir da den gode pedagogikken?

  • Vi hadde en klar oppfatning om at en god pedagogikk måtte være noe annet enn tradisjonell formidling i auditoriene.
  • Hvordan kan det vitenskapelige håndverk inspirere og omgjøres til gode læringsstrategier for noviser i forskning?

  • Hvilke pedagogiske arbeidsmåter og vurderingsformer vil være mest konsistente med målet om å utdanne vitenskapelige kunnskapsarbeidere?

  • Hvordan kan vi utvikle en pedagogikk hvor studenter innvies i forskningshåndverk og vitenskapelige tenkemåter? Vi ville noe mer enn bare å finne pensumlitteratur som forteller om resultatene av forskningen. Vi ønsket å kunne vise frem hva forskere har gjort, funnet og tenkt mens de har arbeidet med kunnskapsutvikling. 

3. Hvordan kan vi sikre bedre progresjon i studiet uten å gå på akkord med krav til prestasjoner og kvalitet?

  • Vi undersøkte om det er bestemte perioder i studieforløpet hvor progresjonen ble langsom. Vi fant to faser hvor mange studenter stoppet opp, og løsningen ble to nye emner som hjalp studentene fremover i studiet: det ene emnet bidro til en intensivert utarbeiding av plan for masteroppgaven, mens det andre emnet hjelper studentene med analyse av egne og medstudenters forskningsdata. 

Resultat

Vi satte som mål å lage erfaringsnære læringsformer hvor studentene skulle skaffe seg førstehåndserfaringer med å utvikle, tenke om, diskutere og formidle kunnskapsprosesser som hadde klare likhetstrekk med forskning. Dessuten er det lagt vekt på å skape erfaringsnære og studentaktive læringsformer som har vist seg å være en suksessfaktor for studiekvaliteten i form av bedre læringsutbytte og bedre progresjon.

Fagmiljøet har utviklet en rekke originale undervisnings- og vurderingsformer spesielt fokusert mot transformasjoner av vitenskapelige tenke-, arbeids- og vurderingsmåter. De svarene og metodene vi har arbeidet oss frem til mener vi er nyskapende, har høy kvalitet og overførbarhet til andre studier.

Emneord: Masterveiledning
Publisert 13. juli 2016 09:35 - Sist endret 13. juli 2016 09:35
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere