Synne Myhre Jensen ønsket en jobb hvor hun kunne bidra til det grønne skiftet. Det får hun i det norske selskapet Hystar, som jobber med grønt hydrogen. Her har hun god bruk for kjemikunnskapene hun opparbeidet seg gjennom studietiden.
– Jeg jobber med salg av elektrolysører, som er det man trenger for å lage grønt hydrogen, forklarer hun.
Elektrolysørene danner hydrogen ved bruk av fornybar kraft, for eksempel fra sol eller vind, og vann. Elektrolyse er den kjemiske prosessen hvor vannmolekylet splittes i to, og man får dannet gassene hydrogen og oksygen.
Man ønsker å lage hydrogen fordi det senere kan brukes som brennstoff eller inn mot industrielle prosesser og erstatte naturgass og kull som ofte brukes i dag.
– Stålindustrien står for 7 prosent av verdens klimagassutslipp. Bytter man fra fossilt brensel til grønt hydrogen vil man kunne redusere utslippet med opp til 95 prosent.
– Også kunstgjødselindustrien kan bremse utslippene når de lager ammoniakk, ved å bruke grønt hydrogen, istedenfor hydrogen laget av naturgass som brukes i dag, forteller Synne.
Nødvendig med faglig kompetanse
Kundene til Synne kan være fra stålindustrien, energiselskaper eller kunstgjødselprodusenter. Stillingstittelen «Applications engineer» reflekterer nemlig de mange bruksområdene til hydrogenet.
– En passende oversettelse ville kanskje vært forretningsutvikler, forklarer hun.
– En typisk arbeidshverdag går ut på å finne nye prosjekter og følge opp prosjektene vi allerede er involvert i, i form av kundemøter, behandling av dokumentasjon, deltakelse i anbudsprosesser, forhandlinger og å få innspill av ingeniørene i produktavdelingen.
Selv om Synne primært driver med salg, er bakgrunnen hennes i kjemi essensiell. Det er hennes jobb å finne løsninger tilpasset kundens spesifikke bruk av hydrogen, og de store bedriftene ønsker å snakke med noen med høy faglig kompetanse.
– Jeg må forstå vår teknologi helt fra hva som skjer i vår elektrolysør på nanonivå til det overordnede kundeperspektivet for å kunne formidle på en god måte og finne de riktige løsningene.
Kan jevne ut strømprisene
– Et problem med fornybar energi, som ofte kommer fra sol og vind, er at det ikke alltid blåser så mye, eller er sol. Da vil man jo slite på en dag som i dag, sier hun og nikker mot vinduet hvor store regndråper slår mot asfalten.
Man trenger altså en måte å lagre energien på, fortsetter hun. – Derfor er mange av kundene våre energiselskaper.
For å lagre energi brukes ofte batterier, men Synne kan fortelle at hydrogen kan egne seg enda bedre. Den kan oppbevares på beholdere uten at den taper seg i samme grad som batterier.
– Når en så ønsker å bruke hydrogenet kan en kjøre prosessen motsatt vei ved å bruke en brenselcelle til å la hydrogengassen reagere med oksygen. Da får man dannet vann og strøm uten noen andre utslipp, forklarer hun.
Hun legger til at systemet kan bidra til å jevne ut strømprisene ved at man får en mer konstant strømkilde.
Grønt hydrogen har blitt mer tilgjengelig
Det er dyrt å produsere grønt hydrogen, men endringer i det politiske landskapet har ført til større fokus på klimavennlige løsninger. Derfor har det kommet store støttepakker til den grønne industrien. Samtidig har teknologiske fremskritt gjort at en kan produsere grønt hydrogen med lavere energibruk enn før.
Hun opplyser meg om at en såkalt gigawattfabrikk er under planlegging, noe som også vil redusere produksjonskostnadene for elektrolysørene.
– Vår gigawattfabrikk er en storskala, fullautomatisert fabrikk som kan produsere mange tusen enheter av vår elektrolysør hvert år.
Selv om det er flere bedrifter som tilbyr elektrolysører og på den måten konkurrerer med Hystar, ser ikke Synne nødvendigvis på det som negativt.
– Det viktigste er suksessfulle prosjekter med bruk av grønt hydrogen. Et godt prosjekt utført av noen andre i bransjen, skaper mer tillit til hele den grønne industrien og hjelper hele bransjen med å skalere opp.
– For å nå klimamålene for 2030 vil det kreve 850 GW med elektrolysørkapasitet installert. Per i dag er det svært langt unna hva alle elektrolysørprodusenter til sammen er i stand til å levere.
Stort voksende arbeidmarked
Grønt hydrogen er kanskje ikke noe som snakkes om i like stor grad som kanskje utbygging av vindkraft og batterier, derfor mener Synne at det er viktig å spre informasjon og at universitetene også kan ta en del i å utvikle denne kompetansen.
– Grønt hydrogen vil bli stort, og da vil høy kompetanse innen feltet være viktig.
Videre påpeker hun at det vil komme kjempemuligheter i form av antall arbeidsplasser. Da hun startet i Hystar for ett år siden var de bare 15 ansatte. Nå er de allerede oppe i 60 og vil nå 80 i løpet av 2024, og Hystar utgjør kun ett av mange ledd i hydrogen-verdikjeden.
– Bruken av grønt hydrogen kommer til vokse stort. Det er alle enige om. Og da trenger man folk med høy naturligvitenskapelig kompetanse og interesse.
Finn din naturvitenskapelige superkraft
Når hun ser tilbake på tiden på kjemisk institutt er det flere ting som trekkes frem som essensielle for å lykkes i bransjen.
– En utdanning er ofte spesifikk, men det meste har vist seg å være veldig overførbart. Det viktigste man lærer i utdanningen er jo det å lære!
Hun understreker at faktakunnskaper ikke alltid er det eneste som bør stå i sentrum under utdanningen. Ferdigheter, samarbeidsevner og kommunikasjonsevner er vel så viktig, noe som ofte kan bli litt glemt, fortsetter hun.
– Sånn som labrapporter, som jeg syns var kjedelig og umotiverende, lærer man så mye av! Å trene på skriveferdigheter, struktur og muligheten for å utvikle seg basert på konkrete tilbakemeldinger er en viktig mulighet å bruke for senere arbeidsliv. Det kunne jeg ønske jeg var mer bevisst på underveis.
Som et tips til kommende studenter sier Synne at de må bli bevisste på sine egne superkrefter.
– Alle har superkrefter! Vær klar over dem, og dyrk dem. Da vil muligheter dukke opp.
Synne Myhre Jensen
Yrke: “Applications engineer” hos Hystar
Alder: 29
Bachelorutdanning ved UiO:
Kjemi og biokjemi, med studieretningen Kjemi
Masterutdanning ved UiO: Kjemi, med studieretningen Fysikalsk Kjemi, som nå heter Teoretisk og fysikalsk kjemi.
Fullført grad: 2019