Sverre studerte ved et av verdens beste universiteter

Cambridge-universitetet i England er et av verdens aller fremste universiteter. Her tilbrakte UiO-studenten Sverre Løyland et helt studieår på utveksling. At UiO og Kjemisk institutt gir studentene sine en slik mulighet, synes han er verdifullt. 

– Jeg visste om muligheten allerede før jeg begynte å studere, og det var med på å bidra til at jeg valgte kjemistudiet ved UiO, smiler den blide og energiske kjemikeren skrått. Oppholdet var imidlertid ingen dans på roser:

– Etter et helt studieår hadde jeg fire eksamener på en uke; én for hvert av de tre trimestrene jeg hadde studert i Cambridge, og én for alt jeg hadde studert gjennom hele året. Du får bare én eneste karakter per år. Det er ganske nådeløst.

Gikk i pluss etter kostbart studieår

Sverre har nylig levert sin masteroppgave i fysikalsk kjemi ved UiO. Han har enda ikke forsvart oppgaven sin når vi snakker sammen, men virker rolig og avslappet når han forteller om studieåret sitt ved et av verdens aller mest prestisjefylte universiteter.

– Det er en utrolig gunstig avtale UiO har. Omtrent én kjemistudent får årlig dra på et års utveksling til Cambridge. Et sånt år er ellers spinndyrt, men gjennom UiO får du hele året gratis. Som Erasmus-student mottar du faktisk penger for å gå der.

Masterstudiet i kjemi fikk toppkarakterer av studentene

Storbritannia er et av de dyreste landene du kan studere i. Særlig når du er norsk. Et skoleår koster mer enn 140 000 kr, ifølge ANSA.

Selv om det formelle kravet for å benytte seg av avtalen er et B-snitt, samt anbefalingsbrev, må en nok være over middels arbeidsom og motivert for å lykkes som Cambridgestudent:

– Du følges tett opp, men studiene er så tøffe at du også jobber utrolig hardt.

Harde studier tett på professoren

Tross eventyrlige omgivelser, fikk ikke Sverre sett seg om i landet.

– Du må være på campus hver eneste dag i studieåret. Jeg fikk tatt to dagsturer, men det var det. Cambridge by er veldig søt, da. Det er her Harry Potter-filmene er spilt inn, og stemningen er den samme.

Sverre forteller om lange og arbeidsomme dager:

– Etter et par timer med forelesninger, var det vanlig at jeg fikk såkalt supervision. Det vil si at jeg møtte foreleseren eller professoren i faget for en arbeidsøkt sammen med en eller to andre studenter. Du må være godt forberedt, og får også arbeid du skal følge opp selv. Alle gjør det jo veldig bra når de får så tett oppfølging. Det er en utrolig privilegert posisjon å være i. Jeg skjønner at offentlige breddeuniversiteter som UiO ikke kan tilby noe sånt, men jeg følte meg heldig som fikk oppleve det der.

Utvalget av kurs var litt annerledes enn ved UiO. Som student ved Cambridge har du tre-fire fag av gangen, og fagene er noe mer spesialiserte enn her hjemme.

– Men et lab-fag jeg hadde, passet ikke helt med den teoretiske tilnærmingen jeg har til mye av det andre arbeidet jeg driver med. Lab-kursene var ikke koblet sammen med de andre fagene jeg hadde, men krevde lange dager der jeg gjennom hele dagen kom og gikk fra laben før oppgaven min var løst.

Orkester og frisbee

Tross intense studier tok Sverre seg tid til å være sosial.

– Ja, det må man jo – ellers blir man jo helt gal, ler han med hodet på skakke. Oslogutten tok med seg trommespillingen sin til et stort lokalt korps, og fikk prøve seg i en idrett han hadde vært nysgjerrig på fra før, nemlig ultimate frisbee. 

– Det er en lagidrett som er som en blanding mellom frisbee og amerikansk fotball, men uten kroppskontakt. Det var kjempegøy, så da jeg kom hjem igjen begynte jeg å spille det i OSI, og nå er jeg president i OSI Ultimate, smiler han, og ønsker nye medlemmer velkommen til å prøve seg. 

Smart med fire år i Oslo og ett i Cambridge

Muligheten til å studere ved Cambridge var ikke ny for Sverre. Han visste om den allerede da han gikk på videregående. Kjemilæreren hans, Kristian Vestli, var selv den aller første som benyttet seg av utvekslingsavtalen den gangen han var student ved UiO.

– Det var han som overbeviste meg om å begynne på kjemistudiet ved UiO, sier Sverre.

– Flere av klassekameratene mine fra videregående dro rett til Cambridge for å studere der fast. Men jeg er glad jeg fikk muligheten til å ta fire år i Oslo og ett i Cambridge, sier han lurt. – Det er sykt mye jobb å gå der, og det er jo fint å leve litt også.

Manglet fokus på delekultur og psykisk helse

Britenes forebyggende tiltak mot selvmord imponerte ikke Sverre:

– Rett før eksamensperioden stenger alle de høye tårnene i Cambridge. Grunnen er frykten for at studentene skal kaste seg ut fra dem. Hvis UiO skulle ha noe å lære Cambridge, er det å bygge en god delingskultur der studenter hjelper hverandre og støtter hverandre. Det var det ikke så mye av ved mitt college.

Han forteller at han hadde det veldig bra sosialt, men at det ikke var kjemistudenter han hang med på fritiden, og at han ikke opplevde at han studerte sammen med de andre kjemistudentene.

– Ting ligger ikke så godt til rette for at en skal kunne samarbeide med medstudenter. Til og med bibliotekene er stillesoner der en ikke kan sitte og arbeide sammen. Det var ganske annerledes fra hva jeg er vant til fra UiO.

Ved UiO har kjemistudentene et eget studentområde.

– Jeg bodde jo nesten på studentområdet de tre første årene jeg studerte på Blindern. Jeg hadde all maten min der og spiste frokost med de andre kjemistudentene hver dag. På masteren fikk jeg kontorplass, og siden jeg var gruppelærer syntes jeg det var fint å kunne spise sammen med andre masterstudenter, PhD-er og ansatte.

Formelle festligheter i Harry Potter-land

Som Cambridgestudent forutsettes det at du bor på colleget, og du spiser de fleste måltider i kantina.

– Det er ikke særlig billig, men når studieåret starter, må du sette inn ganske mye penger på kantinekontoen din, og hvis du ikke bruker dem, forsvinner de. Sverre savnet også å vaske sitt eget rom, men satte pris på andre sider ved internatlivet:

– Det som var stas, var at det ukentlig var store, formelle middager med nydelig mat og flott pyntet lokale. Da måtte vi ha dress og fine kjoler. Det likte jeg godt. Og kappen! Den er helt Harry Potter. Den har jeg tatt med hjem.
 

Les flere karriereintervjuer med realister fra UiO