Ville ikke sitte på en lab resten av livet!
-Da jeg skulle velge yrke visste jeg det måtte bli noe med realfag. Jeg liker ikke så godt å skrive, så samfunnsfag og språk var ikke aktuelt. Samtidig ville jeg ikke sitte på en lab resten av livet heller. Det måtte være noe mer!
Å bli lærer hadde vært en mulighet lenge, så da jeg fant lektor- og adjunktprogrammet (forgjengeren til Lektorprogrammet), bestemte jeg meg for å søke der. Mamma er også lærer, og trives veldig godt i yrket. Hun synes det er gøy at jeg blir det også, men det er jo ikke derfor jeg blir det, da. Jeg har lyst til å bli lærer!
Det er viktig å være interessert i fagene sine
- Til nå har vi lært mye fag, altså matte og kjemi for min del. Jeg liker meg faglig, men det er klart at noe jo er bedre enn andre ting. Man må interessere seg for fagene man fordyper seg i. Det er høyt nivå på både matte og kjemi, og vi går fort frem. Jeg synes vi lærer mye, og får et godt grunnlag i det vi skal undervise i.
Foreløpig er det eneste pedagogikkemnet vi har tatt ex.paed, innføringsemne i pedagogikk for LAP-studenter. Der fikk vi et lite inntrykk av hvordan det er å være lærer. Hoveddelen av pedagogikken, praktisk-pedagogisk utdanning (PPU), kommer først senere.
Skolen trenger oss
- Ingen på LAP-realfag er bekymret for ikke å få jobb. De sa på radioen i dag morges at realfagslektorer er en utdøende rase. Og de er jo gamle, de fleste realfagslærere jeg har vært borti. Vi trengs i skolen over hele landet!
Men vi kan jo gjøre andre ting enn å være lærere også, vi lærer jo masse fag. Jeg tror vi har en del andre yrkesmuligheter enn å bli lærer. Sånn sett er vi friere enn de som går på lærerhøgskolen. Men det er nok litt avhengig av mastergraden, om man tar en faglig mastergrad, eller en undervisningsrettet mastergrad (fagdidaktisk). Selv har jeg lyst til å ta en fagdidaktisk mastergrad.