–  Jeg jobber med forskning-, analyse- og kommunikasjonsarbeid rettet mot helsetjenestene.

–  Ved FHI bidrar jeg med formidlingsarbeid av forskning i fag- og samfunnsdebatten som når ut til allmenheten, helsepersonell og beslutningstakere i helsevesenet, forteller hun.

Hussaini bidrar også med beredskapsarbeid og sender innspill til høringer/NOU-er. I tillegg har hun fagansvar for flere temaer som berører helsen til personer med innvandrerbakgrunn.

Bachelor i helseledelse og helseøkonomi ble springbrettet til videre utdanning og karriere

–  I mitt yrke er det som oftest krav om doktorgrad, gjerne innen medisinske og helserelaterte felt, men det går også an å få jobb som forsker eller rådgiver med en mastergrad. Sistnevnte var min inngang inn i yrket.

Jeg tok den europeiske masteren i helseøkonomi og helseledelse ved HELED (Eu-HEM), og spesialiserte meg innen global helse. Masteroppgaven min handlet om hvordan koronapandemien påvirket dødelighet blant sårbare grupper i skandinaviske land, og som de fleste vet hadde FHI en sentral rolle under pandemien, så det var en god match mellom mitt og deres interessefelt.

Da Hussaini startet å jobbe deltid ved Avdeling for forskning og analyse av helsetjenesten, søkte hun på en fulltidsstilling i fagmiljøet for migrasjonshelse da hun var ferdig med masteren.

– Jeg har også praktisk erfaring fra helse- og omsorgstjenesten, som har kommet godt med i denne jobben. 

Hvem vil du anbefale denne jobben for?

– Jeg anbefaler jobben til alle som er interessert i dagsaktuelle temaer innen folkehelse. Du må ha ønske om å jobbe med analyser som er nyttige for helsetjenesten og gjerne bygge akademisk karriere med en doktorgrad, sier Hussaini.

FHI rekrutterer folk med ulike fagbakgrunner innen helse. Det kreves mastergrad, og bachelor i helseledelse og helseøkonomi er et godt utgangspunkt. Bachelorgraden ga Hussaini det tverrfaglige grunnlaget som ledet til hennes spesialisering.

FHI jobber for å bidra til god folkehelse og gode helse- og omsorgstjenester til alle. De har også et beredskapsansvar og har bidratt med mye kunnskap under kriser som følge av pandemi og krig, og temaer som omhandler utsatte minoritetsgrupper som for eksempel flyktninger og asylsøkere. 

Hva liker du best med denne jobben?

– Jeg jobber med meget dyktige kollegaer og får muligheten til å samarbeide på tvers av fagmiljøer, i tillegg til at vi jobber målrettet for å bidra til folkehelsen, helsetjenestene og relevante aktører som jobber for det samme. Jeg har en variert jobbhverdag, og kompetansen min gjør meg kvalifisert til å jobbe med mye forskjellig. 

Hvilke andre muligheter finnes innenfor yrket?

– Det er muligheter for å rykke opp i stilling dersom man går inn for kompetanseheving, eksempelvis tar en doktorgrad, og det er gode muligheter for å bygge sin akademiske og faglige karriere. I en jobb som forsker får man gjerne oppdrag som å være fagfelle for andre sine analyser/artikler, undervise i universitetssektoren, holde interne og eksterne foredrag, dra på konferanser og gjøre andre oppdrag av ulik art i universitetssektoren. 

Hva kan du forvente i lønn i dette yrket?

– Det er gode forutsetninger for å få en rettferdig og tilfredsstillende lønn når du jobber i statlig sektor. Lønnsnivåene varierer en del ut ifra erfaring, faglig bakgrunn, alder og ansiennitet. I tillegg er det muligheter for å gå inn i lønnsforhandlinger når du mener det er nødvendig. Videre er det potensiale for å øke i lønn ved å ta en doktorgrad dersom du har mastergrad når du starter i dette yrket. 

Hvordan er sjansene for å få jobb innen dette yrket?

– Folkehelseinstituttet har vært gjennom en del omstillingsprosesser etter pandemien, noe som har påvirket jobbmulighetene hos oss, men jeg vil si at de som er interesserte i å ta en doktorgrad eller bygge videre på sin akademiske karriere, eller de som kommer fra helsetjenesten og ønsker å jobbe med fag på en annen måte, absolutt kan jobbe innen dette yrket. Det er et stort potensiale innen forskning med avanserte kvantitative metoder, på registre og store data.