- Jeg visste lenge at jeg ville studere, men jeg hadde ikke helt klart for meg hva. Jeg var på utdanningsmessa på Lillestrøm og snakket med en veldig hyggelig representant for lektor- og adjunktprogrammet(LAP) der. Før jeg hadde hørt om LAP hadde jeg ikke sånn veldig lyst til å bli lærer, men det at det er et eget program, gjorde det mer interessant enn før.
Jeg hadde ikke helt bestemt meg for fag, men fikk vite jeg vite at jeg kunne ta litt forskjellig på LAP. Jeg kunne godt tenke meg å bli lærer, og ville ha mer faglig tyngde enn det man får på lærerhøgskolen.
Det gjelder å skaffe seg et bredt faglig grunnlag
- Det gjelder å kunne mer enn det du skal lære bort. Det gjelder å skaffe seg et bredt grunnlag som skal ligge i bunnen. Nå i høst tar jeg to emner i statsvitenskap. Det er veldig spennende med statsvitenskap, særlig liker jeg internasjonal politikk. Når det gjelder pedagogikk tar man et emne det tredje semesteret, ex.paed, resten kommer det tredje og fjerde året. Ex.paed ga oss et lite innblikk i å være lærere, og vi var i praksis på en videregående skole. Utenom praksis var det forelesning en gang i uka. Det var uvant å skulle lese så mye sjøl, men det var OK.
Man får kontakt med flere miljøer
- Alle LAP-studentene er liksom over alt, og det er både en fordel og ulempe. Vi tar fag sammen med folk fra andre programmer, og dermed får man smake på forskjellige miljøer. Men det fører også til at man risikerer å ikke komme ordentlig inn i miljøene. Jeg trives imidlertid, og har fått noen nye venner.
Vi sikter mot å bli lærere
- Det er ikke gitt at alle vi som går på LAP skal bli lærere, men det er jo det vi sikter mot. Men jeg har sett det slik at det ikke er umulig å bli noe annet heller. Vi lærer jo mye fag som kan brukes til andre ting enn å undervise.