Lager selvkjørende båter som sveiper minefelt

FFI-forsker Else-Line bidrar til å spare liv når hun er med å lage selvkjørende båter som kan kjøres inn i områder belagt med miner. 

Båter der Else-LIne sitter foran

– Ingen mennesker, ingen skader. Robotikkutdannede Else-Line jobber trives med å veksle mellom kontorarbeid og feltarbeid hos FFI.

Else-Line Ruud sikret seg drømmejobben sin som forsker hos Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) hvor hun jobber med å autonomisere båter. Det betyr at hun lærer båter å kjøre av seg selv. Ettersom hun pendler til både Kjeller og Horten for å jobbe, kan man nesten si at hun har kapret to drømmejobber. To fluer i en smekk. Det gjør også at hverdagen kan se veldig forskjellig ut fra dag til dag.

– Jobben er egentlig todelt, så man kan dele de opp i to typiske dager: Den ene dagen sitter jeg på kontoret på Kjeller og programmerer frem løsninger for autonomien, mens den andre dagen er jeg i Horten og tester at algoritmene fungerer på båten i praksis. «Automatisk» og «autonomi» er to utrykk som går mye igjen i en vanlig arbeidsdag for Else-Line. 

– Autonomi er egentlig litt det samme som automatisk, men med litt ekstra. At båten kan kjøre av seg selv, gjør den automatisk. At den kan kjøre av seg selv, og samtidig styre unna hindringer på veien, gjør den autonom. 

Populært institutt med et mangfold av fagfelter

– Hvordan endte du opp i denne jobben?
– Jeg hørte om FFI i løpet av studietiden. 

– Jeg likte også tanken på å kunne jobbe både på kontor og i felt. Og så kunne jeg jobbe med roboter.

Else-Line forteller at hun møtte noen studenter som hadde hatt sommerjobb for FFI da hun deltok på Dagen@IFI, en karrieredag for informatikkstudenter på UiO. Studentene fortalte om prosjektene de jobbet med, og dette var nok til å pirre interessen.

– Det de snakket om hørtes veldig spennende ut. Jeg likte også tanken på å kunne jobbe både på kontor og i felt. Og så kunne jeg jobbe med roboter, ler Ruud. 

FFI beskriver seg selv som et av Norges forskningsinstitutt med bredest faglig spekter, og derfor er de en drømmeplass for teknologistudenter. De skårer høyt i Universums årlige spørreundersøkelse blant studenter om deres drømmearbeidsgiver. Fagområdene i forskningsprosjektene inkluderer matematikk, fysikk, informasjonsteknologi, kjemi, biologi, medisin, psykologi, statsvitenskap, historie og økonomi. Selv om Else-Line forteller at det er flere fordeler med å jobbe for FFI, så er det spesielt én ting som trakk henne mot jobben. 
– Noe av det beste med jobben er kombinasjonen av teoretisk og anvendt forskning. Jeg sitter både inne på kontoret og finner løsninger på et problem, og så kan jeg selv gå ut og teste om løsningen fungerer i praksis. 

Ubemannede båter som kan spare liv

Akkurat nå jobber Else-Line på et prosjekt hvor to båter skal kommunisere med hverandre. Båtene Odin og Frigg skal blant annet kunne samarbeide om å trekke et minesveip. I dag benytter Forsvaret bemannede fartøy til rydding av sjøminer. Målet er å kunne bruke autonome, ubemannede båter for å få mest mulig av personellet ut av det minefarlige området, og dermed slippe å risikere liv. Ingen mennesker – ingen skader. 

Bildet kan inneholde: vann, smil, himmel, sky, erme.
Hos FFI kan du søke jobb også som nyutdannet. Else-Line har jobbet ved det populære forskningsinstituttet siden hun var ferdig med mastergraden.

– På FFI jobber forskere med forskjellige plattformer som undervannsfarkoster, båter, og luft- og bakkefartøy, og mye av teknologien er felles. 

– Vi samarbeider om teknologien, men deler softwaren i ulike moduler. Noen deler fungerer for droner, mens andre fungerer for båter.  

Else-Line trives med å være del av et stort og solid fagmiljø. 

– Da får vi mange innspill fra ulike hold. Og så samarbeider vi veldig godt. Jeg liker å jobbe alene, men jeg foretrekker å jobbe sammen i grupper på denne måten. 

Else-Line forsikrer også om at man kan jobbe mye selvstendig i FFI om man ønsker det, men forskerne blir oppfordret til å samarbeide. 

Programmering gir jobb

Else-Line forteller at mye av jobben hennes består av programmering, og da hovedsakelig i programmeringsspråket C++ og litt i Python.

Sammen med læring av algoritmer, konkluderer hun med at dette er noe av det viktigste og mest nyttige hun lærte i tiden som student. 

– Programmeringskompetanse åpner muligheter for å få mange forskjellige jobber. Mange jeg studerte med har fått jobber i konsulentselskaper som systemutviklere, på grunn av programmeringsbakgrunnen. Oljeindustrien er også på vei opp igjen, og her er det nok mange jobber for folk som kan programmere. Programmeringskompetanse er noe folk virkelig trenger i dag, så jeg følte meg egentlig ganske trygg på å få jobb, sier hun og smiler. 

Mange muligheter i FFI

Hos FFI kan du søke om du har erfaring fra før, men også om du er nyutdannet. De jobber med forsvarssystemer, totalforsvar, innovasjon og industriutvikling, strategiske analyser og fellessystemer. 

Det er også gode muligheter for å jobbe i utlandet om man jobber for FFI. De ansatte blir oppfordret til å jobbe et halvt til ett år ute.

– Jeg har foreløpig ikke utvekslet mens jeg har jobbet her, men jeg utvekslet to ganger mens jeg studerte. Da var jeg i Tyskland og i Australia, og jeg syntes det var helt fantastisk. Hos FFI er det gode muligheter for utveksling til andre land. Jeg kjenner noen som har utvekslet til USA og til Italia for eksempel. Hvis jeg skulle valgt noe akkurat her og nå, så tenker jeg kanskje USA eller England kunne vært spennende, eller noe som er veldig forskjellig fra Norge. Jeg synes det er viktig med utveksling, både for det faglige, men kanskje spesielt for det sosiale og for å få innblikk i andre lands kulturer. 

– Tror du utvekslingen har påvirket jobbsøkingen?
– Det aner jeg ikke, sier hun og ler. – Men på intervjuer så har de ofte sagt at utveksling er veldig positivt.

Else-Line Ruud

Alder: 30

Yrke: Forsker

Arbeidssted: Forsvarets forskningsinstitutt, FFI

Utdanning ved UiO: Informatikk: Robotikk og intelligente systemer, bachelor og master

Kommer fra: Spydeberg

Les flere karriereintervjuer med realister fra UiO

Av Eirin Bruholt
Publisert 24. juni 2019 10:30 - Sist endret 23. juli 2021 13:37