Forsker på politi, vektere og natteravner

Da Institutt for kriminologi og rettssosiologi utlyste en åpen stipendiatstilling, var det midt i blinken for Marina Hiller Foshaugen. Hun ønsket å forske videre på den sosiale kontrollen som foregår i bybildet.

Bildet kan inneholde: person, nese, hud, smil, skulder.

Stillingen som stipendiat gjorde det mulig for Marina Hiller Foshaugen å forske videre innenfor feltet hun skrev masteravhandlingen om. Nå skriver hun doktorgrad om politi, vektere og natteravnens funksjoner i bybildet. Foto: Silje Inès A. Naranjo, UiO.

Året etter Marina Hiller Foshaugen leverte masteroppgaven om kriminalitetsforebyggende arkitektur, startet hun i stillingen som stipendiat på Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS). Som stipendiat skriver hun doktorgrad om politi, vektere og Natteravners funksjoner i bybildet. 

– Jeg er supertinteressert i prosjektet jeg nå holder på med. Gjennom utdanningsløpet på UiO ble jeg mer og mer nysgjerrig på uutforskede deler av samfunnet. Doktorgradsprosjektet mitt kan forhåpentligvis bidra med ny kunnskap i dette feltet, forteller Marina.

Én stilling – tre oppgaver

Stillingen som stipendiat er tredelt og består av forskning, undervisning og en opplæringsdel på 4 år. Undervisningsdelen består av å holde forelesninger, kurs og seminarer for studenter på bachelor- og masterprogrammene i kriminologi. I tillegg veileder hun studenter som skriver bachelor- eller masteroppgave, og sensurerer eksamensbesvarelser. Opplæringsdelen består av deltakelse på faglig relevante kurs- og seminarer. 

– Den største delen av arbeidstiden går imidlertid til forskning, arbeid og formidling av eget prosjekt. Jeg har jobbet med prosjektet mitt siden 2020, hvor jeg ser nærmere på likheter og forskjeller mellom offentlig, privat og frivillig polisiær virksomhet. I tillegg ser jeg også på aktørenes bidrag til kriminalitetsforebygging, forteller Marina. 

I praksis betyr det at Marina bruker tid på litteraturgjennomganger, datainnsamling, artikkelskriving, og hun holder presentasjoner. Fordi prosjektet handler om kriminalitetsforebygging i bybildet, har Marina intervjuet informanter i de ulike organisasjonene om deres forståelser av eget arbeid og bidrag. Hun har også vært ute i feltet for å se nærmere på hva politi, vektere og Natteravner gjør i praksis. 

– Jeg er nå ferdig med feltarbeid, datainnsamling og undervisning, så det som gjenstår er skriving og formidling. Akkurat nå jobber jeg med en artikkel om private og frivillige aktørers rolle som kontrollører i bybildet. Planen fremover er å jobbe videre med å analysere intervjuene og observasjonsmaterialet mitt. Deretter blir det å skrive flere artikler basert på analysene, forteller Marina. 

Interesse for avvik og avviksteorier

Da Marina skulle velge studier, ønsket hun å studere noe hun var interessert i, men ikke hadde så mye kunnskap om fra før. Hun hadde sansen for statistikk, samfunnsfag, og lov og rett. En bachelor i kriminologi ga gode muligheter til å kombinere disse interessene. Deretter la mastergraden i kriminologi grunnlaget for den kunnskapen Marina tok med seg inn i stillingen som stipendiat ved instituttet, og det hun forsker på i dag. 

– Jeg har alltid vært fascinert av det avvikende, og tanken på å lære om avviksteorier ble avgjørende for at valget til slutt falt på kriminologi. Jeg tenkte ikke så mye på hva slags jobb eller karriere jeg ville få ut av det. For meg var det viktig at det var spennende, forteller Marina.

Marina var klar over at hun på et tidspunkt skulle skrive både bachelor- og masteroppgave. Derfor meldte hun seg opp til ulike valgemner for å utforske ulike temaer hun kanskje kunne skrive om. Til slutt fant hun ut at det var teorifagene som appellerte mest. Emnet KRIM2000 – sentrale teoretiske perspektiver ble en favoritt, og har kanskje vært helt avgjørende for Marinas videre karriere.

– Jeg likte det emnet så godt da jeg studerte, og senere har jeg også undervist i emnet for nye studenter. For meg har teorifagene vært den største inspirasjonen til bachelor, master- og doktorgradsprosjektet mitt, forteller Marina.

– Engasjer deg faglig under studietiden

Kriminologifaget gir ikke bare innblikk i ulike perspektiver og forståelser av kriminalitet, kontroll og straff, men bidrar også til verdifull kunnskap om kritisk tenkning, samfunnsvitenskapelige metoder og kunnskapsproduksjon. Marina forteller at hun sitter igjen med både fagspesifikke og mer generelle lærdommer etter kriminologistudiet. 

– Det viktigste jeg har lært er at alle samfunnsvitenskapelige fenomener må forstås i en kontekst. Det ikke finnes et «enkelt» eller «riktig» svar man kan sette to streker under, forteller Marina.

Det er ikke alle som ønsker å forske videre etter å ha gjennomført et masterprogram. Om man ønsker en videre karriere i akademia eller finne en jobb et annet sted, så har Marina følgende oppfordring til alle studenter på kriminologi:

– Engasjer deg faglig under studietiden. Det er lurt å ta initiativ til å arrangere og delta på faglige relevante aktiviteter, og man bør ikke vær redd for å utforske temaer som ikke virker interessante ved første øyekast. Jeg tror at motivasjon og engasjement kan være svært avgjørende i arbeidsmarkedet. Da kan det være nyttig å vise at man har vært faglig aktiv på eget initiativ, forteller Marina.

 

Marina Hiller Foshaugen

Studieprogram: Master i kriminologi
Fullført grad: 2019
Stillingstittel: Stipendiat
Arbeidsgiver: Institutt for kriminologi og rettssosiologi

Publisert 17. nov. 2023 09:36 - Sist endret 20. nov. 2023 14:34