Lager app som gjør deg bedre i tennis

Det lå ikke alltid i kortene at Jonas Skarstein Waaler skulle bli dataanalytiker. Etter videregående begynte han på en bachelorgrad i musikkteknologi, jobbet som lydtekniker og var trommeslager i flere band. Interessen for programmering førte ham imidlertid inn på studier i elektronikk og informasjonsteknologi, før han søkte seg til Universitetet i Oslo og masterprogrammet Nanoteknologi og robotikk, studiet som i dag heter Informatikk: robotikk og intelligente systemer.

– Jeg syntes det var veldig spennende med medisinsk teknologi, og ble lokket til dette masterprogrammet fordi det blant annet ga meg muligheten til å samarbeide med Radiumhospitalet. Her fikk jeg også se hvordan de arbeidet i en forskningsgruppe på sykehuset.

Arbeidet med hjertesensor under mastergraden

I arbeidet med mastergraden utviklet Jonas maskinlæringsmodeller som detekterte avvik i hjertebevegelsene. Hjertebevegelsene ble målt ved hjelp av en sensor som er utviklet på Rikshospitalet. I dag eies patenten på sensoren av selskapet Cardiaccs, og selskapet bruker hjertesensoren til å lettere oppdage blant annet fortetninger i blodårene. Slik fikk Jonas allerede under studiene bidra til bedre helse, og det har han fortsatt med siden.  

Etter mastergraden gikk ferden til Epigram Medtech AS, der Jonas jobbet videre med medisinsk teknologi. Stillingen fikk han gjennom kjente.

– Jeg har faktisk aldri vært gjennom en «normal» søknadsprosess. Jungeltelegrafen har vært en nyttig informasjonsspreder, og jobbtilbudene har bare dukket opp.

Jonas forteller at alle han studerte med fikk jobb omtrent med en gang etter studiet. Etterspørselen etter denne typen kompetanse er stor, og jobbmulighetene veldig gode. Det sier litt at over 90 % av alle IKT-studenter får jobb allerede før de er ferdig å studere.

Startet selskap sammen med kolleger

Etter et par år i arbeid, bestemte han og noen kollegaer seg for å starte opp sitt eget selskap.

– Vi hadde veldig lyst til å utvikle noe sammen, og ettersom vi hadde samarbeidet godt i alle prosjektene, hadde vi tro på at vi kunne få til det vi ønsket.

Selskapet Biometrical AS ble startet i mars 2021, med Jonas som daglig leder. Jonas var på dette tidspunktet i pappaperm, men jobbet samtidig 20 % og brukte tiden til å markedsføre bedriften overfor potensielle kunder. Firmaet utvikler systemer og maskinlæringsmodeller, spesielt innenfor robotsyn og biometrisk analyse - altså hvordan kroppen beveger seg, og bedrifter som ønsker å få utviklet noe nytt innenfor disse feltene, kan betale dem for å gjøre det. I dag har Biometrical en rekke forskjellige prosjekter på agendaen, og den kunden Jonas jobber mest med akkurat nå, er selskapet SevenSix. 

Verdens første tennistrener med kunstig intelligens

SevenSix utvikler verdens første tennistrener som er basert på kunstig intelligens. De bruker algoritmer for videoanalyse til å lage en app som forteller tennisspillere hvordan de kan forbedre spilleteknikken. Dette skjer ved at spillerne filmer seg selv, og at filmen analyseres av maskinlæringsmodellene.

– Dette er modeller vi har utviklet for å lære maskiner å gjenkjenne de samme tingene som et menneske gjør. Her prøver vi å få en maskin til å vite hva god spilleteknikk er, på samme nivå som en tennistrener. Vi bruker blant annet noe som kalles poseringsestimering, hvor maskinen trekker ut noen biometriske punkter, altså de forskjellige leddene på kroppen, og analysere hvordan spillerens bevegelser er forskjellig fra en profesjonell utøvers spilleteknikk.

Slike treningsanalyser finnes fra før, men har tidligere bare vært tilgjengelig for de store toppidrettsaktørene. De er naturligvis interessert i å analysere idrettsutøverne sine, og har ressurser nok til å få tilgang til store analysestudioer, hvor man fester reflekser på alle ledd og får nøyaktige posisjoner og bevegelser. Gjennom appen Jonas er med på å utvikle, kan alle få tilgang til slike analyser.

– Du kan si at vi demokratiserer teknologien.

Jonas smiler og forteller at han håper at appen kan motivere flere til å trene, og til forbedre seg som spillere gjennom treningsanalysene de får der.

Daglig leder og dataforsker

Jonas trives godt med friheten han har som daglig leder. Det tillater ham å velge en del av arbeidsoppgavene sine selv, samtidig som han fortsatt arbeider som utvikler og koder.

– Arbeidsoppgavene varierer veldig. I dag er jeg mest dataanalytiker, og jobber med å kode og utvikle programmer. Andre dager er jeg i dialog med kunder om hvordan vi best mulig kan løse problemene deres. Som daglig leder håndterer jeg også HR-oppgaver, som å snakke med ansatte om hvordan det går, og om de ønsker å endre noe.

Jonas forklarer at yrket som dataanalytiker ofte er rettet mot koding, statistisk analyse og data-arkitektur, men at han kunne ha drevet med veldig mye forskjellig med den utdanningsbakgrunnen han har.

– Fellesnevneren er at man holder på med det digitale, men jeg kunne for eksempel også ha utviklet nettsider eller BackEnd-systemer, eller jobbet med robotsystemer. Sånn sett er det en veldig fin «potet-utdannelse» med mange ulike muligheter.

Trenger kreativitet som dataanalytiker

Jonas har ikke mistet interessen for musikken. Musikeryrket virker kanskje fjernt fra jobben som dataanalytiker, men han understreker at det finnes mye naturvitenskap i musikk også. Han synes kombinasjonen mellom teknologi og musikkproduksjon er veldig spennende, og selv om han ikke får produsert så mye musikk for tiden, er den tidligere trommeslageren veldig glad for at han har en jobb hvor han kan bruke de kreative ferdighetene sine.

– Vi trenger kreative folk! Spesielt innen dataanalyse. Ofte vet man ikke hva man ser etter, og da gjelder det å benytte seg av metodene man kan og starte detektivarbeidet.

En annen veldig god egenskap er å klare å ta et steg tilbake og se en situasjon ovenfra. Når en kunde kommer inn med en forespørsel, kan det være nyttig å se problemet i en større sammenheng for å finne ut hvordan man kan løse enda flere problemer. Gode analytiske egenskaper er så klart viktig i dette yrket. 

Bruker forskning i arbeidshverdagen

Jonas synes at han har fått mye igjen for mastergraden og det å lære hvordan forskning foregår.

– Når vi arbeider med prosjekter, er vi nødt til å skaffe oss en oversikt over forsking og oppfinnelser som allerede er gjort på feltet. Da er det veldig nyttig at jeg har lært meg å skumme igjennom akademiske artikler og sette opp forskningsprosjekter. Ikke minst kommer det godt med når jeg skal presentere nye forskningsfunn for kunder.

Det aller mest verdifulle som Jonas sitter igjen med fra studietiden, er allikevel det han lærte av å diskutere problemer med medstudentene.

– Jeg husker at vi pleide å sitte sammen og arbeide med ulike oppgaver. Da hadde vi veldig gode faglige diskusjoner. Dette samarbeidet hvor vi lærte å finne løsninger på problemer og sette ord på dem, betydde mye for meg. Jeg tror også det var slik vi lærte best.  

Tar gjerne imot ideer fra studenter

Biometrical er alltid interessert i å snakke med studenter, spesielt hvis det er noen som har en idé om noe de ønsker å utvikle, gjerne knyttet opp mot maskinsyn.

– Vi ønsker å være et sted hvor man kan drive med det man brenner for. Det er egentlig bare å sende oss en epost, enten man bare ønsker å uttrykke interesse for det vi arbeider med, eller om man har et ønske om å starte noe eget. Jeg er veldig glad i å treffe teknologer som har andre perspektiver enn meg selv.

• Les også: Fem gode grunner til å ta en mastergrad i informatikk ved Universitetet i Oslo