Hvordan er det å studere digital økonomi og ledelse?

Da Ahlam gikk på videregående valgte hun fordypning i økonomi, og hadde matematikk som eneste realfag. Hun var fast bestemt på å reise til Bergen etter videregående for å studere økonomi, men rett før fristen for å søke høyere utdanning gikk ut, ombestemte hun seg. Det har hun aldri angret på. 

– På videregående hadde vi besøk av noen studenter fra UiO som kom og snakket om Informatikk: digital økonomi og ledelse (Digøk). Jeg ble veldig interessert og rett før fristen gikk ut tok jeg en helomvending og endret førstevalget mitt.  

Prestisjeutdanning

– Heldigvis kom jeg inn, forteller en entusiastisk Ahlam mens hun viser oss Digøk-rommet på Ole-Johan Dahls hus ved Institutt for informatikk. Rommet ligger i tredje etasje, huser flere datamaskiner og er kun for Digøk-studentene. Her kan de komme og gå, enten de vil jobbe med fag eller bare være sosiale. 

– På mitt kull er det veldig klassefellesskap og hit kommer vi for å hjelpe hverandre. Om vi sliter med programmering eller økonomi så er det alltid noen som stiller opp for deg her, forteller Ahlam så ivrig at det nesten er vanskelig å holde tritt.  

– Introduksjonsfagene i informatikk er ekstremt bra

– Studiemiljøet vårt er ekstremt bra og det har det vært siden starten, sier hun mens omvisningen går sin gang.  

– Vi starter fra bunnen av 

På videregående hadde ikke Ahlam programmering. Hun var derfor helt blank da hun startet på studiet. Men så lenge logikken er på plass mener Ahlam at det ikke er noe problem å starte på Digøk, som er et informatikkfaglig program.   

– De som hadde informatikk på videregående syntes heller ikke det var veldig lett.

– Introduksjonsfagene i informatikk er ekstremt bra, og det var ikke forventet at du skulle ha hatt informatikk på videregående. Her starter vi fra bunnen av, sier Ahlam. Men det betyr likevel ikke at det er en enkelt studie, og hun kommer med et tips til kommende informatikkstudenter: 

– Vi starter med introduksjonsfag, men så går vanskelighetsgraden opp derfra. Man må jobbe jevnt hele tiden. Men så lenge logikken er på plass så går det bra, altså. Og det lærer man gjerne allerede i matematikkfagene på grunnskole, sier hun.  

God hjelp fra medstudenter

– De som hadde informatikk på videregående syntes heller ikke det var veldig lett. De jobbet også jevnt fra starten av, men hvis du virkelig sliter, finnes det mye ressurser på nett. Alt du lurer på finnes det svar på et sted der ute.  

– Eller så spør du bare en medstudent, legger Ahlam mens hun ler. Det er tydelig å se at Ahlam har fått god hjelp fra medstudenter underveis i studiet ut ifra hva hun forteller om studiekameratene, og hun sier at de alle har hjulpet hverandre frem til mållinja som nærmer seg med stormskritt. I mai er Ahlam blant de første som går ut med en bachelorgrad i Digøk. Noen av medstudentene velger å gå ut i fulltidsjobb, men selv har Ahlam har planer om å studere i to år til før hun begir seg ut på utfordringene som venter i arbeidslivet.  

– Om jeg tar mastergrad så føler jeg det blir veldig komplett 

– Bachelorgraden har mye informatikk, mens mastergraden har mer fokus på økonomi. Om jeg tar mastergrad så føler jeg det blir veldig komplett og jeg tror jeg da kommer til å lære alt jeg bør lære før jeg begynner å jobbe, sier hun.  

– Digøk gir en fantastisk mulighet 

Det var Espen Andersen, førsteamanuensis II ved Universitetet i Oslo, som for noen år siden så behovet for en utdanning som kombinerte informatikk med ledelses- og økonomifag. Han mente det manglet et studium som kunne ruste studentene til å møte fremtidens teknologiske utfordringer i arbeidslivet. Den gangen var Andersen redd for at studentene ikke kom til å gå videre med en mastergrad etter tre år på Digøk, fordi arbeidslivet kom til å stå klare med jobbtilbud. Det mener han at fortsatt stemmer.  

– Jeg hørte et rykte om at Cisco hadde ambisjoner om å hyre hele årets kull

– Jobbmulighetene er så vidt jeg forstår aldeles utmerket for de som avslutter studiet til sommeren. Jeg hørte et rykte om at Cisco hadde ambisjoner om å hyre hele årets kull, men det får de jo ikke til. Men jeg regner med at de som ønsker jobb ikke vil ha noen som helst problemer med å få en bra en, forteller Andersen. På spørsmålet om hvorfor man bør vurdere å søke Digøk er han klar i sin tale:

– Digøk gir en fantastisk mulighet til å skaffe seg kunnskaper som er relevante for arbeidslivet, samtidig som de er dypt nok inne i teknologiutviklingen til at man slipper å gjøre den samme jobben hvert år resten av livet. Andersen er også enig med Ahlam når det kommer til klassemiljøet.  

– Og man skal søke Digøk fordi det er et vanskelig studium å komme inn på, noe som sørger for et skikkelig bra klassemiljø, at man lærer ikke bare fra forelesere, men også fra medstudenter, og fordi man kan skape seg et solid nettverk av mennesker man kommer til å ha med å gjøre i resten av sitt arbeidsliv, avslutter han.  

Et viktig studie 

Informatikkstudier har i løpet av de seneste årene virkelig vært i vinden. Vi får stadig høre om at programmering er fremtiden og at mange yrker som per i dag ikke bruker det i stadig større grad kommer til å basere seg på at de ansatte har hatt informatikk på studiet. De som velger å studere informatikk ser ut til lett å få relevante jobber etter endte studier, men Ahlam ber folk tenke seg om to ganger før de starter på informatikkstudier.

– Jeg har lagt merke til at motivasjonsfaktoren for mange for å studere IT er at de lett får jobb etter studiene og at det er et rykte om høy lønn når man er ferdig. Da blir penger en motivasjonsfaktor for mange. Jeg tror ikke det er riktig å søke seg inn på et studie bare på grunn av det. Men om du vil innenfor informatikk så legger Ahlam til at Digøk kan være et godt valg.  

Sammenheng mellom teknologi og økonomi

– Bransjen er i stadig endring. Teknologi blir en større og større del av hverdagen i næringslivet, men det ser ut til at teknologi og økonomi har vært veldig separert fra hverandre. Det tror jeg kan føre til problemer.  

– Her tror jeg Digøk vil være viktig. Når man har folk som forstår seg på begge sider, både teknologi og økonomi, så skjønner man seg bedre på utviklingen i samfunnet. Det er et viktig studie, sier Ahlam.  

– Hva husker du best fra studietiden så langt? 

– Det som virkelig skiller seg ut er de sosiale sammenkomstene vi har hatt med klassen og alle de fine menneskene jeg har blitt kjent med, sier Ahlam før hun nesten roper ut neste setning: 

– Og appen vi lagde i et tverrfaglig prosjekt vi hadde i et fag på andre året av studiet. Den var så fin og jeg er så stolt av den! ler hun. 

Veien videre er ikke helt spikret for Ahlam. Men om to år ser hun for seg å være ferdig som student, og da vet hun at veien ligger åpen for hva enn hun måtte interessere seg for.  

– Det er virkelig vanskelig å bestemme seg for hva man tenker å jobbe som, for det er så mye spennende å velge i. Men jeg tror jeg starter som utvikler, og så ser jeg hvor veien fører meg videre etter det, avslutter Ahlam.

Les flere studentintervjuer