Hvordan er det å studere programmering og systemarkitektur?

Cassandra Leonora Nymo (21) skulle egentlig ta en pause fra medisinstudiene. Istedet ble hun inspirert til å starte på en bachelor i programmering og systemarkitektur.  Det har hun ikke angret på.

Portrett av kvinnelig student i programmering og systemarkitektur

Cassandra Leonora Nymo er bachelorstudent i Informatikk: programmering og systemarkitektur. Foto: Maja Testad, UiO

– Det var veldig tilfeldig at jeg valgte å studere programmering og systemarkitektur. Jeg hadde en “midtlivskrise” i alder av 19 år mens jeg studerte medisin, forteller Leonora. Hun skulle bli lege og redde verden, men etter halvannet år på et teoritungt studie bestemte hun seg for å ta en pause. Leonora tok noen enkeltemner for å se hva som fantes der ute. 

– En kompis av meg som studerer programmering og systemarkitektur fortalte meg en kveld hvordan VPN fungerer. Han fortsatte å snakke om hacking og kort tid etter ble jeg hekta på en podcast som heter “darknet diaries”, forteller hun. 

– Ikke lenge etter søkte jeg meg inn på en bachelor i programmering og systemarkitektur!

Aldri programmert før

Leonora hadde aldri programmert før da hun startet på studiet og så ikke på seg selv som en tech-person. 

– Da jeg startet på studiet var det noe som bare klikket med en gang! Det er noe med måten man kombinerer logikk med kreativitet og virkelig får lov til å gjøre ting på egen måte. Å lage noe helt fra bunnen av synes jeg er ganske kult, sier hun.  

– Og jeg merket fort at det var trygt å starte å studere uten å kunne programmere fra før. Dette utgjorde den store forskjellen for meg og var veldig viktig.

Obligatorisk kreativitet

Bildet kan inneholde: skulder, ansiktsuttrykk, smil, erme, gatemote.
Foto: Maja Testad, UiO

– Studiet er veldig spennende. Du har frihet til å løse ulike oppgaver på din måte. Personlig lærer jeg best av dette, forteller Leonora.

Forelesninger og obligatoriske innleveringer er spredt jevnt utover semesteret. Selv om det krever en del jobbing, mener hun det er noen fordeler med dette.  

– Jeg trenger frister for å jobbe med et fag, så jeg liker godt at det er en del obligatoriske innleveringer. Men samtidig er det er mye frihet i hvordan man løser det, forteller hun. 

– På førsteåret fikk vi tilbud om å delta på egne grupper som tar for seg litt morsommere oppgaver som er knyttet til den virkelige verden. Dette kunne være musikk og bølger, eller å programmere spill. Dette er veldig kult. Du kan legge så mye eller lite du vil i arbeidet ditt, så lenge du leverer på visse krav. 

Godt studiemiljø

– Det er lett å få seg et trygt og godt nettverk som både er sosialt og faglig relevant, mener Leonora og påpeker at det faglige og sosiale glir veldig fint sammen.

– Før korona tvang oss til å sitte mer hjemme, var det veldig koselig å se digitale forelesninger sammen med andre. Når forelesningen var ferdig, kunne vi sette oss i kantina og jobbe videre med emnet, sier hun.

Foto: Maja Testad, UiO

– Mange som går her har kjennskap til de samme fagene, så det er lett å komme i kontakt med andre.

Åpner dører

Leonora er usikker på hva hun vil bli etter studiene, men tror det finnes mange flere muligheter enn å bli IT- konsulent.

– Jeg håper jeg får en jobb der jeg ikke sitter så mye stille, smiler hun. 

– Og det dukker stadig opp mange muligheter underveis som jeg ser at kan lede til noe mer. For eksempel var jeg med i konkurransen til Jenter og teknologi, og nå har jeg blitt invitert til å moderere en debatt om kvinner i tech-bransjen. 

Hva ville du sagt til de som er nysgjerrige på å studere informatikk?
– Når man skal velge studie, er det veldig lurt å være innom alle alternativene. Gjør litt research på alle felter og ikke ta det så sykt seriøst. Er du usikker, ta et enkeltemne på ulike fakulteter!

 

Om Leonora

Alder: 21 år

Kommer fra: Oslo

Relevant deltidsjobb: Skribent for IFI-bloggen!

Skole/studieretning (fra vgs): 2-årig studiespesialiserende med realfag, Hersleb VGS

Frivillig studentaktiviteter: Rekrutteringsansvarlig i Cybernetisk Selskab

Publisert 2. mars 2021 09:42 - Sist endret 8. juli 2021 10:24